Fjernarbeid og kontorfellesskap

Det er mye interessante medieoppslag for tiden om hvordan arbeidslivet er i endring og hvordan vi jobber på nye måter, blant annet ved å ikke nødvendigvis være i samme kontorbygg som de vi jobber sammen med, men kan sitte forskjellige steder og jobbe sammen digitalt.

Dagens Næringsliv skriver denne uken om "Åpner nye kontorfellesskap i distriktene: – Pandemien kan ha satt i gang en folkebevegelse", en artikkel som handler om et norsk oppstartselskap som til etablere kontorfellesskap for ansatte som bor et annet sted der hovedkontoret ligger og vil jobbe derfra, men ikke ønsker å jobbe fra et hjemmekontor, Med et kontorfellesskap, eller en "distriktshub" kan man kombinere det å kobbe desentral med det å ha arbeidskolleger og et sosialt fellesskap.

Jeg tror det er flere grunner til at dette tar av nå. Den digitale teknologien spiller naturligvis en viktig rolle som muliggjører av noe som ikke var like lett å få til rent praktisk i tidligere tider. Pandemien har vist oss at andre måter å jobbe på er fullt mulig. For noen bedrifter er færre folk på kontoret en måte å redusere kostander på. Men kanskje aller viktigst er kampen om de kloke hodene i en tid der knappheten på kvalifisert arbeidskraft vil øke. 

Et tilbud om et kontorfellesskap i noen av Norges byer og tettsteder kan være en viktig måte å beholde ansatte som ønsker å flytte til sitt gamle hjemsted eller dit partneren vil flytte, uten vedkommende må slutte i jobben. Og fordi alle bedrifter ikke kan ha kontor over alt, vil ulike konsepter der en annen aktør tar på seg rollen med å lage noen felles distriktshubber kunne vokse frem. Høyst sannsynlig vil fremoverlente kommuner også være opptatt av å legge til rette for slik samlokalisering hos seg, og for eksempel tilby. mot betaling naturligvis, et sted å arbeide for ansatte i statlige virksomheter som kunne tenke seg å jobbe desentralt og trenger et trivelig kontorsted.

I konkurransen om de kloke hodene vil det selvfølgelig fortsatt være avgjørende at virksomheten kan tilby meningsfylte oppgaver, gode vilkår og et godt arbeidsmiljø. Men i fremtiden er det kanskje ikke nok, Men må i tillegg kunne  tilby et attraktivt og fleksibelt arbeidsfellesskap der man, i hvert fall deler av tiden, kan jobbe sammen med interessante mennesker i andre virksomheter. 

Bleachers: What'd I Do With All This Faith?

Det er på tide med et nytt innslag fra Bleachers, bandet Jack Antonoff, produsenten til blant annet Taylor Swift, Lana del Rey og Lorde, spiller i når han selv fremfører musikk. Jeg har tidligere hatt et klipp har på bloggen fra denne takkonserten i New York der han spilte sangen "Chinatown" sammen med Bruce Springsteen. Denne gangen er det St Vincent som er gjest og sangen er "What'd I Do With All This Faith?"

Ronaldo (CR7) kommer hjem igjen

For en dramatikk. Nyheten om at Cristiano Ronaldo skulle spille for Manchester City var helt uutholdelig. Tenk å ville seg selv så vondt. Og så skjedde det et eller annet utover kvelden fredag, kanskje noen hadde snakket sammen om gamle dager, og så skulle selveste CR7 hjem igjen til Manchester United, for å vinne pokaler. Klubben han spilte i fra 2003 til 2009 og som han selv mener gjorde han til den store stjernen han er blitt. 

Jeg har i flere år trodd at han en gang ville komme tilbake, slik han noen ganger også har antydet, men hadde nesten gitt opp. Og så skjedde det likevel. Og da passer det jo med en god video som oppsummerer forrige gang han spilte i United, der han var en glitrende god, men litt eksentrisk ving, og så, i et helt legendarisk partnerskap med Wayne Rooney, avsluttet med tre seriemesterskap på rad og var helt sentral i en vunnet og en tapt Champions League-finale, før han dro videre til Madrid:

Norge mot vaksinetoppen

VGs oversikt over vaksineringen i verden og i Norge viser  at det vaksineres for fullt i kommunene over hele landet. Alle over 18 år har fått tilbud om første vaksinedose, og vi er i sluttspurten på andre dose. Bare denne uken er en million vaksiner fordelt ut til kommunene. 

Over 70 prosent av befolkningen har nå fått minst en vaksinedose, og nå har over 50 prosent fått to. Det siste tallet vil stige raskt i dagene som kommer. Noe som også vil gjøre at Norge raskt klatrer på rangeringene av hvilke land som har vaksinert flest. Det at vi tok Astrazeneca- og Jansen-vaksinen (som bare krever en dose) ut av det ordinære vaksineprogrammet har gjort at Norge lenge lå litt bak andre europeiske land. Men mange av disse andre ser ut vil å flate ut, vaksineres det for fullt i Norge.

Selv om det har sett ut som andre har ligget langt foran oss når det gjelder antall fullvaksinerte i befolkningen, tror jeg den norske vaksinestrategien har vært klok. Den norske strategien med å fullvaksinere bare de eldste og de mest sårbare først, og detter gi alle over 18 år en vaksinedose før flere ble fullvaksinert, har gjort at det på statistikkene så ut som vi lå langt etter ikke bare Israel, UK og USA, men også bak mange europeiske land. Men dersom omtrent like mange velger å møte opp til andre vaksinedose som til den første, vil vi ligge blant de øverste i verden i vaksinedekning.

VGs vaksineoversikt viser som nevnt at litt over 70 prosent av befolkningen i Norge (dvs alle som bor her og ikke bare de over 18 år) har mottatt minst en vaksinedose. I følge VG leder Malta denne konkurransen med 93 prosent, mens dekningen i Portugal er 84 prosent, Island 81, Spania 77 og Danmark 75, for å nevne noen. Vi ligger ganske jevnt med UK og vi har passert Israels 68 prosent og USAs 61 prosent. 

I skrivende stund legges det planer om å vaksinere alle 16- og 17-åringer, og det er helt sikkert mulig å få opp vaksineandelen blant de mellom 18 og 40 år noen prosentpoeng til. slik at den blir mer lik andelen vaksinerte i aldergruppene over 45 år. Det er ingenting som tyder på noen større vaksinemotstand blant de yngre aldersgruppene i Norge, så når litt færre er vaksinert så langt har det nok mer å gjøre med at vaksinetimen ikke passet enn om at man ikke ønsker vaksine. Så når tilbud og etterspørsel etter hvert finner hverandre vil Norge klatre ytterligere på listene over verdens mest vaksinerte folk.

Smart bruk av stedsdata

Blant mye annet som har foregått de siste ukene, blant annet valgkamp, budsjettkonferanse og Arendalsuke, har Nikolai Astrup også rukket å dele ut noen priser, i form av diplomer. som hedrer innovativ bruk av geografiske data.

Stedsdata er noen av de viktigste dataene vi har. "Alt skjer et sted" het den nasjonale geodatastrategien regjeringen la frem for noen år siden, og det er jo helt riktig. Og derfor er det veldig mange som har interesse av å få tilgang til kartdata, stedsnavn, adressedata og andre geografiske data. Kartverket har de siste årene gjort mye av dette tilgjengelig digitalt og kostnadsfritt.

To gründerbedrifter og en statlig etat ble hedret for innovativ bruk av geodata i sine tjenester. Prisen for beste kommersielle tjeneste gikk til bedriften Fiskher AS som har utviklet en app som forteller fritidsfiskeren hva man kan fiske hvor og hvordan. Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har Fiskher kartlagt hele Norges kyst, merket 44 000 fiskeområder med 17 fiskeslag, og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere.

Prisen for beste løsning som kombinerer data for å få frem ny kunnskap gikk til Vake som har utviklet en tjeneste som gir innsikt i skjult skipstrafikk gjennom storskala analyse av satellittdata. Av ulike grunner forsøker enkelte skip å unngå å bli sporet. Vake lager en løsning som avdekker skjult aktivitet på havene gjennom sammenstilling og analyse av satellittdata. Til dette benyttes algoritmer basert på maskinlæring, og satellittdataene kombineres med andre datakilder.

Mens prisen for beste tiltak i offentlige sektor gikk til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for en løsning som gir automatisk genererte innspill ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplaner. Løsningen gjør eksisterende kunnskap enklere tilgjengelig for kommuner og utbyggere slik at de blir bedre rustet til å ivareta naturfarer og klimatilpasning i planarbeidet. De får en skreddersydd tilbakemelding til hver enkelt plan som summerer opp potensielle farer og utfordringer.

Mer om disse nye tjenestene prisvinnerne ble hedret for finner man på KMDs nettsider.

Politikk for fremtidens industri

For ikke så veldig mange år siden var "industripolitikk" noe jeg tror mange oppfattet som et litt gammeldags begrep. De som brukte ordet mest tok til orde for en defensiv motreaksjon mot at industriproduksjon flyttet til land med lavere kostnadsnivå, som Kina og Vietnam, og ba om at staten på et eller annet vis skulle motvirke globaliseringen gjennom forbud, inngrep, statlige oppkjøp elle andre varianter av proteksjonisme som skulle sikre at ting fortsatte som før.

Mens mange av oss andre beskrev dette som en tilbakeskuende og nostalgisk politikk, med en helt urealistisk stor tro på at staten kan analysere seg frem til og plukke ut industrielle vinnere. Og hevdet gjerne at Norges fremtid i stedet ligger i det kunnskapsintensive, det digitale og det automatiserte - i fremveksten av ulike IT-tjenester, ikke i tradisjonell industri.

Nå, noen år senere, virker denne motsetningen mellom "tradisjonell" arbeidskraftskrevende industrier og "moderne" digitale og kunnskapsintensive næringer ganske oppkonstruert. Den har nok aldri vært særlig sann heller, for Norges såkalte "tradisjonelle" industrier innenfor for eksempel havbruk, metallproduksjon og annen energikrevende produksjon basert på norske energifortrinn har alltid lyktes fordi de ikke har vært særlig tradisjonelle, men tvert imot vært både kunnskapsintensive og teknologiintensive. Det er nettopp i møtet mellom Norges naturlige fortrinn innenfor råvarer og energi, og våre kompetansemessige fortrinn og evne til å ta i bruk ny teknologi, at vi har lyktes aller best.

Og det spennende nå er at nettopp denne koblingen av fortrinn plasserer Norge i en svært gunstig posisjon nå når verden skal inn i "det grønne skiftet" der vi frikobler utslippsvekst fra økonomisk vekst og utnytter den fornybare energien og teknologier for å avkarbonisere energi og materialer og til å bygge nytt og lønnsomt næringsliv basert på det vi kan best. Det er en rekke spennende planer om batterifabrikker, hydrogenproduksjon, datasentre og annen grønn og energikrevende industri, og der Norge har noen viktige konkurransefortrinn når det gjelder både tilgjengelig og ren energi, ledige arealer, en svært god digital infrastruktur, både i form av fiberkabler inn og ut av landet og gode fibernett og mobilnett i landet.

