Flokkimunitet, eller "herd immunity", handler om at når tilstrekkelig mange har hatt et virus, utviklet antistoffer, så spredningen av seg selv fordi vi slipper opp for både smittespredere og folk som kan smittes.
En logisk og flott ide, dersom den virker, men akkurat det er naturlig nok avhengig at at smitten sprer seg raskt rund til store deler av befolkningen, men uten at så mange blir alvorlig syke og dør at det ikke lar seg gjøre å holde fast på strategien. Da kan de landene som står i det, og aksepterer litt flere smittede, og en del flere dødsfall, likevel bli vinnere til slutt ved at de blir ferdig med koronasmitten tidligere enn andre, og få økonomien i gang igjen. Men landene som har stengt igjen kraftfullt og tidlig fremstår som tapere fordi de må leve med sykdommen og smitteverntiltakene mye lenger, med en vedvarende høy arbeidsledighet.
Hvordan har så strategiene for å oppå flokkimmunitet lyktes så langt? Helt elendig, om vi skal tro forskingen som så langt er gjennomført. New York Times skriver om dette, og konstaterer at det selv i byene i verden som er hardest rammet, og som har svært mange døde, ikke er noen som er i nærhten av å oppnå flokkimmunitet:
"Some countries — notably Sweden, and briefly Britain — have experimented with limited lockdowns in an effort to build up immunity in their populations. But even in these places, recent studies indicate that no more than 7 to 17 percent of people have been infected so far. In New York City, which has had the largest coronavirus outbreak in the United States, around 20 percent of the city’s residents have been infected by the virus as of early May, according to a survey of people in grocery stores and community centers released by the governor’s office."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar