Kinesiske vaksiner

Pandemien kommer stadig med overraskelser. Mens resten av verden har hatt enorme smittebølger, sykehusinnleggelser og mange dødsfall, har Kina tilsynelatende sluppet unna etter å ha stengt ned vinteren 2020. Men plutselig er det nå Kina som lukkes, langt mer hermetisk og brutalt enn verden ellers, mens stort sett alle tiltak er fjernet i vår del av verden. Hva har skjedd?

Noe handler kanskje om at et autoritært regime nekter å innrømme feil og bytte strategi, men det er nok dessverre en annen og svært urovekkende grunn til at Kina nå ser ut til å bare ha dårlige alternativer å velge mellom. De som nå smittes i Kina blir sykere enn vaksinerte europeere og amerikanere. Det er fordi de kinesiske vaksinene gir langt dårligere beskyttelse etter en og to vaksinedoser, og få kinesere har fått en tredje vaksinedose. The Economist skriver dette om forskjellen:

"A study by the University of Hong Kong has for the first time compared the effectiveness of China’s Sinovac vaccine with the mRNA vaccine developed by BioNTech against the Omicron variant of the virus (made with Pfizer in most countries, and Fusan Pharma in Hong Kong). Both vaccines work: at three doses they were estimated to offer over 90% protection against severe disease and death across all age groups. But without a booster, significant differences between the two vaccines emerged. With two doses, the BioNTech shot was 75-96% protective across age groups. Sinovac, however, had a range of 44-94%. For those aged 80 and above, the differences were even starker. The best estimates were then 85% for the BioNTech vaccine and 60% for Sinovac."

Bare omkring 50 prosent av Kinas befolkningen har fått en tredje vaksinedose. Blant de over 80 år er det bare omkring 20 prosent. Rund 40 prosent av de over 80 er ikke vaksinert i det hele tatt fordi det i begynnelsen bare var friske innbyggere under 60 som ble vaksinert. Det kan i følge the Economist ha bidratt til å gjøre mange usikre på om vaksinen er trygg. Prisen for det kan vise seg å bli høy.

Omikron: New York vs London

Det er ikke så veldig lenge siden Norge kom i verdensnyhetene etter et julebord på Aker brygge i desember, og som en kort periode etablerte Oslo som et slags episenter for omikron-varianten av koronaviruset. Men også et sted å hente kunnskap for forskere som trengte bedre svar.

Siden da har vi lært en hel del om denne nye virusmutasjonen, og om hvordan den både er mye mer smittsom, men heldigvis langt mindre farlig enn sine slektninger. Men det er også ting som ikke er helt helt lett å forklare enda, før vi får enda mer kunnskap. For eksempel noen store forskjeller mellom ulike land og byer når det gjelder både nye smittetilfeller og innleggelser på sykehus.

For eksempel: Hvorfor ser omikron ut til å ramme New York mye hardere enn London for tiden? Britene har åpnet opp samfunnet veldig i det siste og burde kanskje hatt det høyeste smittenivået og innleggelsesnivået i verden akkurat nå. Men slik er det ikke. I følge en ny artikkel i The Economist kan det både skyldes at langt flere er vaksinert med tredje vaksinedose i UK enn i USA, men det kan også skyldes at en høyere grad av flokkimunitet har  inntrådt i UK. Eller kanskje en kombinasjon av begge deler. The Economist skriver i artikkelen "The Omicron wave in New York looks worse than in England." at:

"Both London and New York have relatively young populations with high levels of immunity from infection and vaccination (about 80% of adults in both places have had at least two shots or a one-shot regimen). But in contrast to England, in New York the number of covid patients requiring intensive care has moved hand-in-hand with cases, and deaths are rising too (see chart). England’s leaders eased restrictions amid a wave of infections in July 2021, hoping that the country would benefit from higher immunity come winter. That immunity, along with a quick booster campaign, may have made the difference. In New York some 13m people have completed the initial regimen but only a third of adults, some 5m, have had booster shots."

Vaksiner virker, men noen virker bedre enn andre

At vaksiner mot covid-19 virker er det ingen som helst tvil om. Det får vi demonstrert hver eneste dag når det kommer nye oversikter over hvor mange som er blitt smittet og hvor mange som er innlagt på sykehus, og der uvaksinerte er i stort flertall.

Men det er ikke nok å vite at vaksiner virker. Vi trenger også kunnskap om hvor godt de virker mot å bli smittet og hvor godt de virker mot alvorlig sykdom dersom du blir smittet. Det er også viktig å vite hvor godt de ulike vaksinetypene og -produktene virker, og hvor godt de beskytter mot ulike virusmutasjoner.

Denne store jobben med å sammenstille ulike data har The Economist tatt på seg å gjøre. De beskriver funnene så langt i artikkelen "Which vaccine is the most effective against the Delta variant?". 

"For symptomatic infections, more plentiful data make ranges narrower and easier to compare. Two mRNA vaccines, Moderna and Pfizer-BioNtech, performed best. They are followed by AstraZeneca, which in a trial in Canada was 69-95% effective (though a trial in England gave a worse result of 61-72%, possibly due to protection from past infections in the control group). Chinese and Indian shots are not as impressive. In a very small real-world trial in Guangzhou, a city in southern China, data from recipients of two shots of vaccines made by either Sinopharm or Sinovac indicated an effectiveness of 16-82% (with 59% as the most probable). Clover’s product had an efficacy against Delta of 57-90% in its phase-three trials. That is better than two doses of Covaxin (33-83%), and roughly equal to a single dose of Johnson & Johnson (77-80%). These findings have implications for the trajectory of the pandemic. They make China’s zero-covid strategy, for example, look even less tenable, since the two most widely used Chinese vaccines appear among the least effective at limiting transmission of the Delta variant."

Alle vaksinene gir beskyttelse mot både smitte og alvorlig sykdom. Men det er som vi ser forskjeller. De to mRNA-vaksinene fra Moderna og Pfizer virker aller best. Noe som selvfølgelig er bra for Norge der det nesten bare er disse vaksinene som er brukt.

Covid-vaksiner gir færre døde av andre årsaker

The Economist har en interessant artikkel med overskriften "People with covid jabs have been less likely to die of other causes". Den handler om forskningsresultater som viser at covid-vaksinen ikke bare virker mot koronavirus, noe som er grundig dokumentert, men at i hvert fall Pfizer- og Moderna-vaksinene også reduserer risikoen for dødsfall av andre årsaker. De skriver:

"Now a recent report from the Centres for Disease Control (cdc) in America has produced a novel, and even mysterious, reason to be glad for a covid-19 vaccination. The cdc data show that people vaccinated with the Pfizer or Moderna covid-19 jabs are one-third as likely to die of other causes too. The result is bewildering, all the more so for its scale. The cdc’s study started with the health records of more than 11m Americans. Researchers followed these people from December 2020 to July 2021, recording any deaths and their causes."

Dette er jo ganske oppsiktsvekkende funn. Og som artikkelen slår fast har man klart å finne en klar sammenheng mellom vaksiner og dødsfall av andre årsaker enn covid-19, men ikke noen opplagt forklaring få hvorfor det er slik. Tallene er justert for alder, kjønn og etnisitet også. Men det kan jo være at vaksinerte og uvaksinerte lever litt ulike liv, ut over det som fanges opp av i disse variablene. Uansett er dette nok et argument for å ta vaksine.

Norge mot vaksinetoppen

VGs oversikt over vaksineringen i verden og i Norge viser  at det vaksineres for fullt i kommunene over hele landet. Alle over 18 år har fått tilbud om første vaksinedose, og vi er i sluttspurten på andre dose. Bare denne uken er en million vaksiner fordelt ut til kommunene. 

Over 70 prosent av befolkningen har nå fått minst en vaksinedose, og nå har over 50 prosent fått to. Det siste tallet vil stige raskt i dagene som kommer. Noe som også vil gjøre at Norge raskt klatrer på rangeringene av hvilke land som har vaksinert flest. Det at vi tok Astrazeneca- og Jansen-vaksinen (som bare krever en dose) ut av det ordinære vaksineprogrammet har gjort at Norge lenge lå litt bak andre europeiske land. Men mange av disse andre ser ut vil å flate ut, vaksineres det for fullt i Norge.

Selv om det har sett ut som andre har ligget langt foran oss når det gjelder antall fullvaksinerte i befolkningen, tror jeg den norske vaksinestrategien har vært klok. Den norske strategien med å fullvaksinere bare de eldste og de mest sårbare først, og detter gi alle over 18 år en vaksinedose før flere ble fullvaksinert, har gjort at det på statistikkene så ut som vi lå langt etter ikke bare Israel, UK og USA, men også bak mange europeiske land. Men dersom omtrent like mange velger å møte opp til andre vaksinedose som til den første, vil vi ligge blant de øverste i verden i vaksinedekning.

VGs vaksineoversikt viser som nevnt at litt over 70 prosent av befolkningen i Norge (dvs alle som bor her og ikke bare de over 18 år) har mottatt minst en vaksinedose. I følge VG leder Malta denne konkurransen med 93 prosent, mens dekningen i Portugal er 84 prosent, Island 81, Spania 77 og Danmark 75, for å nevne noen. Vi ligger ganske jevnt med UK og vi har passert Israels 68 prosent og USAs 61 prosent. 

I skrivende stund legges det planer om å vaksinere alle 16- og 17-åringer, og det er helt sikkert mulig å få opp vaksineandelen blant de mellom 18 og 40 år noen prosentpoeng til. slik at den blir mer lik andelen vaksinerte i aldergruppene over 45 år. Det er ingenting som tyder på noen større vaksinemotstand blant de yngre aldersgruppene i Norge, så når litt færre er vaksinert så langt har det nok mer å gjøre med at vaksinetimen ikke passet enn om at man ikke ønsker vaksine. Så når tilbud og etterspørsel etter hvert finner hverandre vil Norge klatre ytterligere på listene over verdens mest vaksinerte folk.

Vaksiner og lotteri - med gevinst

Mens det var kamp om å få vaksiner i vår, er det nå stadig flere steder det kjempes for å ikke bli vaksinert. Med store negative konsekvenser, for helse og økonomi, i samfunn der vaksineringen har stoppet opp. Derfor begynner myndigheter å se etter insentiver som bidrar til at flere skal ta vaksine. Både tradisjonelle, og noen ganske innovative.

Den vanligste varianten av stimulans for å få flere til å la seg vaksinere er av det negative slaget. Man gjør det vanskeligere å ikke være vaksinert, for eksempel ved å stille krav om dokumentasjon på at man er beskyttet når man skal reise eller besøke en konsert eller en fotballkamp. At slike insentiver virker er det ingen tvil om, men kanskje mest i de gruppene der tapet er størst når man ikke får tilgang til noe man gjerne vil gjøre.

En positiv variant av et vaksineinsentiv er å gi noe mer tilbake, for eksempel en økonomisk kompensasjon. Skal alle som vaksineres får penger for dette blir det imidlertid dyrt og man kan i beste fall bare gi et lite beløp til hver innbygger, eller alle i en bestemt målgruppe der vaksineandelen er lav. Men også små beløp kan ha en effekt på.

En langt mer innovativ måte å bruke de samme pengene på er å lage et lotteri med få, men store gevinster. Mekanismen er velkjent nok fra ulike pengespill: Utsikten til at man kan vinne en stor gevinst er enda mer attraktiv enn å være sikret et lite beløp. The Economist skriver om Ohio, en stat i USA, som har valgt å arrangere et lotteri for de som vaksineres, og der den samfunnsøkonomiske gevinsten viser seg å være svært høy sammenlignet med premiepengene som betales ut:

"On May 12th Mike DeWine, the state governor, announced the launch of the Vax-A-Million programme. Between May 26th and June 23rd individuals who received at least one dose of any covid-19 vaccine could opt into a lottery that would reward five with $1m each and five youths aged 12-17 with full scholarships to an Ohio public university of their choice. The initiative cost $5.6m. According to a new study, it averted around $66m in healthcare costs."

Det er to forskere ved University of California i Santa Cruz som har forsket seg frem til dette tallet. En gevinst på 66 millioner dollar er et betydelig beløp. Og tallene viser at dette utelukkende handler om reduserte utgifter for sykehusopphold, ikke mer langsiktige helseutgifter for behandling av "lang covid" eller ulike sosiale ytelser.

"The researchers found that Vax-A-Million increased vaccination rates in Ohio by 1.5%, meaning that an additional 82,000 people received their first jab during the lottery period. The effects of this were seen in the state’s rate of infections and days spent in intensive-care units (ICU) receiving treatment for covid-19, which decreased by 1.3% and 2.6% respectively, compared with the synthetic Ohio. With the average hospital bill of a covid-19 patient in an American ICU clocking in at $13,500 per day, Ohio’s lottery programme managed to avoid $66m in hospital charges. That figure doesn’t include the additional social benefits of averted covid-19 cases, such as fewer people suffering from “long covid” and fewer deaths."

Resultater som dette blir lagt merke til også andre steder og det er i alt 19 stater som har ulike varianter av pengepremier. I følge The Economist er det New Mexico og New York som har tatt i hardest. Der kan man vinne hele 5 millioner dollar hvis man blir vaksinert og vinner i lotteriet.

Vaksiner og reiser

Vaksiner er viktige i disse tider. Først og fremst for at folk ikke skal bli syke og for å forhindre spredning av smitte. Men vaksiner er også viktige for å gi folk friheten tilbake. Blant annet friheten til å reise til andre land på ferie, på jobb eller for å besøke familie og venner.

Men så er det som vi vet noen variasjoner i hvordan ulike land praktiserer innreiseregler. Selv om EU-landene har et felles coronapass og, etter hvert, stor grad av harmonisering av innreiseregler, er det ikke slik at resten av verden følger de samme reglene. Dessuten skjer det stadig vekk endringer i smittesituasjonen som kan gjøre det krevende å planlegge.

Men det er enda et forhold man må tenke på når man krysser landegrenser, som kanskje ikke har fått like stor oppmerksomhet så langt. En vaksine er ikke nødvendigvis en vaksine, over alt. Land har godkjent ulike vaksiner til eget bruk, men det er også ulikheter i hvilke vaksiner som godkjennes slik at man slipper karantene, eller slipper inn i det hele tatt. The Economist har beskrevet disse forskjellene i artikkelen "Which covid-19 vaccine is the most widely accepted for international travel?". De skriver:

"Data from VisaGuide.World, a travel website, demonstrate just how variable the patchwork of vaccine recognition is. The AstraZeneca vaccine is the most widely accepted, with 119 governments recognising it—it is the most-used vaccine and it is also approved by the World Health Organisation (along with Pfizer-BioNTech, Moderna, Johnson & Johnson and two Chinese vaccines). By contrast, China's CanSinoBio is recognised by just a handful of governments (see right-hand chart)."

Som en ser av grafikken over er det Astra-Zeneca og Pfizers vaksiner som adgang til flest land, med Sputnik V litt bak og Sinopharm, Moderne og Johnson og Johnson ytterligere et stykke bak. Det er noen paradokser her også. USA er fortsatt svært restriktive når det gjelder innreise dra Europa, UK, Kina og India, men slipper inn vaksinerte fra Canada. Mange kanadiere er vaksinert med Astra-Zeneca og slipper inn i USA, men fordi USAs helsemyndigheter enda ikke har godkjent den er det ikke sikkert de slipper inn andre steder der det kreves et sertifikat. Og i Europa er ikke den indiske Covishield-vaksinen godkjent gor innreise, selv om den er helt lik AstraZeneca. Det er med andre ord et nokså uferdig system fortsatt.

Vaksiner - insentiver virker

Jeg var for et par dages siden inne på hvordan vaksinetempoet er i ferd med å falle i en del land og kan forsinke gjenåpningen. Kanskje får vi en tredje smittebølge. 

Selv i rike og opplyste land som USA og UK, som selv har forskningsmiljøene og selskapene som står bak de store gjennombruddene som gjør det mulig å utvikle disse nye vaksinetypene, er det overraskende mange vaksineskeptikere. Nå er nok ikke så veldig mange direkte vaksinemotstandere, men overraskende mange "vil vendte og se".

Hva kan må så gjøre for å få flere ned fra gjerdet? Obligatorisk vaksinering virker ikke som en fornuftig vei i liberale og demokratiske samfunn, og er ikke vanlige i noen land vi liker å sammenligne oss med. Men selv om det ikke er er riktig å gjøre det ulovlig å være uvaksinert, er det fult mulig å gjøre det svært upraktisk å være uvaksinert, så fremt det er vaksiner tilgjengelige for alle. Frankrike har slått inn på en slik vei, som er omtalt i The Economist i artikkelen "Why vaccine-shy French are suddenly rushing to get jabbed".

Den viktigste delen av den nye franske strategien er å stille krav om vaksinering for at folk skal kunne ta del i ulike aktiviteter der smittefaren er høyere enn ellers. Sammenhenger der folk samles. The Economist skriver:

"On July 12th Emmanuel Macron, France’s president, announced a nudge à la française in order to encourage more people to get jabbed. During a televised address watched by more than 22m, he said that from August people who were not fully vaccinated would not be allowed into restaurants, bars, shopping centres, long-distance trains and flights. In the hours following his announcement nearly 1m people flocked to book vaccination appointments via Doctolib, the most popular online platform. More appointments have been arranged via the website in the past 48 hours than over the previous 18 days."

En annen og litt mer subtil måte å få folk til å prioritere vaksinering handler om om gjøre det litt mindre lønnsomt å bruke alternative måter å dokumentere at man kan ta del i ulike aktiviteter. Så lenge vaksiner ikke er tilgjengelige for alle har det vært nødvendig med andre alternativer. Koronatesting rett før reiser eller for å delta på idretts- og kulturarrangementer er mulig, og bør være mulig, men det behøver ikke nødvendigvis å være gratis lenger når gratis vaksiner er et bedre alternativ. Skattebetalernes penger bør brukes der de fungerer best. The Economist skriver:

"Proof of full vaccination via the digital health pass—which is now also valid in all EU countries—or a negative PCR test will be required for access to restaurants and other listed places for all people over the age of 12. To stop the hesitant using the country’s hitherto-free PCR tests as an alternative to vaccination, these tests will now be subject to a charge, unless prescribed by a doctor."

2 milliarder doser satt, 13 milliarder igjen

Historiens største massevaksinering er godt i gang og pågår i hele verden. Noen steder, inkludert Norge, er vi kommet så langt at vi kan være ferdige i løpet av sommeren eller tidlig på høsten. Og høyst sannsynlig vil det inntre en form for flokkimmunitet lenge før alle har fått to doser.

Så heldige er ikke alle. Hvor fort dette går er avhengig av hvor man bor. I artikkelen "Vaccinating the world: 2bn shots done, 13bn to go" skriver The Economist om denne ujevne utviklingen. Mens viruset i vår del av verden snart vil slite med å finne noen å smitte, er det fortsatt mange å ta av i de fleste land. 

Vaksineringen nådde to milliarder doser 2. juni. En fjerdedel av verdens innbyggere hadde da fått minst en vaksinedose (i Norge har vi kommet opp i en tredjedel). Det er en imponerende prestasjon, men fordi de fleste vaksinene ikke gir full beskyttelse før etter at man har fått to doser. Det vil krev omkring 13 milliarder vaksinedoser til globalt. Veien frem dit er ganske lang for mange. The Economist skriver:

"Moreover, the distribution of vaccines remains highly skewed. According to a tally kept by Our World In Data, a website, 183 countries are now administering jabs (the holdouts are mostly countries in sub-Saharan Africa, along with Haiti and North Korea). But of the 2bn doses given, 37% have been dished out in North American and European countries with just 18% of the world's 7.6bn people (see left-hand chart, below). Sub-Saharan Africa, home to 13% of the global population, has administered less than 1% of total jabs. With few exceptions, the wealth of a country remains the best determinant of the number of vaccines it has administered relative to its population."