Og ikke minst har vi et høyt tillitsnivå i samfunnet, politisk stabilitet og gode rammebetingelser for næringslivet.  Ikke i form av en hyperaktiv stat som skal overta og fortrenge initiativer fra privat sektor, men myndigheter sentralt og lokalt som legger til rette for dette næringslivet.

Høyre har beskrevet sin politikk for fremtidens industri i form av et sett konkrete løfter til næringslivet om innretningen av rammebetingelsene, og noen nye tiltak. Her står det om sentrale rammevilkår som skattepolitikk og viktigheten av markedsadgang, særlig gjennom EØS-avtalen som sikrer Norge deltagelse i EUs indre marked. Listen med løfter beskriver også  hvordan satsing på nødvendig infrastruktur, både satsingen på samferdsel og den digitale grunnmuren, skal fortsette. 

Og det beskrives hvordan satsing på flere fagarbeidere, styrking av høyere utdanning og, ikke minst, deltagelse i store europeiske forsknings- og innovasjonssatsinger som en helt sentral forutsetning for at norsk næringsliv skal ha de nødvendige rammebetingelsene for å lykkes. Og kanskje aller viktigst for mange når det gjelder konkrete prosjekter er hva myndighetene kan gjøre for å få ned saksbehandlingstid og oppstykkede prosesser der man må forholde seg til mange myndigheter parallelt, og få på plass et "hurtigspor" for nye store industrietableringer,

5,4 millioner mennesker i Norge

Norges befolkning passerte 5,4 millioner i andre kvartal. Men befolkningsveksten i kvartalet var svært lav med en økning på bare 3 400 personer. Fødselstallet var lavt, men litt høyere enn samme kvartal i 2020. Men flere flyttet ut av landet enn inn og den negative nettoinnvandringen bidro til at flere fylker og kommuner enn vanlige hadde en negativ befolkningsutvikling.

Antall fødsler i 2. kvartal i år var 600 høyere enn i samme kvartal i 2020. Fødselsoverskuddet var det høyeste i et andrekvartal siden 2017. Flest fødsler pr innbygger var det i Oslo og Rogaland.

Men det mest spesielle i denne siste befolkningsstatistikken handler om innenlandske flyttinger, Som i flere andre land er det slik at mange flytter ut av de største byene, og i hvert fall ut av de tettest befolkede områdene i de største byene. Men de flytter ikke til de mest avsidesliggende kommune. Veksten kommer i nabokommunene til de største kommunene, der det gjerne er litt bedre plass. SSB skriver:

"Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø hadde alle ein nedgang i folketalet i 2. kvartal. Felles for desse store byane var at det var innanlandske flyttingar som var hovudårsaka til nedgangen. Det var altså fleire som flytta frå enn til fleire av dei største byane.

Det var Oslo som hadde det største flyttetapet i absolutte tal. Flyttestraumane har vore store, med 9 600 innanlandske utflyttingar og 7 500 innflyttingar. Tala for både utflyttingar og innflyttingar er dei høgaste SSB har målt i 2. kvartal så lenge vi har ført kvartalsvis flyttestatistikk, og gir eit innanlandsk flytteunderskot på over 2 000 personar. Sidan 1997 er det berre i 4. kvartal 2020 at det innanlandske flyttetapet til Oslo har vore større. Samstundes hadde nærliggande kommunar som Lørenskog, Lillestrøm og Nordre Follo innanlandsk flytteoverskot i same periode."

Forsterket ekom i 8 kommuner i innlandet

Mandag hadde jeg gleden av å besøke Skarnes og Kongsvinger i Innlandet fylke for å fortelle hvilke kommuner som får ekstra penger til å øke sikkerheten i mobil- og bredbåndsnettene.

Stadig flere tjenester og stadig mer samfunnskritiske data flyttes digitalt. Og vi er stadig mer avhengige av at disse nettene virker når det oppstår en kritiske situasjon oppstår og noen trenger hjelp. Og heldigvis fungerer denne infrastrukturen hver dag, døgnet rund i en normalsituasjon Men den er avhengig av elektrisitet og er også sårbar ekstremvær, flom og andre naturhendelser som det er blitt mer av som et resultat av klimaendringer. 

Derfor investerer vi i tiltak der denne infrastrukturen er mest sårbar og der det trengs bedre reservestrømsløsninger og alternative ruter de digitale signalene kan følge, slik at man ikke blir uten kontakt med omverdenen selv om noe skulle skje. I KMDs pressemelding om saken skriver vi:

"Gjennom programmet Forsterket ekom får åtte kommuner styrket mobilberedskapen ved at det bygges reservestrøm i et sentralt område i kommunen. Bevilgningen vil styrke mobilnettet for alle de tre operatørene Telenor, Telia og ICE. De åtte kommuner som får glede av bevilgningen er:
Sel, Skjåk og Vågå i Nord-Gudbrandsdal Grue, Åsnes, Våler, Nord-Odal og Sør-Odal i Glåmdalen.

Sårbare distrikter som er særlig utsatt for langvarige utfall, blant annet grunnet ekstremvær, blir prioritert. Programmet gir et område i de utvalgte kommunene tiltak som styrker mobilberedskapen, blant annet tre døgn med reservestrøm og styrket oppkobling videre inn i nettene, såkalt transmisjon."

Med de åtte nye kommunene i Innlandet, er det totalt 72 kommuner som vil ha forsterket mobilberedskap i Norge.

Echo and the Bunnymen: The Killing Moon

 Når jeg har omtalt coverversjonen her på bloggen i går, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg også trekker frem originalen. Her er Echo and the Bunnymens originalversjon av "The Killing Moon" fra 1984, her også med den originale musikkvideoen:

Bortgjemte musikalske perler (151)

 Jeg fant dessverre ikke noen versjon med tilhørende video, men dette er såpass bra at det fortjener å bli trukket frem likevel. Sangen er Echo and the Bunnymens "Killing Moon" fra 1984. En av det alternative 80-tallets aller beste sanger. Bandet som tør å spille en coverversjon av sangen er skotske Chvurches. Og dette er riktig bra. Det er definitivt ikke noen kopi. Det høres veldig annerledes ut med Lauren Mayberry på vokal enn med Ian McCulloch, men her er det jo det som er selve poenget:

Hurtigbåter og ferger blir stadig mer elektriske

Hele transportsektoren er i ferd med å bli mindre fossil og mer miljøvennlig. Det gjelder også på sjøen der elektriske hurtigbåter, ferger og andre fartøyer utgjør en stadig større andel.

Og som på land er en helt sentral forutsetning for elektrifiseringen at det er tilgjengelig ladeinfrastruktur på plass, slik at det er minst like praktisk å bruke batterier og elmotor som det er å bruke diesel og forbrenningsmotor. Langs kysten krever det at fergekaiene har ladestrømanlegg. Og ifølge SSB har det vært en svært kraftig vekst de siste årene:

"En kartlegging foretatt av kystverket viser at det i august 2021 var anlagt 61 dedikerte ladeanlegg for elektriske ferjer i Norge, fordelt på 27 ferjesamband. Dette er 46 flere ladeanlegg sammenlignet med samme periode i 2019. Majoriteten av ferjesambandene med dedikerte ladestasjoner ligger på Vestlandet og er tilknyttet fylkesvegnettet. Ifølge Kystverket er det planlagt ytterligere 47 nye ladestasjoner innen utgangen av 2024."

Men så holder det jo ikke at hurtigbåter og ferger i rutetrafikk er elektriske. Utfordringen er å også konvertere så mye som mulig av annet trafikk på sjøen helt eller delvis til fornybar energi. Her er behovene nokså ulike. Mens de mindre båtene kan bruke den ordinære strømforsyningen i havnene, vil større båter ha behov for landstrømanlegg med høyere spenning og effekt. Men også her skjer det en rask utbygging for tiden:

"Kartleggingen foretatt av kystverket viser at det i starten av august 2021 var etablert i alt 177 anlegg for landstrøm med elektrisk spenning på minimum 400 volt ved norske havner. Dette er en økning på 92 prosent sammenlignet med våren 2019. Av disse var 10 anlegg høyspente, 130 lavspente, mens 37 anlegg i kartleggingen hadde ukjent spenningsgrad. Flere av anleggene har kapasitet til å betjene mer enn ett fartøy av gangen og ved enkelte større havner er det installert flere landstrømanlegg for økt kapasitet. Kartet under viser plasseringen av landstrømanleggene og ladeanleggene for ferjer som er med i Kystverkets kartlegging.".

Vaksiner og lotteri - med gevinst

Mens det var kamp om å få vaksiner i vår, er det nå stadig flere steder det kjempes for å ikke bli vaksinert. Med store negative konsekvenser, for helse og økonomi, i samfunn der vaksineringen har stoppet opp. Derfor begynner myndigheter å se etter insentiver som bidrar til at flere skal ta vaksine. Både tradisjonelle, og noen ganske innovative.

Den vanligste varianten av stimulans for å få flere til å la seg vaksinere er av det negative slaget. Man gjør det vanskeligere å ikke være vaksinert, for eksempel ved å stille krav om dokumentasjon på at man er beskyttet når man skal reise eller besøke en konsert eller en fotballkamp. At slike insentiver virker er det ingen tvil om, men kanskje mest i de gruppene der tapet er størst når man ikke får tilgang til noe man gjerne vil gjøre.

En positiv variant av et vaksineinsentiv er å gi noe mer tilbake, for eksempel en økonomisk kompensasjon. Skal alle som vaksineres får penger for dette blir det imidlertid dyrt og man kan i beste fall bare gi et lite beløp til hver innbygger, eller alle i en bestemt målgruppe der vaksineandelen er lav. Men også små beløp kan ha en effekt på.

En langt mer innovativ måte å bruke de samme pengene på er å lage et lotteri med få, men store gevinster. Mekanismen er velkjent nok fra ulike pengespill: Utsikten til at man kan vinne en stor gevinst er enda mer attraktiv enn å være sikret et lite beløp. The Economist skriver om Ohio, en stat i USA, som har valgt å arrangere et lotteri for de som vaksineres, og der den samfunnsøkonomiske gevinsten viser seg å være svært høy sammenlignet med premiepengene som betales ut:

"On May 12th Mike DeWine, the state governor, announced the launch of the Vax-A-Million programme. Between May 26th and June 23rd individuals who received at least one dose of any covid-19 vaccine could opt into a lottery that would reward five with $1m each and five youths aged 12-17 with full scholarships to an Ohio public university of their choice. The initiative cost $5.6m. According to a new study, it averted around $66m in healthcare costs."

Det er to forskere ved University of California i Santa Cruz som har forsket seg frem til dette tallet. En gevinst på 66 millioner dollar er et betydelig beløp. Og tallene viser at dette utelukkende handler om reduserte utgifter for sykehusopphold, ikke mer langsiktige helseutgifter for behandling av "lang covid" eller ulike sosiale ytelser.

