Koronamotstandens musikk (4): Love Shine a Light

Jeg har så langt i denne spalten konsentrert meg om den spanske sangen "Resistiré" som har blitt et musikalsk samlingspunkt i innsatsen helsetjenesten og andre gjør i kampen mot koronaviruset. Det er nå blitt mange "offisielle" innspillinger av sangen av artister i ulike land, og jeg tror jeg kommer tilbake til noen av disse. Og så er det hundrevis av videoer YouTube-brukere har laget selv der de synger sangen selv, fra karantenelivet, eller bruker den som soundtrack til videoer om det som skjer.

Men i dag må jeg ta en liten avstikker til et annet musikalsk felles bidrag. Ikke fordi jeg tror det blir stående som det viktigste, men den fortjener å bli nevnt. Det gjelder den avlyste Melodi Grand Prix-finalens musikalske dugnad der samtlige deltageres bidrag ble presentert, men ikke stemt over. Men der de også fremførte "Love Shine a Light". Sammen, men fra hvert sitt studio i sitt hjemland ble den innspilt og satt samen som en musikalsk støtte til alle som står i førstelinje i kampen.

Sangen, som vant finalen i 1997, er blant de beste som har vært med noen gang. Så det å lage denne nye versjonen, med selveste Katrina med  på vokal på slutten, er en utmerket måte å gi et musikalsk bidrag til både helsearbeidere og til de som er rammet av sykdommen eller på andre måter.

Koronamotstandens musikk (3): Vi håller ut

I begynnelsen av april kom den spanske nyinnspillingen av sangen "Resisitiré" ut, under navnet "Resistiré 2020". Da hadde den blitt sunget fra balkongene i nedstengte byer i et par uker allerede, og et 30-tall artister fant ut at de ville lage en felles innspilling, fra hver sin hjemmekarantene. Og ideen har spredd seg til flere andre land. I går blogget jeg om den meksikanske utgaven, men også i flere andre land i Latin Amerika har kjente musikere laget lignende innspillinger.

Men sangen har også begynt å spre seg ut de spansktalende delene av verden. Budskapet om å holde sammen og kjempe mot ødeleggelsene coronaviruset har ført med seg, fungerer over alt. Derfor har også Sverige fått sin versjon, der et 30-tall artister har laget en svenskspråklig versjon av "Resistiré". På svensk heter den "Vi håller ut" og ble lansert på 17. mai:

Koronamotstandens musikk (2): Resistiré Mexico

Som jeg skrev om forrige helg her på bloggen, er koronakrisen i ferd med å skape sin egen musikk. Noen har brukt hjemmekarantene til å skrive helt nye sanger og album, andre lager nytolkninger av gamle sanger. Og i noen tilfeller stiller en stor gruppe kjente artister opp, i beste "Do they know it's Christmas" og "We are the wolrd"-tradisjon, og spiller inn en sang sammen..

Akkurat nå må dette foregå uten fysisk kontakt i studio, noe som heldigvis tar seg gjennomføre, men som også gjør at musikkvideoene får et interessant særpreg. Først ute og størst var et 30-tall spanske artister som spilte inn "Resistiré", en sang fra 80-tallet som i Spania har blitt kjenningsmelodien som er sunget fra balkonger og på arbeidsplasser landet rundt. Jeg blogget om og lenket til den her.

I flere andre land ble musikere inspirert av dette, og i midten av april kom det meksikanske svaret. Rundt 30 kjente musikere fra flere plateselskaper har samarbeidet om å spille inn samme sang, men som en hyllest til meksikanske helsearbeidere og andre som står på under krisen for å redde liv og holde viktige samfunnsfunksjoner i gang.

Langt fra flokkimmunitet

I praksis, og i møte med innbyggernes krav om tiltak for å begrense smitten, var det vel aldri noe reelt alternativ. Men et par land, med Sverige som det mest tydelige, men i teorien også UK og Donald Trump en periode, ga sin støtte til tanken om at den beste måten å bekjempe koronaviruset var at befolkningen skulle utvikle immunitet.

Flokkimunitet, eller "herd immunity", handler om at når tilstrekkelig mange har hatt et virus, utviklet antistoffer, så spredningen av seg selv fordi vi slipper opp for både smittespredere og folk som kan smittes.

En logisk og flott ide, dersom den virker, men akkurat det er naturlig nok avhengig at at smitten sprer seg raskt rund til store deler av befolkningen, men uten at så mange blir alvorlig syke og dør at det ikke lar seg gjøre å holde fast på strategien. Da kan de landene som står i det, og aksepterer litt flere smittede, og en del flere dødsfall, likevel bli vinnere til slutt ved at de blir ferdig med koronasmitten tidligere enn andre, og få økonomien i gang igjen. Men landene som har stengt igjen kraftfullt og tidlig fremstår som tapere fordi de må leve med sykdommen og smitteverntiltakene mye lenger, med en vedvarende høy arbeidsledighet.

Hvordan har så strategiene for å oppå flokkimmunitet lyktes så langt? Helt elendig, om vi skal tro forskingen som så langt er gjennomført. New York Times skriver om dette, og konstaterer at det selv i byene i verden som er hardest rammet, og som har svært mange døde, ikke er noen som er i nærhten av å oppnå flokkimmunitet:

"Some countries — notably Sweden, and briefly Britain — have experimented with limited lockdowns in an effort to build up immunity in their populations. But even in these places, recent studies indicate that no more than 7 to 17 percent of people have been infected so far. In New York City, which has had the largest coronavirus outbreak in the United States, around 20 percent of the city’s residents have been infected by the virus as of early May, according to a survey of people in grocery stores and community centers released by the governor’s office."

4000 nye studieplasser er fordelt

Tidligere i mai kom nyheten om at regjeringen forslår hele 4000 nye studieplasser ved universitetene og høyskolene fra høsten. Og ytterligere 1000 plasser i den høyere yrkesutdanningen ved fagskolene.

Og denne uken fordelte kunnskapsdepartementet de nye studieplassene på studiestedet og fagområder. Hele landet er godt representert og hele 27 universiteter og høyskoler er på listen over studiesteder som får flere plasser.

Når det gjelder fagområder er det ikke overraskende noen utdanninger der det er en sterk økning i etterspørselen i arbeidslivet som styrkes spesielt. I Kunnskapsdepartementets egen pressemelding, under overskriften  "Prioriterer helse- og sosialfag, lærerutdanninger og IKT", skriver Kunnskapsdepartementet at:

• Helse- og sosialfag, blant annet medisin, sykepleie og barnevern: om lag 1 100 studieplasser
• Lærerutdanning, blant annet grunnskolelærer, PPU, barnehagelærer: Om lag 550 studieplasser
• Matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT: Om lag 1 500 studieplasser
• Juridiske og økonomisk-administrative fag: Om lag 800 studieplasser
• Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: Om lag 20 studieplasser

Som en ser på denne oversikte er det en solid satsing på informatikk og teknologiske fag som vil bidra godt til den videre digitale omstillingen vi skal gjennomføre i både privat og offentlig sektor fremover.

Ser vi på fordelingen på de ulike universitetene er det NTNU, Norges største universitet, som får flest nye plasser, i alt 464. Deretter følger UiT Norges arktiske universitet med 385 nye plasser, OsloMet med 326 plasser og Universitetet i Oslo med 307 plasser. 15 studiesteder får over 100 nye studenter til høsten. 

Men også en del av de mindre studiestedene får et løft og er begeistret fordi de får får en kraftig relativ økning i antall nye studenter. Et godt eksempel er Design og Arkitekthøyskolen som er tilbyr en svært populær utdanning innenfor design og har arbeidet lenge for å kunne ta imot flere studenter. Fra høsten blir det 30 flere. Det jubler de for på sine hjemmesider, og skriver at:

"Designmetodikk er i dag anerkjent som en vesentlig kompetanse for omstilling og innovasjon i både offentlig og privat sektor og spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Dette åpner for nye muligheter gode nyheter for faget, for skolen, for arbeidslivet og for videre utvikling av fremtidsrettede løsninger."

Abraham Lincolns brev til fru Bixby

Jeg blogget for et par uker siden om videoen "Mourning in America". En knallhard kritikk av president Trumps håndtering av koronakrisen i en video produsert av The Lincoln Project, en gruppe ganske sentrale republikanere som ikke ønsker at Trump skal gjenvelges. De har nå utgitt noen flere valgvideoer. Noen som angiper Trump og noen som angriper sittende senatorer som aktivt støtter Trump, men som sitter på utsatte mandater de risikerer å miste til høsten.

