Og i flere tilfeller er rådene som kommer ut av en rådgivende folkeavstemning så sprikende eller uklare at politikerne ikke får noe særlig hjelp fra velgerne. Jeg kan nevne fire eksempler som kom ut av mandagens 47 folkeavstemninger der lokalpolitikerne er helt nødt til å trekke konklusjonene om hvor veien går videre selv:
Det første eksempelet er en eventuell kommunesammenslåing på Nedre Romerike. I Skedsmo kommune var det i dag en valgdeltagelse på 17,6 prosent. Når 62 prosent av 18 prosent har stemt nei til sammenslåing med Fet betyr det at bare rundt 10 prosent av befolkningen aktivt har markert seg mot den intensjonsavtalen som er fremforhandlet. I Fet var det litt høyere valgdeltagelse, men et jevnere resultat. Når ikke flere engasjerer seg tenker jeg at de gir uttrykk for at lokalpolitikerne må ta ansvaret de har for å vurdere fremtidens kommunestruktur på Nedre Romerike..
Det andre eksempelet er Evenes kommune i Nordland. Her fikk nei til sammenslåing bare 18,6 prosent oppslutning, mens bare seks stemmer skiller to sammenslåingsalternativer. Det å slå seg sammen med Tjeldsund og Skånland, to små nabokommuner fikk 39,7 prosent, mens et alternativ med Narvik fikk 38,9 prosent. Begge partneralternativer har sagt ja til å slå seg sammen med Evenes. Jeg er sikker på at kommunestyret tar ansvaret for å gå videre med det av de to alternativene de mener er best for løse kommunens langsiktige utfordringer.
Tredje eksempel er Eid og Gloppen i Sogn og Fjordane. Det ble ja i Eid, med 56 prosent, men et knepent nei i Gloppen med 50,8 prosent. Her har Eid-ordfører Alfred Bjørlo sagt allerede i kveld at han innkaller kommunestyret på torsdag for å diskutere hvilke muligheter som ligger.der. Gloppen må bestemme seg for hva de gjør og Eid må se etter andre alternativer dersom Gloppen ikke vil gå videre. Han sier til Fjordabladet
"Dersom det blir nei i Gloppen, må politikarane i Eid bestemme seg for kva ein vil gjere vidare. Eid-ordførar Alfred Bjørlo meiner at det i ein slik situasjon vil vere naturleg å ta kontakt med nabokommunane Vågsøy, Selje, Hornindal og Stryn og det kan også bli aktuelt å samtale med Volda."
Fjerde eksempel er Ørland og Bjugn som nå har vært igjennom sin andre folkeavstemning på to år. Sett utenfra virker det litt rart, men det som har skjedd er at det i februar 2014 stoppet opp fordi 63 prosent i Ørland sa ja, mens 64 prosent i Bjugn sa nei. Denne gangen var det motsatt. 65 prosent i Ørland sa nei, mens 70 prosent i Bjugn sa ja. Det kan jo tyde på at det er mer praktiske enn prinsipielle forhold som avgjør hva folk har vært opptatt av. Når begge kommuner nå har sagt ja en gang og nei en gang må vi vel kunne si at resultatet er uavgjort, i ordets rette forstand. Da kan det sikkert være lurt at kommunepolitikerne tar det videre.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar