mandag 4. mai 2015

En europeisk forvaltning

I slutten av april deltok jeg på et helt seminar om Norges forhold til EUs institusjoner. Det er mer spesielt enn det høres ut, for selv om jeg åpner eller innleder på en god del seminarer og konferanser, tilhører det sjeldenhetene å få bruke flere timer på å sitte og høre på innledninger fra eksperter og diskusjoner mellom departementer og direktorater om hvordan samspiller om europeiske spørsmål til daglig. Min statssekretærkollega Ingvild Næss Stub i UD sammenlignet det med den statsvitenskapelige studietidens nerding i faget OPA - offentlig politikk og administrasjon, men her var ikke bare forskerne til stede, men også selve aktørene bidro.

Anledningen var at KMD og UD sammen hadde invitert til et seminar om fremveksten av en ny europeisk forvaltningspolitikk som kjennetegnes av en gradvis vekst i antall europeiske "byråer", det vil si direktorater og tilsyn som driver med både politikkutvikling og politikktolking på europeisk nivå. Oppsummeringen av seminaret på departementets nettsider beskriver utviklingen slik:

"Omfattende empirisk forskning, blant annet fra ARENA, viser at det gjennom etableringen av byråer, nettverk andre former for nært og omfattende samarbeid mellom Europakommisjonen og nasjonale tilsyn og direktorater vokser frem en europeisk forvaltning, under ledelse av Europakommisjonen. Departementene deltar ofte ikke i dette samarbeidet. Nasjonale tilsyn og direktorater kan på denne måten få «flere hatter», og bli en del av to administrasjoner: den nasjonale og EU. Samarbeidet omfatter i stor grad og på ulike måter regelverks- og policyutvikling, og innebærer at underliggende etater får en mer fremskutt rolle i EØS-arbeidet."

Måten dette samarbeidet har vokst frem på og drives i dag varierer ganske sterkt mellom ulike sektorer og det var innledninger og innlegg fra mange statlige etater som beskrev hvordan blant annet regulering og politikkutvikling innen konkurransepolitikk, legemidler, luftfart og elektronisk kommunikasjon foregår gjennom europeiske byråer og nettverk.

Dette er forvaltningssystemer som fungerer på andre måter enn det tradisjonelle EU-samarbeidet og det utfordrer derfor også EØS samarbeidet. I disse nye strukturene finnes det mange muligheter for norsk påvirkning, særlig på områder der vi har høy faglig kompetanse og bidrar aktivt i nettverk, men denne måten å jobbe kan være utfordrende når den gjelder muligheten til å skaffe politisk forankring og muligheter for involvering i prosessene der det behøves. 

På noen sektorer er det utviklet noen veldig gode arbeidsprosesser som sikrer et bra samspill mellom departement og underliggende etater, slik at informasjon og involvering kommer tidlig. Et av hovedmålene med dette seminaret var å sørge for at de gode eksemplene blir bedre kjent og kan være til inspirasjon for andre, Og at denne diskusjonen kan grunnlaget for et videre samarbeid om disse temaene som kommer til å fortsette å utfordre oss fremover.

Oppdatering 05.05.15 Arena-senter for europaforskning, som leverte meget gode faglige innledninger om det store bildet på dette seminaret, har skrevet om det på sine nettsider.