"The researchers found that Vax-A-Million increased vaccination rates in Ohio by 1.5%, meaning that an additional 82,000 people received their first jab during the lottery period. The effects of this were seen in the state’s rate of infections and days spent in intensive-care units (ICU) receiving treatment for covid-19, which decreased by 1.3% and 2.6% respectively, compared with the synthetic Ohio. With the average hospital bill of a covid-19 patient in an American ICU clocking in at $13,500 per day, Ohio’s lottery programme managed to avoid $66m in hospital charges. That figure doesn’t include the additional social benefits of averted covid-19 cases, such as fewer people suffering from “long covid” and fewer deaths."

Resultater som dette blir lagt merke til også andre steder og det er i alt 19 stater som har ulike varianter av pengepremier. I følge The Economist er det New Mexico og New York som har tatt i hardest. Der kan man vinne hele 5 millioner dollar hvis man blir vaksinert og vinner i lotteriet.

Høyeste eksport noen gang

Eksporten av varer i juli var den høyeste som noen gang er blitt målt, med 107,5 milliarder kroner. Importen økte også, til 65,2 milliarder kroner, men handelsoverskuddet var likevel 42,2 milliarder kroner, det høyeste siden januar 2014. SSB skriver:

"Statistikken for utenrikshandel med varer viser at eksporten økte med 75,7 prosent fra juli i fjor. Noe av veksten kan forklares med at prisene på råolje og naturgass har tatt seg kraftig opp etter lave nivåer i fjor. I årets julimåned beløp den samlede vareeksporten seg til 107,5 milliarder kroner – det høyest registrerte nivået noensinne målt i løpende kroner. Utførselen av råolje og naturgass utgjorde med 61,4 milliarder kroner i underkant av 60 prosent av eksporten. Ellers stod
fastlandseksporten for 42,6 milliarder kroner."

House of Gucci

 I mars 1995 ble Maurizio Gucci, øverste leder av det berømte motehuset, skutt og drept av en leiemorder på oppdrag fra hans ekskone Patrizia Reggiani. Denne historien fra virkeligheten, eller i hvert fall en historie basert på noen virkelige hendelser, skal det nå bli spillefilm av, "House of Gucci". Både Gucci-familien og Reggiani har sagt at de misliker at filmen kommer.

Og forventningene er allerede skyhøye, også fordi vi på listen over skuespillere finner Lady Gaga og Adam Driver (spiller Kylo Ren i Star Wars) i hovedrollene, men også andre kjente navn som Al Pacino, Jeremy Irons, Jared Leto og Salma Hayek. Ny trailer ble sluppet i uken som gikk. Der fremstår det også som at Blondies "Heart of Glass" har en plass på lydsporet, og da i originalutgaven og ikke i Miley Cyrus ganske ferske coverversjon:

Lorde (og Jack Antonoff): Solar Power

Stjerneskuddet Lorde fra New Zealand tok verden med storm i 2013 da hun som 17-åring ga ut singelen "Royals". Hun har for lengst blitt voksen og kommer nå med sitt tredje studioalbum "Solar Power". Igjen er Jack Antonoff produsent (han produserer for tiden også Taylor Swift og Lana Del Ray, og er også vokalist i superkule The Bleachers). Her er en akustisk "rooftop"-versjon av første singel, som også heter "Solar Power".

The Killers: Runaway Horses

The Killers har nylig sluppet singelen "Dustland", en nyinnspilling av "A Dustland Fairytale" fra 2009, men nå med Bruce Springsteen i en gjesterolle. Men de har også sluppet et nytt album for noen dager siden, "Pressure Machine". Jeg har foreløpig ikke hørt hele, og skal derfor ikke gi noen karakteristikker, men jeg ser at de har vært på Jimmy Kimmel Live med den svært Springsteen-inspirerte "Runaway Horses", der de har med seg Phoebe Bridgers:

Bedre levekår for bier og humler

Også bier og humler skal ha bedre levekår, ifølge en ny tiltaksplan fra regjeringen. Man kunne jo kanskje tenke at dette var en form for spøk, en slags ironisering over at "alle skal med". Det er det ikke. Her er det snakk om en viktig og høyst konkret tiltaksplan for å hindre tap av artsmangfold og hindre at verdens matproduksjonsevne blir svekket av at bestander av pollinerende insekter trues.

Navnet er: "Tiltaksplan for ville pollinerende insekter" og er på 70 sider og inneholder omkring 20 nye og oppdaterte tiltak (og masse fine bilder av blomster og insekter). Jeg skal avholde meg fra å gå igjennom de enkelte tiltakene, det klarer de som er særlig opptatt av temaet å finne frem i selv, men heller sitere litt fra begrunnelsen som gis i strategien for hvorfor dette er et tema som er så viktig at den også trenger et egen regjeringsdokument:

"Insekter som pollinerer planter er viktig for naturen og for menneskers velferd. Mer enn 75 prosent av global matproduksjon er i større eller mindre grad avhengig av pollinering av insekter, og nesten 90 prosent av ville planter drar nytte av å bli pollinert av insekter. Mange bestander av insekter er under press fordi vi bygger ned eller bruker leveområdene deres annerledes enn før. Klimaendringer, plantevernmidler og fremmede arter er andre faktorer som kan påvirke insektene negativt. Norsk rødliste for arter (2015) indikerer at situasjonen for pollinerende insekter i Norge har blitt verre de siste 50 årene. Om lag 25 prosent av ville, pollinerende insektarter er oppført på Norsk rødliste for arter, og 16 prosent er klassifisert som truet."

Grønne datasentre i en datadrevet økonomi

Tirsdag la Linda frem regjeringens nye strategi for å legge til rette for at det bygges flere datasentre i Norge. Det er allerede gode rammebetingelser for dette: kommuner som ønsker investeringer, tilgjengelig areal, kjølig klima, stabile og forutsigbare rammebetingelser og, ikke minst, tilgang på grønn og fornybar energi til en konkurransedyktig pris. De siste årene har også fiberkabelforbindelsene mellom Norge og utlandet blitt flere og bedre.

