Lokal næringssatsing skal lønne seg

En av nyhetene da regjeringen la frem Kommuneproposisjonen 2016 tirsdag er at det skal innføres et insentiv for kommuner som legger til rette for flere arbeidsplasser i privat sektor. Dette blir av og til omtalt som at en del av selskapsskatten skal tilføres kommunene, men det er egentlig en mer rettferdig og langt smartere ordning. Hvorfor skal jeg komme tilbake til, men først noen ord om kommunenes inntekter generelt.

Skatteinntektene utgjør i dag om lag 40 prosent av kommunenes inntekter, eller 174 milliarder kroner. Resten er rammeoverføringer fra staten. Mens rammeoverføringer er penger som kommer fra et annet sted, er fordelen med skatteinntektene at de synliggjør en lokal kobling mellom innbyggerne som betaler skatt til lokale folkevalgte som vedtar kommunebudsjettene og innbyggerne som mottar velferdstjenestene som kommunestyret finansierer.

Problemet er at det bare er innbyggernes personskatt som i dag går til kommunene. Det gjør at det lønner seg for en kommune å ha rike innbyggere, men ikke å legge til rette for næringslivet som kan betale høy lønn til de rike innbyggerne. Arbeidsplassene kan like gjerne være i nabokommunen. Å legge til rette for næringsliv medfører en del kostnader for en kommune, mens gevinstene i form av flere arbeidsplasser og økte personskatteinntekter kan ende opp hos naboen. For å få et klarere insentiv for lokal næringsutvikling, og en belønning av kommuner som oppnår resultater, ble det slått fast i Sundvolden-plattformen at:

"Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der verdiene er skapt."

Dette er et godt og riktig prinsipp, men det er ikke helt enkelt å få til å fungere på en rettferdig måte i praksis. Det er særlig to problemer, som begge har preget tidligere systemer, med å la kommunene få en andel av selskapsskatten, og som bidro til at tidligere systemer ble avviklet. Det ene problemet er at bedrifter som betaler mye selskapsskatt har en tendens til å være veldig konsentrert, gjerne i noen få store kommuner, samt i noen ytterst få andre kommuner. Det andre problemet er at en omfordeling basert på hvor mange private bedrifter man allerede har i kommunen ikke ville gi noen egentlig insentiveffekt for å fremme ny næringsutvikling. Det ville ført og fremst belønne de som av historiske grunner allerede har mye næringsliv.

I stedet foreslår regjeringen et system der alle kommuner har mulighet til å bli vinnere uansett situasjon i dag, fordi det nye systemet for å belønne verdiskaping a) gjør dagens situasjon til startpunkt og belønner de som legger til rette for ny verdiskaping i kommunen og b) tar utgangspunkt i hvor folk har sitt arbeidssted (der bedriften betaler arbeidsgiveravgift) og ikke hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette omtales slik i kommuneproposisjonen:

"Når verdiskapningen i privat sektor på nytt skal tilbakeføres til kommunene, er departementets vurdering at tidligere modeller har så klare svakheter at de ikke er noe alternativ. Det foreslås i stedet at kommunene får tilført en del av verdiskapningen som skjer lokalt via en indirekte modell basert på lønnssum i privat sektor"

Og videre står det om hvorfor dette er en insentivordning og ikke en omfordeling at:

"Ved å basere den nye inntekten på endring i lønnssum, og ikke på fordelingen av lønnssum, mellom kommunene, oppnår en at alle kommuner med en positiv utvikling, og ikke bare kommuner som i utgangspunktet har det rikeste næringslivet, kan få en andel av den nye inntekten. Dermed vil alle kommuner, både små og store, få et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling, samtidig som verdiskapningen føres tilbake til lokalsamfunnet."

Det smarte og rettferdige med denne nye ordningen er at man ikke kan slå fast på forhånd at en bestemt type kommune vil vinne på sikt. Det er ikke slik at kommune som allerede har mange store private bedrifter eller mye oljeindustri vil vinne. I perioder kan det naturligvis være en fordel, men det kan også gjøre at man kommer dårligere ut i perioder. Men det vi vet er at kommuner som systematisk og over tid lykkes med å legge til rette for mer næringsliv, og prioriterer dette politisk, vil komme bedre ut enn kommuner som ikke er opptatt av privat sysselsetting. Og det er nettopp dette som må være hensikten med en slik belønningsordning.