Internasjonalen og lavere skatt

Det er jo et morsomt sammenfall hvert år mellom fristen for å levere selvangivelsen, som var natt til 1. mai, og det at mange på venstresiden har brukt dagens 1. mai feiring til å høre på taler om at skattetrykket må opp, i hvert fall ikke ned, for å øke de offentlige utgiftene..

Nå tror sikkert mange at venstresiden alltid har vært tilhengere av økt skattetrykk, men slik er det det faktisk ikke. Hadde man brukt dagen i dag til å synge Internasjonalens tredje vers og ikke bare et eller to, ville man fått en fin påminnelse om at den gang Internasjonalen ble skrevet mente arbeiderbevegelsen at folk flest betale for mye skatt og ellers fortjente en enklere hverdag, uten å bli plaget av alt for mange statlige lover og regler. Her på bloggen skrev jeg dette på 1. mai 2009 om Internasjonalen og dens budskap:

"I anledning dagen (første mai har vært en offentlig høytidsdag i Norge siden 1947), og som et supplement til dagens trykte programmer, kan det være grunn til å minne om at Internasjonalens tredje vers er slik i den norske oversettelsen:

"I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov."

Dette er Olav Kringens norske oversettelse fra 1904 av den franske originalen (tekst fra 1871, melodi 1888). Fram til den dag i dag er Internasjonalen selve hymnen som går igjen over alt på 1. mai. Men tredje vers er alltid utelatt. Også i den franske originalen handler tredje vers om hvordan vanlige borgere blir lurt av statens lover og tynget av statens skatter, så den norske oversettelsen er ganske korrekt, i motsetning til mange andre versjoner.

Nå kan man vel innvende at det ikke bare er dette verset som høres litt rart ut i 2009. Hele sangen er et sammensurium av svartmaling av typen: "opp i som sulten knuget har." og "Som av rovdyr vårt blod er blitt suget". Det må jo følges litt rart å være statsråd i en norsk regjering å synge om at man sulten knuget har og at ens blod er blitt suget av rovdyr. Men disse strofene fra første og femte vers synger man fremdeles.

Og man synger også endetidsprofetien om at: "...til siste kamp der gjøres klar. Alt det gamle vi med jorden jevner, opp slaver nå til frihet frem." Det høres vel kanskje også litt rart ut hvis man deltar deltar i statens fremste maktorganer og synger om forberedelsene til den siste kampen der alt det gamle skal jevnes med jorden."