Men mens det meste dette er klassisk negativ valgkamp, er det kommet en ny video som skiller seg ut. Den nevner ikke koronavirus, Trump eller valget til høsten med et eneste ord, men er rett og slett en høytlesning av et brev Abraham Lincoln skrev til Mrs Bixby i november 1864, under den amerikanske borgerkrigen, da han fikk vite at hun hadde mistet fem sønner på slagmarken i kamp for å redde den amerikanske republikken. Lincoln gir i brevet uttrykk for hvor svak og maktesløs han føler seg når han skal prøve å trøste noen som opplever en slik overveldende sorg. Og takker henne for det offeret hun og hennes familie har gitt for friheten.

Har så dette brevet fra Abraham Lincoln noe med dagens politiske situasjon å gjøre? Det er det nok meningen at seerne skal tenke ut selv. Noe som etter min mening gjør denne videoen spesielt god:

Koronakrisens geografi (2)

Da Kina for litt over to uker siden falt ut av topp 10 listen over totale antall smittetilfeller skrev jeg en bloggpost med overskriften "Koronakrisen globaliseres". Der var poenget at mens antall nye smittetilfeller er omtrent null i Kina, og på rask vei nedover i mye av Vest-Europa, foregår den mest urovekkende smitteveksten i dag en del andre steder i Verden, blant annet i Brasil og Russland, og i en mange utviklingsland.

Nå, litt over to uker senere, ser vi hvordan denne endringen er i ferd med å skje. En forandring fra å være en kinesisk og vest-europeisk, og deretter nord-amerikansk pandemi, blant annet fyrt opp av afterski-livet i Alpene, til å bli en global helse-, utdannings- og fattigdomsutfordring. Noen av disse konsekvensene har vi bare sett begynnelsen på.

I tabellen over land med flest smittetilfeller var for to uker siden Russland på 7. plass og Brasil på 9. plass. Men det var jo åpenbart at dette ville endre seg raskt. Nå har Brasil rykket opp på en global andreplass i antall smittede, med mellom 15 000 og 20 000 nye smittetilfeller hver dag og omkring 1000 nye døde daglig, og foreløpig ingen antydning til at denne veksten avtar.

Russland er for øvrig et litt pussig tilfelle når det gjelder tall. De melder hverdag om omkring 10 000 nye smittede, med en forbløffende mangel på svingninger fra dag til dag. Enda mer forbløffende er det at nesten ser ut til å dø av Covid-19 i Russland sammenlignet med andre land. Med ti ganger flere smittede personer enn det er i Sverige skulle man tro at det var minst ti ganger flere døde i Russland. Men det er færre. Russland oppgir å ha 3400 døde, en tidel av dødsfallene i UK og Italia. Enten har de verdens beste helsevesen eller verdens sunneste og friskeste befolkning. Eller begge deler. Så får vi se om det etter hvert kommer frem mer utfyllende informasjon som kan forklare disse tallene.

Det er mange lyspunkter i statistikkene også. Situasjonen i Vest Europa er preget av en betydelig nedgang både i antall smittede personer og i antall nye dødsfall de siste to ukene. De ligger nå på rundt en tidel av situasjonen for to uker siden, og her tidligere vært enda høyere. Tiltakene som er satt i verk har virket, og det ser også ut som den gradvise åpningen går bra. Landene som avviker noe fra dette, og der kurven har flatet ut men ikke snudd like tydelig nedover, er Storbritannia og Sverige, som har hatt en litt annen tilnærming til når og hvordan de har satt inn tiltak.

Men det er også noen dårlige nyheter også, Hvis vi ser litt mer på hvor antall nye smittetilfeller og nye dødsfall er i sterkest vekst ser vi at India, Peru, Chile og Mexico har en sterk vekst. India er et veldig stort land, og pr innbygger er de kanskje ikke blant de hardest rammede enda, men trenden er økende. Peru og Chile er på italiensk og britisk nivå når det gjelder smittede i forhold til innbyggertall, men med mye høyere vekst, og Mexico melder om en veldig høy vekst i antall døde pr dag de siste dagene. Det er også en bekymringsfull utvikling i flere andre land i Latin-Amerika nå.

