USA og India

Noen uker har The Economist ulike forsider i forskjellige deler av verden. som denne uken der Risi Sunaks planer for satsing på kunstig intelligens er på forsiden i Europa, ambisjoner The Economist ikke er helt sikre på om de skal tro på. Mens det i resten av verden er en forside som handler om at India og USA er i ferd med å bli nye bestevenner, i hvert fall nesten.

Neste uke bli det et toppmøte mellom Joe Biden og Indias statsminister Narendra Modi. Forventningene er skrudd kraftig opp i forkant. Dels handler det om hvor viktig India er i ferd med  å bli. Og dels handler det om at både USA og India historisk har valgt bort det å ha et særlig tett forhold, både av ideologiske og geostrategiske grunner.

Historisk har USA ved viktige korsveier valgt å støtte Pakistan og ikke India, noe som har gjort at India har fremstått som mer Russland-vennlige enn de strengt tatt har vært, ut fra en slags "min fiendes venn er min fiende"-logikk. Og samtidig er India opptatt av at å ikke underkaste seg noe vestlig lederskap. 

Men når India nå ikke lenger bare er verdens største demokrati, men også verdens største land, er det mange gode grunner til å ha et ryddig og godt forhold til både vesten og USA. og en av de viktigste av disse heter Kina. Men det er også andre. The Economist skriver:

"America and its allies should be realistic about where India’s sympathy lies—with its interests, not theirs—and creative in their efforts to find overlaps between the two. That means layering the relationship with common endeavours. The Biden administration’s efforts to accelerate technology transfer to India seem a promising example. By boosting India’s defence industry, America hopes to wean it off dud Russian weapons and provide an affordable new source of arms for other Asian democracies. Other areas of co-operation could include clean energy and tech, where both seek to avoid relying on China."

Smart bruk av stedsdata

Blant mye annet som har foregått de siste ukene, blant annet valgkamp, budsjettkonferanse og Arendalsuke, har Nikolai Astrup også rukket å dele ut noen priser, i form av diplomer. som hedrer innovativ bruk av geografiske data.

Stedsdata er noen av de viktigste dataene vi har. "Alt skjer et sted" het den nasjonale geodatastrategien regjeringen la frem for noen år siden, og det er jo helt riktig. Og derfor er det veldig mange som har interesse av å få tilgang til kartdata, stedsnavn, adressedata og andre geografiske data. Kartverket har de siste årene gjort mye av dette tilgjengelig digitalt og kostnadsfritt.

To gründerbedrifter og en statlig etat ble hedret for innovativ bruk av geodata i sine tjenester. Prisen for beste kommersielle tjeneste gikk til bedriften Fiskher AS som har utviklet en app som forteller fritidsfiskeren hva man kan fiske hvor og hvordan. Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har Fiskher kartlagt hele Norges kyst, merket 44 000 fiskeområder med 17 fiskeslag, og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere.

Prisen for beste løsning som kombinerer data for å få frem ny kunnskap gikk til Vake som har utviklet en tjeneste som gir innsikt i skjult skipstrafikk gjennom storskala analyse av satellittdata. Av ulike grunner forsøker enkelte skip å unngå å bli sporet. Vake lager en løsning som avdekker skjult aktivitet på havene gjennom sammenstilling og analyse av satellittdata. Til dette benyttes algoritmer basert på maskinlæring, og satellittdataene kombineres med andre datakilder.

Mens prisen for beste tiltak i offentlige sektor gikk til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for en løsning som gir automatisk genererte innspill ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplaner. Løsningen gjør eksisterende kunnskap enklere tilgjengelig for kommuner og utbyggere slik at de blir bedre rustet til å ivareta naturfarer og klimatilpasning i planarbeidet. De får en skreddersydd tilbakemelding til hver enkelt plan som summerer opp potensielle farer og utfordringer.

Mer om disse nye tjenestene prisvinnerne ble hedret for finner man på KMDs nettsider.

Spangereidkanalen - og hvordan Lindesnes et øyeblikk ikke var Norges sørligste punkt

Årets sommerferie i familien handlet blant annet å utforske Sørlandet vest for Kristiansand. Inkludert ant landets sørligste punkt, Lindesnes fyr. Det ga også en anledning til å se på den korte kanalen som en liten stund truet med å frata Lindesnes statusen som det sydligste punktet lenger.

Vi bodde på det flotte Lindesnes havhotell ved Båly og Spangereid, som er et det eidet,, eller landbroen som forbinder selve Lindesneshalvøyen til fastlandet. Der mener arkeologer at det tilbake i vikingetiden, kanskje så tidlig som omkring 700 var en kanal som gjorde at skipene kunne seile østfra og inn til Lenesfjorden som ligger vest og nord for halvøyen.

Ideen om å gjenopprette Spangereidkanalen kom opp og planleggingen begynte sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet i Ansgar Gabrielsens ordførerperiode i Lindesnes kommune. Etter hvert kom arbeidet i gang, som et spleiselag mellom stat, fylke, flere kommuner og private gaver, og Spangereidkanalen ble åpnet i juli 2007 av Dronning Sonja. Det er bare 930 meter lang og en seilingshøyde på 4,5 meter, så det er særlig fritidsbåtene som har glede av denne snarveien.

Etter åpningen i juli 2007 oppstod det plutselig en utilsiktet bivirkning av dette flotte prosjektet. Spørsmålet var om Lindesneshalvøya lenger var en halvøy og i stedet var blitt en øy? Da ville ikke Lindesnes fyr være lengst sør på fastlands-Norge, men Odden i Mandal kommune. Statens Kartverk slo offisielt fast at Lindesnes var blitt en øy fordi et var omgitt av saltvann på alle kanter. 

Slikt blir det selvsagt bråk av, og i februar 2008 slo Kartverket fast at de hadde vært for bastante og unyanserte, og gikk tilbake på beslutningen. Lindesneshalvøya er fortsatt fastland, til tross for kanalen. I stedet er det slik på Statens kartverks nettside at man fremhever at når man legger FNs definisjon av fastland til grunn så er Lindesnes fyr Norges sørligste punkt, men det finnes også andre definisjoner:

"Lindesnes i Lindesnes kommune med Nesvarden: 57° 58' 46,2797" nordleg breidde (07° 03' 19,1840" austleg lengde frå Greenwich) er fastlands-Noregs sørlegaste punkt.

I nokre samanhengar vert Lindesneshalvøya vurert som ei øy. Ifølgje FNs definisjon er området ikkje ei øy, sidan Spangereidkanalen er eit menneskeskapt inngrep. Om Lindesnes likevel blir vurdert som ei øy, er Odden på nordsida av Skjernøysundet i same kommune (ca 4 km søraust for Mandal by) sørlegaste fastlandspunkt: 58° 00' 12,5993" nordleg breidde (07° 30' 47,6893" austleg lengde frå Greenwich)."