lørdag 9. mai 2015

Folk flytter ikke hit fordi det er pent

Redaktør Kristian Skullerud i avisen GD - Gudbrandsdølen Dagningen, dagsavisen for Lillehammer og Gudbrandsdalen, hadde fredag en bra kommentar om tilflytting, fraflytting og lokalpolitikere. Han åpner med å slå fast noe som egentlig er åpenbart, men ofte blir glemt, at det er mange flotte ting ved norske lokalsamfunn som likevel ikke er viktige nok til å avgjøre hvor folk velger å bo:

"Ingen flytter til Gudbrandsdalen fordi det er pent her. Eller fordi det er godt skiføre. Eller fordi det er et blomstrende kulturliv. Eller fordi vi har høye fjell og gamle tømmerhus. Eller blide ordførere..."

Og slår fast at det som virkelig betyr noe for attraktiviteten til et lokalsamfunn er interessante fagmiljøer og arbeidsplasser, ikke minst i privat sektor, der unge mennesker med utdanning opplever at de kan både både lære, utvikle seg og bidra:

"Til syvende og sist er det bare en løsning på fraflytting og manglende tilflytting: Flere arbeidsplasser, mer allsidige arbeidsplasser, greit betalte arbeidsplasser og interessante arbeidsplasser. Det er også verdt å legge til flere kompetansekrevende arbeidsplasser."

Poenget hans er ikke at kultur, fritidstilbud, skoler, barnehager og skiløyper er uviktig. Men at det fungerer best når slike tilbud kommer som en konsekvens av at arbeidsliv og næringsliv fungerer og trekker til seg folk. Rekkefølgen er viktig, sier Kristian Skullerud:

"De store kulturbyene rundt i verden – de byene som vi elsker å besøke. Byene med det pulserende kulturlivet, de enestående museene og de praktfulle bygningene har en ting felles: Det var arbeidsplasser og et blomstrende næringsliv som la grunnlaget. Ikke motsatt. (...) De ble verdens viktigste kulturbyer først og fremst takket være næringsutvikling. Det kan virke som våre politikere tenker stikk motsatt av denne helt åpenbare logikken. Får vi nytt kulturhus, får vi ny idrettshall, får vi nye skoler og barnehager, får vi brede skiløyper, får vi asfalt og bredbånd – ja, så kommer nye innbyggere i strie strømmer. Selvfølgelig gjør de ikke det."

Hva betyr dette for norske lokalpolitikere og kommuneorganisasjoner? Først og fremst at de lykkes best når de bruker mest innsats og ressurser på det som betyr mest, er pådrivere for lokal næringsutvikling og ikke drukner helt i de kortsiktige administrative og byråkratiske oppgaver. Eller som GDs redaktør selv trekker frem som spissformulert eksempel på hvordan denne balansegangen kan bli i praksis:

"I Lillehammer sitter en ung kar på sitt kommunale kontor for å drive næringsutvikling. I samme bygg sitter en stor avdeling som skal passe på at du og jeg ikke bygger en halvmeter for høyt eller setter opp for mange flagg. Intet vondt om dem, men det gir et bilde av hvordan vi tenker."

Nå må det vel nevnes at media selv ikke alltid er den store pådriveren for å holde blikket festet på de langsiktige og positive mulighetene, fremfor å bruke tid på de små tingene. Men jeg synes denne kommentaren har noen gode påminnelser om hvor viktig tilrettelegging for et kunnskapsbasert arbeidsliv bør være i lokalpolitikken.