Et annet område i verden som utmerker seg i statistikkene ved å ha veldig mange smittetilfeller pr innbygger, men av en aller annen grunn relativt få dødsfall så langt, er de såkalte gulf-statene. Stort sett ganske rike land som eksporterer olje og gass, har et godt helsevesen og har testet mange, men som også kjennetegnes ved å ha mange gjestearbeidere. Og oljeavhengigheten bidrar i disse tider til en dobbelt smell for samfunnet der det ikke bare er en helsekrise, men også en eksportkrise. Hvorfor disse landene har så mange smittede, men ikke rapporterer om så mange dødsfall, skal jeg ikke spekulere i. Kanskje er det slik at veldig mye testing gir menge flere smittede og at disse landene derfor er bedre stilt enn veldig mange andre? Uansett er Qatar er i verdenstoppen for antall smittede i forhold til innbyggertall. Og svært høyt der ligger også Bahrain, Kuwait, Emiratene og Saudi Arabia.

Koronamotstandens musikk (1): Resistiré

Som jeg var inne på i karantenemusikkspalten min her på bloggen i går er det ikke nok med gamle spillelister med koronarelevente titler. Kreative mennesker vi lage nye ting. Nye innspillinger av gamle, ofte bortgjemte, perler, eller helt nye sanger. Og som musikken alltid har gjort blir den et samlingspunkt og et soundtrack til viktige hendelser og dramatiske kriser.

Jeg kom plutselig over en svensk innspilling som ble utgitt på 17. mai, "Vi håller ut" (jeg skal komme tilbake til den), med masse kjente svenske artister som synger om å stå sammen holde motet opp i krisen, men oppdaget da at dette er en oversettelse av den spanske sangen "Resistré" som kom ut i april og er et tilsvarende samarbeid mellom kjente spanske artister som oppfordrer til å stå  sammen og gjøre motstand mot koronaviruset. Og som er sunget fra balkonger og på arbeidsplasser over hele Spania de siste ukene. Og sett 33 millioner ganger på YouTube:



Selve sangen er ikke ny, men ble utgitt av musikalduoen Dúo Dinámico i 1988. De de hadde sin egentlige storhetstid som utøvende artister på 60-tallet, men har også komponert Spanias vinnermelodi i Melodi Grand Prix i 1968 da Massiel sang "La, la, la". Duoen gav seg etter hvert, men i forbindelse med utgivelsen av en greatest hits-samling på slutten av 80-tallet skrev også noen nye sanger, der "Resistiré" var en av disse. Sangen var også med i Pedro Almodóvars film "Bind meg, elsk meg!" fra 1990.

Og nå er sangen blitt et soundtrack til den pågående koronakrisen. Jeg har så langt i hvert fall sett en meksikansk utgave og en svensk utgave, som jeg kommer tilbake til, men det kan også være flere. Og det kan helt sikkert også være andre slike musikalske samarbeidsprosjekter jeg bør komme tilbake til i denne nye musikkspalten om musikalsk koronamotstand.

Quarantunes - musikktips (23)

Denne musikkspalten om passende bidrag til livet i karantene og på hjemmekontor må naturligvis gå videre en stund til. Fra å være en slags spilleliste, inspirert av andres spillelister, med gamle sangtitler som passet tematisk til livet med corona, har ukene og månedene hjemme gjort at kreative musikere også har skapt nye musikkvideoer. Noen har skrevet helt ny musikk, mens andre har tatt for seg gamle klassikere og laget korona-tilpassede versjoner.

Et eksempel på den siste varianten er Green Days vokalist Billie Joe Armstrong, som naturtligvis også har sitt eget musikkrom hjemme, som har spilt inn sin versjon av Tiffanys "I Think We're Alone Now", en sang som allerede har vært med i denne spalten. Men det at originalen allerede har vært med kan naturligvis ikke være til hinder for at en god coverversjon også kan være med. Her er Billie Joe sammen med sine to sønner, som begge er musikere:

Norsk mediebarometer 2019

Hvert år siden 2009 har jeg skrevet om Norsk Mediebarometer her på bloggen. Dette er et spennende tema der det har skjedd store endringer i folks seer- og lyttervaner hvert eneste år. Det som har skjedd det siste tiåret må vel kunne kalles en medierevolusjon.

Få næringer har vært så endret av digitaliseringen som medie- og underholdningsindustriene som måles her. Helt nye medieprodukter og distribusjonsteknologier har fått raske gjennombrudd. Det er blitt et betydelig større mangfold i produktspekteret i underholdnings- og medielandskapet, men også en mye større fragmentering der det finnes nisjeprodukter for det meste og der generasjonene har utviklet ganske ulike medievaner.

Norsk Mediebaromenter 2019 er om mulig enda mer dramatisk enn de undersøkelsene som er laget i foregående år. Og det er ikke fordi karantene og hjemmekontor har sjokkdigitalisert Norge. Om det er varige effekter av årets koronatid vi først se det på neste års mediebarometer. Det virkelig oppsiktsvekkende i denne undersøkelsen er at antall daglige TV-seere stupte i 2019. Da jeg skrev om 2009-barometeret for ti år siden var det fortsatt 80 prosent daglige TV-seere i Norge og TV var i motsetning til papiraviser ikke særlig negativt påvirket av at folk var stadig mer på internett. Men så kom nedgangen gradvis. Fra 74 prosent i 2014 og ned til 60 prosent i 2018. Men den siste nedgangen er mye brattere. Bare 48 prosent av befolkningen, under halvparten, ser nå på TV daglig. Det er en så bratt nedtur at jeg lurer litt på om tallene kanskje overdriver litt denne gangen.

Men det går uansett ned, og jeg vil tro at en avgjørende årsak er noe annet som går like raskt opp. 43 prosent av befolkningen ser daglige på "film-og videomedier", mens tilbake i 2009 var dette tallet 13 prosent. Da var det DVDer og harddiskopptagere, mens den kraftige veksten nå handler om strømming av filmer og serier fra Netflix og HBO. Her er det store aldersforskeller. I aldergruppen 16-24 år ser over 65 prosent på slike film og videotjenester daglig. I samme aldersgruppe er det bare 34 prosent som ser vanlig TV en gjennomsnittsdag. Og bare 11 prosent ser NRK 1 og bare 14 prosent TV2 i denne gruppen på en vanlig dag.

Jeg må sin noe om internett også. Sammenligner vi med 2009 er ikke den store nyheten at internett har kommet, 75 prosent brukte faktisk internett daglig dengang også, mot 90 prosent i dag. Den store forskjellen er at vi bruker internett mye mer og til langt flere ting. Og i dag er det i stor grad mobiltelefonen vi bruker til å være på nett hele tiden. I 2009 var bare 7 prosent på nett via mobilen en vanlig dag, i 2019 var det 83 prosent. Også 45 prosent av befolkningen over 67 år er på nett via mobilen en gjennomsnittsdag, mens tallet er nær 100 prosent for de mellom 13 og 50 år.

Hva gjør vi så en gjennomsnittsdag på nett via mobilen? 83 prosent sender meldinger, 74 prosent bruker sosiale medier, 58 prosent sender epost, 35 prosent ser video og 49 prosent hører musikk. Er det noen som snakker i mobiltelefonen? Ja, faktisk gjør 81 prosent det også.

Så er det naturligvis ikke slik at daglig bruk av ulike underholdningstilbud forteller alt om hvilke muligheter vi har. Noen er rett og slett mer ivrige brukere og forbrukere enn andre, som har tilgang men lar være å bruke det de har tilgang til like ofte. Men hvordan er så tilgangen til ulike digitale teknologier og tjenester.

Er det fortatt slik at færre har tilgang til digitale dingser enn tilgang til TV og radio? Nei, det er lenge siden det var slik. I 2019 svarte 82 prosent at de har tilgang til NRK 1 og 78 prosent at de har tilgang til TV2. 72 prosent har DAB-radio. Samtidig er det slik at 98 prosent har tilgang til internett, 92-prosent har tilgang til hjemme PC, 99 prosent har egen mobiltelefon, 95 prosent har smarttelefon, 69 prosent har nettbrett og like mange abonnerer på en strømmefilmtjeneste. Verden er ikke helt som før.

Trump vs Fox News

Som kjent har Donald Trump et nært forhold til TV-kanalen Fox News og foretrekker å gi sine intervjuer og kommentarer der. Nå er ikke alle programlederne i Fox like konsekvente i sin hyllest av Trump, noe han av og til klager på, men flere av de er gjennomført lojale, og skifter til og med standpunkt når presidenten gjør det.

