Fire ting å se etter ved skolevalget 2009

Tirsdag kl 20 offentliggjøres resultatene av skolevalgene som er avholdt de siste to ukene på alle landets videregående skoler. Noen enkeltresultater er kommet ut allerede, men det er først når hele listen kommer vi vet hvilken vei vinden blåser blant de yngste velgerne.

Det blir ofte sagt at skolevalgene er en god indikator på hvordan selve valget blir en uke senere. Det er helt sant. Men det er et par ting man må passe seg for. For det første sier ikke skolevalg så mye om partienes prosentvise oppslutning ved selve valget. Ved skolevalgene kan FrP (2005) eller SV (2001) bli landets største parti, noe de naturligvis ikke blir i befolkningen som helhet. Det er endringene fra forrige gang for hvert enkelt parti som er det mest interessante ved skolevalg.

Og for det andre gjennomføres skolevalgene noen uker før selve valget, så de kan bomme på trender som slår til helt på slutten av valgkampen. I 2005 fanget ikke skolevalgene opp Venstres sluttspurt og de undervurderte også SVs sterke tilbakegang ved selve valget. SV var utsatt for dette også i 1993 da de ble størst ved skolevalget, men gjorde et elendig valg, og med motsatt fortegn i 1989 da valgresultatet ble bedre enn skolevalget kunne tyde på.

Hva er det så man skal se etter? Skolevalgene har siden 80-tallet vært et firepartisystem der AP, Høyre, FrP og SV slåss om å være størst. Fremskrittspartiet var størst i 2005, SV var størst i 2001 og AP var størst i 1997. Disse fire partiene får alle godt over 10 prosent på skolene, men rekkefølgen varierer fra gang til gang, og det er ofte ganske jevnt. Beste resultat siden 1989 er FrPs 25,2 prosent i 2005 foran SVs 23,5 prosent i 2001. Derfor er det naturligvis interessant å se hvilket parti som blir størst denne gangen. Det blir ikke SV. Mest sannsynlig blir vel AP størst hvis de holder stillingen og FrP går tilbake fra 2005.

Et annet nøkkelspørsmål er forholdet mellom FrP og Høyre. Høyre var større enn FrP i 2001 og 1993. FrP var større i 1989, 1997 og i 2005. Klart større ved det siste skolevalget. Men kommunevalget for to år siden jevnet ut mye av denne forskjellen. Høyre er i framgang og FrP i tilbakegang i følge meningsmålingene. Sannsynligvis vil også skolevalget fange opp dette, men det er mulig de kommer litt for tidlig til at Høyre kan bli størst i år.

Et tredje interessant spørsmål er summen av stemmer for Høyre og FrP denne gangen. Vil Høyre øke mer enn FrP går tilbake? Summene av Høyre og FrP ved de siste valgene har vært 2005: 36,8 %, 2001: 30,5 %, 1997: 30,1 %, 1993: 25,7 % og 1989: 42,9 %. Stor variasjon med andre ord. Skal skolevalget peke i retning borgerlig valgseier bør summen være minst like høy som i 2005. Hvis Bryne på Jæren er en god temperaturmåler så blir det slik.

Et fjerde og enda mer grunnleggende spørsmål er om firepartisystemet på skolene går mot slutten. Vil et annet parti klare å bryte seg inn i toppen slik Senterpartiet gjorde i EU-valget i 1993 der de fikk 16,5 prosent og kom på tredjeplass rett bak SV og AP. Det partiet som ligger best an til å klare det er Venstre, men jeg tviler på at de kommer over ti prosent. Er det så noen av de fire store som risikerer å falle ut av toppen? SV ligger nok i faresonen etter å ha falt ved hvert skolevalg siden 2001. Kommunevalget i 2007 ga bare 10,8 prosent til SV på skolene. Men på den annen side er SV et parti med langt stekere støtte blant ungdom enn i befolkningen ellers. Tirsdag kl 20 kommer som sagt svaret. Det blir spennende å se.