Skolevalgsresultatene har kommet inn i løpet av kvelden og jeg har sett litt på både trender og enkeltresultater. Det er spennende saker, og ikke minst interessant å måle dette resultatet i forhold til det jeg skrev at man burde se etter for et par dager siden.Jeg ser at NSD som gjennomfører valget sammenligner med 2007-resultatet da det var kommunevalg. Mediene har stort sett justert litt på dette i løpet av kvelden og sammenligner nå med både to og fire år siden (VG, Aftenposten og Dagbladet), mens TV2 og NRK fokuserer (helt riktig etter min mening) på at Høyre vinner og SV taper mest i forhold til Stortingsvalget i 2005. For det er trendene i forhold til forrige stortingsvalg som er det er mest interessant å se på (tabellen er lånt fra NRKs utmerkede nettsider om skolevalget og viser begge deler).
SV er skolevalgets klare taper. De holder riktignok fjerdeplassen og en oppslutning såvidt over ti prosent, men dette er elendig i forhold til glansdagene da SV fikk 23,5 prosent (2001) og 16,6 prosent (2005). Årets oppslutning på 10,4 prosent er den dårligste noen gang.
Arbeiderpartiet er størst, slik jeg tippet på forhånd, men bare såvidt. Oppslutningen har gått opp fra 21,7 prosent for fire år siden til 23,8 prosent nå, et resultat AP bør være veldig fornøyd med. Arbeiderpartiet har faktisk aldri gjort det bedre enn i år, selv ikke i 1997 da de var største parti. Tankekorset er selvsagt at de ikke tar flere av velgerne SV taper, slik at det blir et rødgrønt tap totalt.
Fremskrittspartiet må karakteriseres som en vinner av skolevalget, selv om de (med et tidel) har tapt posisjonen som største parti. Nå ble det 23,7 prosent, for fire år siden ble det 25,2 prosent. En forbausende stabilitet sett i lys av den motvinden FrP får fra alle kanter. Jeg har sett litt på enkeltresultater og har inntrykk av at FrP gjør det svært godt der de har vært sterke fra før, og er det dominerende borgerlige partiet, som i Hordaland, Agderfylkene, Østfold og Møre og Romsdal.
I forhold til stortingsvalget for fire år siden har Høyre gått mest frem. Fra 11,6 prosent til 16,3 prosent. Høyre er for eksempel større enn FrP i Oslo og Vestfold. Er så dette resultatet bra eller dårlig for Høyre? Det er marginalt dårligere i forhold til kommunevalget for to år siden. Men jeg vil tippe at man jubler i Høyres Hus og satser på at denne trenden er noe som kan forsterke seg inn mot selve valgdagen.
Venstre har gjort et middels skolevalg. 6,0 prosent er langt bak de fire største partiene, men med en fremgang på imponerende 2,9 prosent og det beste resultatet siden 1997. KrF er ikke noe ungdomsparti og får 3,7 prosent. Senterpartiet går tilbake fra 7,1 til 5,7 prosent og sliter tungt hos unge som ikke bor i Sogn og Fjordane, Nord Trøndelag eller Finnmark. Rødt er store blant ungdom (4,8 %) sammenlignet med befolkningen ellers, men ikke i nærheten av det som trengs for å få inn mandater.
Jeg skrev sist om at oppslutningen om FrP og Høyre samlet er en viktig indikator og at de helst burde gå fram i forhold til 2005-resultatet. De har gått fram 3 prosentpoeng til 40 prosent samlet. Det er det høyeste på 20 år. Og legger vi til Venstre og KrF er det en samlet borgerlig oppslutning på 49,7 prosent, en fremgang på 5,9 prosentpoeng. De rødgrønne samlet har bare 39,9 prosent. Legger vi trenden i skolevalget til grunn blir det en klar borgerlig valgseier på mandag.
Oppdatering fredag 11.09.2009 kl 15:25: Og så viser det seg at det har skjedd en veldig liten, men viktig endring i tallene som gjør at Arbeiderpartiet ikke ble størst likevel på skolene. FrP har fått 24,0 prosent, Arbeiderpartiet 23,4 prosent. Det melder Dagbladet nå i ettermiddag.
Jeg synes du bommer ved å sammenligne med skolevalget i 2005. Det kan godt være at det var vesensforskjell på stortings- og kommunevalg i skolevalg da du var i debatter for 15-20 år siden (?), men nå er den forskjellen borte.
SvarSlettSkolevalgsdebattene og skolevalget er stort sett det samme uansett om det er stortingsvalg eller kommunevalg. Det er i alle fall min erfaring fra skoldebatter i fire sesonger fra 99-05.
Dermed viser skolevalget for 2009 relativt små utslag i forhold til 2007.
Jeg er ikke helt uenig med deg, Jørund. Poenget mitt er at dersom man skal dra noen konklusjoner i forhold til endringer i 2009 i forhold til stortingsvalget 2005 må man sammenligne med skolevalget 2005. Kommunevalget gikk jo ganske annerledes, særlig på borgerlig side der Høyre og FrP ble jevnstore ved kommunevalget. Man må i hvert fall huske på dette hvis man sammenligner med skolevalget for to år siden.
SvarSlettJeg er for øvrig også klar over at det for SV er en feilkilde i å sammenligne med resultatet for fire år siden. SVs nedtur kom veldig sent i 2005-valgkampen og ble ikke fanget opp av skolevalget. Det gjør at SVs tilbakegang i forhold til skolevalgene i 2005 virker mer dramatisk enn det er. (Men 10 prosent er jo likevel skuffende for SV uansett hva man sammenligner med.)
En eviglang diskusjon om mandater versus stemmetall i skolevalg. Begge ting bør telle, men når en skal kåre vinneren bør en gjøre som her, og se på mandatstørrelsen. Der er FrP størst.
SvarSlettEr ellers litt usikker på hvor viktig det er å sammenligne med 2005 alene. Å legge trenden for 2005, 2007 og 2009 er langt viktigere, slik det nå gjøres.
Men så er spørsmålet hva et "borgerlig" flertall vil bruke dette flertallet til. Det tegner seg opp flere skrekkscenarioer, der Ap kan lene seg tilbake, avvente det pinlige utfallet og samle opp restene.
SvarSlettPå den annen side, det er svært gledelig at de ser så blått ut, tiltross for det endeløse rotet mellom dem som vil utgjøre et eventuelt flertall etter valget.
Personlig foretrekker jeg en ren AP-regjering fremfor noe slikt som Bondevik II, der man agerte borgerlig utad, mens man innførte dobbeltbeskatning (av utbytte), kjønnskvotering, røykelov og barskogsrov. Derfor stemmer jeg DLF.
DN har den beste oppsummeringen på hvorfor vi bør ha et regjeringsbytte:
SvarSletthttp://www.dn.no/valg/article1740355.ece
Anbefales alle å lese!