Derfor har det vakt litt oppsikt at Donald Trumps anbefalte selvmedisinering med malariamedisinen hydroksyklorokin har ført til stor splittelse i Fox News. Mens Laura Ingraham i lengre tid har markedsført hydroksylklorokin som en effektiv behandling mot koronavirus til fire millioner TV-seere gikk nyhetsanker Neil Cavuto kraftig ut mot Trums medisinske råd mandag ettermiddag.

I følge New York Times kommenterte han på direkten, etter å akkurat ha sett Trump dele sine medisinske råd på en høyst spesiell pressekonferanse, at:

“That was stunning,” Mr. Cavuto told viewers, going on to cite studies about the potentially fatal effects of hydroxychloroquine on older patients and those with heart conditions. If you are in a risky population here and you are taking this as a preventive treatment to ward off the virus — or in a worst-case scenario, you are dealing with the virus and you are in this vulnerable population — it will kill you,” Mr. Cavuto said. “I cannot stress enough: This will kill you.”

Og Neil Cavuto ser ut til å vite hva han snakker om. Han er har selv en helsehistorikk som gjør at han definitivt er i risikogruppen når det gjelder å bruke medikamenter som ikke er testet godt nok eller har alvorlige bivirkninger. New York Times skriver:

"Mr. Cavuto is himself part of a vulnerable population. He has multiple sclerosis, underwent emergency heart surgery in 2016, and survived Hodgkin’s lymphoma in his 20s. Since the coronavirus outbreak, he has regularly warned viewers about the risks of hydroxychloroquine and, more broadly, the medical danger of a premature end to quarantines."

Trump har brukt Twitter til å over at Fox News er blitt anti-Trump. Og flere av programlederne har slått ring rundt ham og henter inn eksperter og kommentatorer som gir sin støtte til Trumps medisiske råd. Men ikke alle. Helseredaktør Manny Alvarez har kalt Trumps synspunkter svært uansvarlige. Og værmelder Janice Dean har brukt sosiale medier til å advare folk mot å tro at hydroksylklorokin har noen positiv effekt. Det er litt strekk i laget hos Fox News for tiden.

Statsledernes popularitet øker - med noen unntak

En dårlig håndtert krisesituasjon kan få katastrofale følger for den politiske ledelsen i et land. George W. Bush popularitet etter Hurricane Katrina i 2005 og Francois oppslutning etter terrorangrepet i Paris i 2015 er gode eksempler på hvordan det brått kan gå nedoverbakke.

Så langt er inntrykket at koronapandemien hatt den motsatte effekten. Regjeringer, regjeringspartier, men aller mest lederne helt på toppen, ser ut vil å ha styrket sin stilling merkbart. At det i vestlige land er en åpen og kritisk debatt om strategier og tiltak, og massevis av kritikk i media, ser ikke ut til å redusere støtten toppledene har. Heller tvert imot.

Men det er forskjeller mellom land. The Economists nettsider omtaler en veldig interessant undersøkelse av hvor mange som har fått en mer positiv oppfatning av stats- og regjeringssjefer i landet sitt. Det er 10 av de største demokratiske landene i verden som er undersøkt av analysebyrådet Morning Star. De bekrefter inntrykket av at toppledernes popularitet har skutt i været under denne krisen. The Economist skriver:

"Today, voters have rallied round leaders who took covid-19 seriously. The largest bounces are in Australia, Canada and Germany, where death rates have been low among rich Western countries."

I UK og Frankrike har det vært en betydelig mer krevende situasjon med langt flere smittede og døde, og Boris Johnsom og Emmanuel Macron har også hatt en mer humpete popularitetskurve, men også de to er i pluss. Det samme gjelder Indias statsminister Nahendra Modi.

For de fire øvrige lederne er det ingen slik positiv effekt på populariteten, og folks oppfatning av hvordan de har håndtert krisen er nok den mest sannsynlige forklaringen på at det er slik. Den dårligste utviklingen av alle har Brasils president Bolsanaro. The Economist skriver:

"The four leaders who have fared least well stand accused of ineptitude. Japan’s response to the outbreak compares well with most countries’, but not with its Asian neighbours. The presidents of America, Mexico and Brazil have all suggested that fears about covid-19 are overblown."