Ikke alle land i Europa har slike rammebetingelser. Knapphet på arealer til industriutbygging og underskudd på kraft er utfordringer mange steder, og gjør Norge interessant for virksomheter som både ønsker å delta i den fremvoksende dataøkonomien og samtidig er opptatt av å gjøre dette på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Strategien ble langt frem på Hønefoss der AQ Compute er i ferd med å bygge et nytt datasenter. Deres tyske morselskap har i flerr år investert i fornybar energiproduksjon i Norge, men satser nå også på investeringer i datasentervirksomhet som bruker fornybar energi. E24 har et interessant intervju med Carl von Hessen, som forteller hva slags konkurransefortrinn han mener Norge har når det gjelder denne type industri.

Den nye datasenterstrategien forteller om disse norske rammebetingelsene, men gir også en god oppdatering om utviklingen i denne bransjen. Den beskriver blant annet hvordan denne bransjen handler om langt mer enn de virkelig stor "hyperscale" datasentrene selskaper som Google og Facebook bygger for å kunne levere egne tjenester. I tillegg til disse etableringene er det også en sterk vekst i byggingen av "colocation" datasentre som eies og driftes av en dedikert datasenteroperatør, men har mange ulike kunder. Og så har vi også en sterk vekst i såkalte "edge"-datasentre, det vil si mindre datasentre som etableres nær dataene genereres og anvendes, for eksempel hos teleoperatørene som tilbyr datatjenester i mobilnettene.

Her er en lenke til den nye datasenterstrategien.

I en varmere verden blir det økt etterspørsel etter kjøling

Den globale gjennomsnittstemperaturen øker og prognosene forteller oss at klimaet vil fortsette å bli varmere fremover, selv med kraftfulle tiltak for å redusere utslippene. Varmere vær øker etterspørselen etter aircondition i boliger og arbeidsplasser, slik at det er likevel er behagelig å oppholde seg flere steder enn på badestrendene i varme strøk.

Aircondition beslaglegger allerede i dag en stor del av verdens elektrisitet, omkring 10 prosent, men dette vil øke kraftig fremover i følge en det internasjonale energibyrået IEA. The Economist skriver om denne utviklingen i artikkelen "Demand for air conditioning is set to surge by 2050": Der slår de fast at:

"A report in 2018 by the International Energy Agency, a Paris-based energy think-tank, found that AC units and electric fans consumed nearly 10% of global electricity in 2016. Just 8% of the 2.8bn people living in the hottest parts of the world (places where the average daily temperature is higher than 25°C) owned AC units five years ago, but that proportion is expected to increase rapidly. Energy consumption by AC will rise too: the IEA expects it to triple by 2050. This will lead to increased emissions of carbon-dioxide and greenhouse gases such as hydrofluorocarbons, which are used as refrigerants in AC units and can leak into the atmosphere. The United Nations estimates that if hydrofluorocarbons are not phased out, they could cause temperatures to rise by up to an extra 0.4°C by 2100."

The Economist minner også om at kjøleteknologi ikke bare handler om utslipp, men også har par andre og mer samfunnsmessige effekter som kan prege store deler av verden i årene som kommer. Den ene handler om at hete skaper helseutfordringer og tar menneskeliv. Og i følge artikkelen er det så mange som 550 000 i året som kan dø i året i 2050 av helseproblemer knyttet til høye temperaturer, bare i India. 

Men så minner The Economist oss også om at den aller viktigste drivkraften for økt etterspørsel etter aircondition ikke klimaendringer, men at folk har fått bedre råd. Aircondition er dyrt og ikke noe man prioriterer før man har nådd et visst inntektsnivå. Og selv om levestandardsveksten har vært sterk i mange land, og mange er løftet ut av fattigdom, er det også slik at levestandardsveksten har vært ganske ujevnt fordelt i mange av verdens varmeste land. Derfor vil ulik tilgang til kjøling kunne være en ny kilde til økt ulikhet i mange land.

"Combining the model with forecasts of income levels and the climate over the next 30 years, they predicted that the percentage of households with air conditioning across the 16 countries would rise from an average of 35% in 2020 to 55% in 2050. The researchers forecast that rising incomes, not global warming, will account for 85% of the growth.

Finally, the paper analysed AC use by income groups in each of the 16 countries. In some countries, such as China, the gap in AC use between the richest and poorest households is projected to narrow as a larger number of low earners take home over $10,000 a year. But in countries such as Pakistan, Sierra Leone and South Africa, the gap in AC usage is predicted to widen. AC ownership is still rare in those countries. In Pakistan, for instance, 12% of the richest third of households and 0.6% of the poorest third currently have AC. By 2050 those shares are expected to rise to 38% and 5% respectively"

18 837 nye foretak

Nok en indikator på at pilene peker rett vei: I andre kvartal ble det registrert 18 837 nye foretak, 26 prosent flere enn i 2. kvartal 2020. SSB skriver at:

"Årsveksten er den høgaste sidan 2006, og dette heng truleg saman med korona-pandemien. Dels var talet på nye føretak relativt lågt i 2. kvartal 2020, og dels er talet på nye føretak no særleg høgt, ei utvikling som mellom anna kan skuldast at personar med usikker eller manglande jobb som følgje av korona-pandemien valde å starte for seg sjølv."

Sammenlignet med 2. kvartal i fjor er det registrert hele 30 prosent flere nye aksjeselskap og 23 prosent flere enkeltpersonselskap. Denne forskjellen er interessant. Før pandemien lå antallet nye enkeltpersonforetak gjerne 30 prosent høyere enn antallet nye aksjeselskap, mens det nå er nesten like mange nye aksjeselskap. SSB skriver dette om hvilke bransjer antall nye registreringer er høyest:

"Det var stor auke i nye registreringar innan transport og lagring samanlikna med 2. kvartal i fjor, og nivået er no vesentleg høgare enn før pandemien. Det var òg betydeleg vekst innan overnattings- og serveringsverksemd og undervisning i den same perioden, men då frå eit relativt lågt nivå."

Bortgjemte musikalske perler (150)

 Talking Heads var en del av lydsporet til min egen ungdomstid fra sent 70-tall og inn på 8-tallet, der det etter hvert var et viktig poeng av ting skulle være temmelig alternativt. Med merkelapper som indie og new wave, og senere sjangerbetegnelser som post-punkt, goth og dream-pop. Blant de virkelig store innenfor denne new-wave bølgen far Talking Heads, som senere ble virkelig store på hitlistene. Men som med mye annet var de aller best i starten da de ikke var så kjente.

Og aller mest alternativt var Talking Heads "Psycho Killer" som kom i 1977, helt i starten av karrieren deres, men også med på flere senere samlealbum, livealbum og konsertfilmen "Stop Making Sense". Men her i en annen liveversjon, fra et tysk TV-program i 1980:

Bortgjemte musikalske perler (149)

 Noen ganger blir man overrasket over gjesteopptredener på andres konserter fordi det er så stor kontrast mellom artisten og gjesten. Når det gjelder Bruce Springssteens og the Killers blir man tvert imot overrasket over hvor like de er. Eller, kanskje ikke så veldig overrasket. Det er utvilsomt slik at Bruce Springssteens rockere med temaer fra det virkeligheten og hverdagen har vært en viktig inspirasjon for Brandon Flowers i The Killers.

Og her opptrer de sammen, men Bruce Springsteen som gjestevokalist i en helt ny utgivelse av the Killers sang Dustland som opprinnelig kom i 2008 som "A Dustland Fairytale".  

Optimisme og pessimisme ut av pandemien

Hvor stor tro har vi på at økonomien tar seg opp igjen etter knekken vi har opplevd under pandemien? Hvor optimistiske eller pessimistiske er vi? Og hvordan er situasjonen i ulike land, er noen mer optimistiske enn andre? Det viser seg at det er enorme forskjeller når det gjelder hvor lyst folk ser på tiden som kommer.

Det er World Economic Forum som har laget denne undersøkelsen der 21 500 personer i 29 land er blitt spurt om hvordan de vurderer fremtidsutsiktene for økonomien i landet sitt. Ser vi på det globale landgjennomsnittet har pessimistene et klart overtak. 39 prosent mener det vil ta over tre år for økonomien å komme opp på gammelt nivå igjen, 35 prosent mener det vil ta 2-3 år. Mens 19 prosent mener det vil ta et år og bare 7 prosent mener at innhentingen allerede har skjedd.

Men forskjellene mellom land er helt enorme. I den ene enden av skalaen finner i Kina, der flertallet mener at vi allerede er tilbake på rett kurs. I den andre enden av skalaen er Russland der 66 mener at det vil at over tre år, mens 25 prosent mener at det vil ta 2-3 år. Ingen andre er i nærheten av Kina når det gjelder å se lyst på fremtiden, men Saudi Arabia, India og USA kommer nærmest av landene som er med i oversikten. I den pessimistiske enden er det flere som er på nesten like lavt nivå som Russland, blant annet Colombia, Sør Afrika og Romania. World Economic Forum skriver:

"Some 56% of Chinese respondents said things were already back to where they should be. That number shoots up to 83% when those who think the recovery will have happened within a year are factored in. In Saudi Arabia too, a majority of people (63%) think the recovery will have happened in a year’s time. There, 25% say the economy has already recovered. Elsewhere, however, optimism is in shorter supply. Of the 29 countries surveyed, Russia, Colombia, South Africa and Romania are the places where the fewest people expect a swift recovery.

In Russia, just 4% of people think the recovery has happened and just 6% more think things will be better in a year. A large majority (66%) expect to have to wait more than three years for the economy to bounce back. Between one half and two-thirds of survey respondents in South Africa, Argentina, Romania, Colombia, Hungary, and Poland say they think economic recovery is more than three years away, following the pandemic."

Ser vi på de europeiske landene som er med i denne undersøkelsen er det også noen interessante forskjeller. Nederland, Tyskland, Sverige og Italia er i den mer optimistiske enden av skalaen (men slett ikke på kinesisk nivå). Mens Spania og Storbritannia er en god del mer reserverte når det gjelder utsiktene til snarlig oppgang.

USA taper terreng i vaksineringsligaen

Både starten på pandemien og fortsettelsen, der holdningen til smitteverntiltak og bruk av munnbind har blitt langt mer politisert enn i andre land, har vært krevende. Men når det gjaldt vaksiner så det endelig ut til at USA skulle vise sin overlegenhet. Slik har det ikke blitt.

USA og USAs forskere og legemiddelindustri har gjort en imponerende innsats når det gjelder en historisk rask utvikling av nye vaksiner. Og helsesektoren i USA sørget for logistikken for å få vaksinene ut til befolkningen. I Europa var vi ganske misunnelige. Er USA som snublet inn i pandemien og rotet med både strategi og kommunikasjon, var plutselig blant de fremste i verden på vaksinering. Og sørget for sikkerhets skyld også for at ingen vaksiner produsert i USA kunne eksporteres til andre.

Dessverre for USA er det ikke tilstrekkelig å kunne utvikle vaksiner i rekordtempo, produsere nok til hele befolkningen og i tillegg få de distribuert ut i alle kriker og kroker av landet. Folk må ønske å bli vansinert også. Og der har det etter hvert sviktet. Som grafene over sier har USA gått fra å være fremst i verden på vaksinering, bare bak Israel, UK og et par andre land i første kvartal, til å være blant de som vaksinerer langsomst akkurat nå. The Economist skriver om dette i artikkelen "America is plummeting down the global vaccination league table", der de blant annet skriver at:

"Mr Biden told his fellow Americans that getting vaccinated was “the most patriotic thing you can do”, but they appear not to be listening. Since the beginning of July vaccination rates in America have fallen markedly. The country has slipped down the global league table for vaccinations, to 28th on August 3rd. America has now given an average of 1.2 doses per person to its population aged 12 and over. But over the past 14 days it has administered on average 2.2 doses per 1,000 people per day, slower than the pace in 112 other countries."

Det betyr at USA nå ligger langt bak Canada når det gjelder vaksinasjonsgraden i befolkningen, men også bak land som Tyskland og Frankrike, som tidligere lå langt bak USA. Og det mest bekymringsfulle nå er at det går så sakte. 112 land har nå et høyere vaksinasjonstempo enn USA. Ikke fordi det mangler vaksiner, men fordi det ikke er nok folk som synes det er viktig nok å ta dem.

Lavere ledighet - høyere etterspørsel etter arbeidskraft

Arbeidsledigheten fortsatte å gå nedover i juli, med 5500 færre totalt i de tre kategoriene helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Nå er juli en litt annerledes måned i arbeidsmarkedet, men for at det skal være sammenlignbart bruker de såkalte sesongjusterte tall. NAV skriver på sine nettsider at:

"Ved utgangen av juli er det registrert 149 300 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 5,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 5 500 færre enn ved utgangen av juni, justert for sesongvariasjonar. (...) 86 800 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av juli, noko som utgjer 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 99 800 personar, eller 3,5 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 49 500 registrert som delvis arbeidslause."

For at arbeidsledigheten skal fortsette nedover blir det viktig at det er etterspørsel etter flere ansatte ute i arbeidsmarkedet. Det må være ledige stillinger. Og NAVs tall tyder på at det for øyeblikket er mange ledige stillinger. NAV skriver om "høy etterspørsel etter arbeidskraft" og at det nå er 29 900 ledige jobber på nettsiden arbeidsplassen.nav.no. Hvordan er dette sammenlignet med tidligere? NAV skriver at tallene deres tidligere har vært litt for lave, men at det likevel er slik at disse nye juli-tallene er svært høye:

"NAV har avdekka at publisert statistikk for ledige stillingar for 2020 er for låg. Vi har derfor valt å fjerne tala for endring frå året før i stillingstabellane. For juli i fjor viser publisert statistikk 19 990 nye stillingar, mens NAV estimerer at det korrekte talet er om lag 23 450 stillingar. Basert på dette estimerer NAV at det i juli 2021 var ei auke på 6 500 stillingar frå i fjor, 325 fleire stillingar per vyrkedag eller 28 prosent fleire per vyrkedag i forhold til i fjor. Den store auka må sjåast i samanheng med at det var få utlyste stillingar i fjor på grunn av Covid19-pandemien."

Kraftig vekst i it-jobber

SSB har en ny statistikk ute der de skriver i overskriften "Kraftig vekst i antallet med IT-jobber" og viser hvordan antall lønnstagere med it-jobber har steget kraftig siden 2015 og langt mer enn veksten i antall lønnstagere generelt. De skriver:

"Mens antallet lønnstakere samlet sett steg med 4,0 prosent fra 2015 til 2020, var oppgangen innen IT-yrker 21,1 prosent. Økningen har særlig vært prosentvis sterk innen helse- og sosialtjenester og finans og forsikring."

Denne kraftige veksten kan umiddelbart kanskje fremstå som litt rart i og næringsstatistikken viser at det de siste årene har vært vekst, men ikke veldig sterk vekst, i næringen "informasjon og kommunikasjon". Poenget er imidlertid, som grafen over viser, at bare litt over halvparten av de it-ansatte jobber i it-bransjen. Den andre halvparten jobber i andre næringer og i offentlige sektor. Og det er her det er sterkest prosentvis vekst. SSB skriver:

"For de med IT-yrker var det klart flest i næringen informasjon og kommunikasjon (44 300 lønnstakere). Med en økning på over 8 700, var det også i denne næringen der antallet med IT-yrker har økt mest i absolutte tall. Informasjon og kommunikasjon omfatter blant annet undernæringen konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi der mange av de med IT-yrker jobber.

Imidlertid jobber også mange i andre næringer, som vist i figur 2, og andre næringer hvor det er mange med IT-yrker er offentlig administrasjon (5 800 lønnstakere), varehandel (5 200 lønnstakere) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (5 000 lønnstakere). Den største prosentvise veksten har kommet i finansierings- og forsikringsvirksomhet og helse- og sosialtjenester, som vist i figur 3. I disse næringene har antallet lønnstakere med IT-yrker økt med henholdsvis 78,5 og 134,6 prosent fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020. Antallet har dermed økt fra 2 000 til 3 580 for finansierings- og forsikringsvirksomhet og fra 940 til 2 220 for helse- og sosialtjenester."

Noe av det som slår meg ned disse  tallene er hvor lave de er, tross veksten, ikke minst i helse- og sosialtjenestene, som er den største sysselsetteren i Norge. Og da er det ikke så rart at mange opplever at det er vanskelig å få tak i nok folk med riktig it-kompetanse. Den utfordringen blir nok ikke mindre i tiden som kommer.