I hvor sterk politisk utakt er norske journalister med resten av befolkningen? Frank Aarebrot har nettopp laget en ny undersøkelse for Nordiske Mediedager som viser at journalistene har blitt enda et hakk mindre representative når det gjelder hvilke politiske partier de støtter.
Valgresultater og meningsmålinger viser at den norske befolkningen har blitt stadig blåere. Riktignok er det jevnt mellom rødgrønn og borgerlig blokk, men summen av Høyre og FrP har vokst over tid. Ved stortingsvalget i 2013 fikk Høyre og Fremskrittspartiet til sammen rekordhøye 43,1 prosent av stemmene og de siste meningsmålingene viser at oppslutningen om de to partiene er omtrent den samme i dag. Det er også et borgerlig flertall i de fleste meningmålinger for tiden.
Hvordan er så dette sammenlignet med hva journalistene stemmer? Under Nordiske Mediedager i fjor ble det presentert en undersøkelse gjort av Frank Aarebrot som viste hvor fullstendig i utakt norske journalister er med resten av befolkningen. Jeg blogget om denne undersøkelsen her. Den viste at dersom journalistene bestemte ville de fire partiene (H, FrP, V og KrF) som nå har flertall i Stortinget bare fått 25 prosent av stemmene. De rødgrønne pluss MDG og Rødt ville fått 75 prosent. Miljøpartiet alene var større enn Høyre og FrP til sammen, blant norske journalister. Det samme var SV. Ja, mens Høyre og FrP har 43 prosent støtte i befolkningen hadde Høyre 10 prosent og FrP omtrent null prosent blant journalistene, noe som blir omtrent 10 prosent til sammen.
Hvordan har så journalistenes politiske holdninger utviklet seg det siste året? Jo, journalistene har blitt enda rødere enn før, i den forstand at det forsatt er et stort rødgrønt flertall blant journalister, men det er de rødeste partiene som vokser mest. Journalisten skriver at blant norske journalister har SV og Rødt styrket seg sammenlignet med i fjor. SV har 13 prosent, ville fått 24 mandater i "journalistenes storting" og er med det større enn Høyre. Og Rødt ville fått utrolige 12 mandater hvis journalistene bestemte. Fremskrittspartiet ville derimot fått null representanter og KrF én representant. Summen av de fire borgerlige partiene i journalistenes storting ville dermed blitt 43 mandater, mens de fire borgerlige partiene i virkelighetens storting har 96 representanter.
Jeg er ikke overrasket over at journalistene er mye rødere enn befolkningen for øvrig, det merker man jo på spørsmålsstillinger og vinklinger av saker i mediene. Men det overrasker meg litt at journalistene er stadig mer i utakt med befolkningen ellers. Og aller mest overraskende er det at det er så vanskelig å erkjenne at det kan være noen utfordringer knyttet til dette.
Jeg mener at vi er er ganske heldige med mediebildet her i Norge. Vi har en befolkning som er ivrige mediebrukere og våre store medier som når hele befolkningen, både nasjonalt regionalt og lokalt, holder gjennomgående høy kvalitet og er blant annet langt mer opptatt av å dekke politisk stoff og fremme politisk debatt enn det som er vanlig i mange andre land. Det er en god ting i et demokrati.
Men nettopp derfor er litt rart at ikke flere erkjenner at den politiske slagsiden kan ha noen problematiske sider. At man kanskje ikke blir like god til å stille kritiske spørsmål fra flere kanter fordi det er mest naturlig for de fleste som spør å stille spørsmålene fra venstre (Hvorfor brukes dere ikke enda mer penger? Hvorfor lages det ikke nye lover, regler og reguleringer?) og man sjeldnere ser kritiske spørsmål fra høyre (Hva gjør dere for å oppnå større valgfrihet? Kunne andre enn det offentlige løst dette problemet bedre? Er det områder folk løser bedre selv og ikke hører hjemme i politiske handlingsplaner?). Det er mer enn nok i denne undersøkelsen som burde oppmuntre til i hvert fall litt refleksjon.
torsdag 12. mai 2016
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar