Men hva og hvor er egentlig dette politiske sentrum? Hvor ligger valgkretsene der sentrumsvelgerne avgjør og hva kjennetegner kretsene, rent bortsett fra at det er få stemmer som må flyttes for å vinne dem? Og hvordan påvirkes de av årets litt spesielle situasjon der flere partier har blitt mellomstore og utfordrer topartisystemet? Her blir ting litt mer komplisert. Derfor er det nyttig at The Economist i forrige uke hadde en interessant gjennomgang og en gruppering av 100 såkalte "marginale valgkretser" i fire ulike hovedkategorier.
Disse hovedkategoriene av kretstyper, der valgkretsene i dag i all hovedsak holdes av regjeringspartiene, er svært ulike geografisk, sosialt og økonomisk. Men alle har noe ved seg som forklarer hvorfor de er i spill. The Economist skriver om dem at:
"Whether Mr Cameron keeps the keys to 10 Downing Street thus depends on what happens in the 100 marginal Conservative and Liberal Democrat seats that Labour wants to grab. If Labour takes more than about 40, Mr Miliband will probably become prime minister. If not, Mr Cameron will survive. Those constituencies, in short, will decide the election. The seats in question include some of the wealthiest parts of Britain and some of the poorest; some of Britain’s most ethnically diverse areas and some of its most white. They can be roughly divided into four sorts (see map). All illustrate the Conservatives’ local difficulties."
Første kategori er landlige og velstående områder i nord-England og Wales, kretser som sosialt og økonomisk er typiske konservative og ville være klart konservative om de lå et annet sted i landet, men der omstilling og avindustrialisering i på 80-tallet gjør at de konservative fortsatt sliter litt med et "image-problem"
Andre kategori er velstående områder der man møter en annen variant av problemer med "brandingen". Dette er urbane og liberale byområder i sør, gjerne byer med mange studenter og ofte, i motsetning til første kategori, områder med et etnisk og sosialt mangfold. Noen steder har liberaldemokratene stått uvanlig sterkt, men regjeringsansvar har medført slitasje. Dette gir Labour en høyst reell sjanse i det som i mange kretser er en treveis konkurranse.
Tredje kategori befinner seg i en helt annen ende av den økonomiske og sosiale skalaen. Dette er gamle industribyer, samt noen fiskehavner, i sør og i øst som har opplevd økonomisk tilbakegang. Disse byene ligger som små øyer inne i tradisjonelt sterke konservative områder, man har ofte en historie med et sterkere Labour. Når Labour nå kan vinne noen av disse byene skyldes det en kombinasjon av økonomiske nedgangstider og at dette er noen at UKIPs beste områder. Hva effekten av UKIP egentlig blir er et av valgnattens spenningsmomenter, og da handler det mye om disse kretsene.
Fjerde type valgkrets er forstadsområder i Midlands, en del av England som ikke er helt dominert av et av partiene i utgangspunktet og derfor en veldig interessant slagmark i valgkampen, eller "Britain's Ohio" som The Economist omtaler det. Dette er valgkretser der innbyggerne har begynt å merke at økonomien er blitt bedre og der de konservative egentlig burde klare å vinne noen kretser fra Labour. Å vinne her kan bli viktig hvis de mister velgere i de andre kategoriene, for eksempel urbane velgere i London og andre byer.
Helt sikkert er det i hvert fall at dette valget er mye vanskeligere å spå enn noe valg på svært lenge. Meningsmålingene står i og for seg stille, men forteller om dødt løp mellom de to store partiene med omkring 32-34 prosent hver. Men slik valgsystemet er og med mange mellomstore partier som kan påvirke utfallet på uforutsigbare måter i uvanlig mange kretser denne gangen, blir det en spennende valgnatt på torsdag.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar