Wonder Woman 1984-trailer med Blue Monday

For noen uker siden kom det en trailer til "Wonder Woman 1984", en film som kommer til sommeren. Og når handlingen er lagt til 1984 er det jo morsomt at musikken er New Orders "Blue Monday", en av de aller største låtene på 1980-tallet:



Det er mye man kunne sagt om denne sangen, ut over at den passer perfekt til soundtrack til en film som dette. Sangen kom sommeren 1983 som en tolv-tommer, og hadde et spesialdesignet cover laget som en "floppy disk". Da den skulle fremføres på Top of the Pops insisterte New Order på å spille live, noe ingen pleide å gjøre, med det resultat at det låt veldig surt.

Og så kan det også nevnes at i årene etter kom noen nye versjoner av sangen, som også kom på singel og gjorde det godt på hitslistene. Den versjonen som er brukt i filmtraileren er såvidt jeg forstår en instrumental nyinnspilling gjort av Sebastian Böhm. Jeg tror han henter både fra originalen fra -83 og fra "Blue Monday 88", en nyutgivelse av originalen som var remikset og produsert av Quincy Jones.

Grønne datasentre som norsk vekstnæring

Amsterdam er hvert år vertskap for Kickstart Europa, en stor konferanse om og for europeisk datasenterindustri. Der diskuterer de trender og muligheter, og det ser jo uenktelig lyst ut for en bransje som vokser i takt med den eksplosive veksten i datadeling og -bruk. Og økt bruk av nettsky, stordata, utrulling av 5G, robotisering, tingenes internett og kunstig intelligens vil øke etterspørselen.

Den norske datasenternæringen var også til stede i Amsterdam og markedsfører mulighetene i Norge, med et overskudd av ren og fornybar energi og arealer nok til å bygge mer.De får hjelp av Innovasjon Norges dyktige "invest in Norway"- team. Jeg var invitert for å snakke på konferansen om mulighetene i Norge sammen med noen av selskapene, norske og utenlandske, som driver datasentre i Norge.

Et av fortrinnene vi har er at regjeringen har lagt frem en egen datasenterstrategi, "Norge som datasenternasjon" Det er det ikke så mange andre land som har. Fordelen med å ha et slikt dokument er at det bidrar til å forklare næringslivet at dette er en ønsket og villet satsing i Norge og at investeringer i nye datasentre er noe som er ønsket og oppmuntret av myndighetene. Det bidrar til å redusere usikkerhet om fremtidige rammebetingelser.

Så kan man jo lure på hvordan Norges ønske om å trekke til seg investeringer i datasentre oppleves i Nederland, et land som også ønsker satsing på datasentre? Situasjonen er den at Nederland i mange år har vært en stormakt innenfor datasentre, og langt større enn Norge. Men i Nederland er dette blitt mer kontroversielt fordi de ikke har et overskudd av fornybar energi slik vi har, og det er også begrenset med ledige arealer å bygge på, spesielt i og rundt Amsterdam.

Derfor er et samarbeid med Norge svært interessant fordi forskjelligheten gjør oss komplimentere. Norge har ren mye og ren energi og lave energipriser, men vi er langt fra de store europeiske markedene. Nederland i sentrum av Europa, har en tradisjonelt sterk datasenterindustri, men har utfordringer med ren energi og nye steder å bygge. Det gir gode muligheter for samarbeid.

På Invest in Norays nettsider kan man også finne en nordisk rapport om Nordens muligheter og konkurransefortrinn når det gjelder grønne datasentre

Rike land har færrest trafikkdødsfall

Man skulle kanskje tro at det er i rike land, der folk kjører mest bil. at det er flest trafikkulykker og flest døde i trafikken- Men i virkeligheten er det helt motsatt. Når land når et visst inntektsnivå faller antall dødsfall i trafikken merkbart, selv om folk kjører mer.

Det er The Economist som skriver om en undersøkelse som sammenligner tallene for dødsfall i trafikken mellom land i verden. Tallene viser et klart mønster råd det gjelder rike land, mens det blant fattige land er langt større variasjon. De skriver:

"The data suggest that, below a certain level of income, there is not much correlation with death rates. Some upper-middle-income countries, like the Dominican Republic and Thailand, seem to have deadlier roads than much poorer places such as Liberia. Sometimes that is because of the popularity of motorbikes—and the unpopularity of motorbike helmets. But when countries reach a GDP per head (at purchasing-power parity) of about $30,000, death rates usually start to come down. Countries above that level tend to have carefully engineered roads, diligent police, well-maintained cars and not many teenagers.."

Unntakene blant verdens rike land er en del Arabiske land som Oman, Saudi Arabia og Qatar. Her er antall dødsfall i trafikken himmelhøyt over nivået i andre rike land. The Economist mener forklaringen på dette sannsynligvis er ganske enkel:

"Officials in those countries sometimes suggest that mobile phones and wandering camels are to blame. It is more likely that their roads are deadly because people drive too fast."

Sysselsettingen i Norge øker igjen

Etter at sysselsettingsandelen i Norge (den delen av befolkningen i yrkesaktiv alder som faktisk jobber) har falt i noen år, har det vært en økning igjen siden 2017. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver om siste arbeidskraftsundersøkelse at:

"I fjerde kvartal 2019 var 67,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeid. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra samme periode året før. Det har vært en oppgang i sysselsettingsprosenten siden 2017. I følge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var 2 732 000 personer sysselsatt i fjerde kvartal 2019. Det er 24 000 flere enn i fjerde kvartal 2018."

Men hvordan beregner man egentlig andelen sysselsatte? Hva mener vi med «yrkesaktiv alder» og hvor mange er de? Og hvis omkring 68 prosent av personene i yrkesaktiv alder er sysselsatt og 3,7 prosent er arbeidsledige, hva gjør resten? Og blant de som er sysselsatt: Hvor mange jobber heltid og deltid? Hvor mange er ansatte og hvor mange er selvstendige? Og hvor mange er midlertidig ansatte?

Når nøkkelen til mer vekst, velferd og velstand i landet er nært knyttet til at folk er i arbeid, er det interessant å se nærmere på disse tallene når vi skal vurdere om det er muligheter for å øke sysselsettingen ytterligere, og om flere de som allerede er sysselsatt kan jobbe mer. SSB har en god oversikt over disse størrelsesforholdene i artikkelen Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2019 som gir gode fakta på alle disse områdene, og også har noen gode grafiske fremstillinger av interessante tall og størrelsesforhold.

Hvis vi først ser på hvem som er i yrkesaktiv alder så handler det om hele befolkningen mellom 15 og 74 år, en ganske raus definisjon. I denne gruppen er det totalt litt over 4 millioner personer, mens 935 000 personer er under 15 år og 390 000 er 75 år og eldre (det blir mange flere i denne gruppen i årene som kommer). Av de 4 millionene i yrkesaktiv alder er 2,7 millioner, eller 67,9 prosent i arbeid. Detter sysselsettingsgraden.

Hva gjør resten, i alt 1,2 millioner personer? 426 000 personer er alderpensjonister eller førtidspensjonerte. 323 000 er arbeidsuføre, 314 000 er i utdanning og 33 000 er hjemmearbeidende. Mens 106 000, eller 3,7 prosent av de i yrkesaktiv alder, oppgir at de er arbeidsledige (her er NAV-tallene som oppgir antall registrerte ledige en del lavere).

Er det så mange av de sysselsatte som jobber deltid, er midlertidig ansatte, eller er selvstendig næringsdrivende fremfor å være fast og fulltids ansatte i en virksomhet? Tallene viser at mange jobber deltid, hele 25 prosent av de sysselsatte. En økning av andelen som jobber heltid vil derfor ha stor effekt på økonomien. Andelen midlertidig ansatte er derimot ikke veldig høy, bare 8 prosent er det. Og dette tallet inkluderer personer som jobber som vikarer og ekstrahjelper ved siden av studier. Andelen som er selvstendig næringsdrivende fremfor ansatte i en virksomhet er 6,3 prosent, heller ikke et spesielt høyt tall.

Clayton Christensen og disruptiv innovasjon

New York Times skriver at Clayton Christensen, professor ved Harvard Business School, døde i forrige uke i sin hjemby Boston.  Christensen var kjent for sin forskning og sine bøker om "disruptiv innovasjon", en teori han stadig utviklet videre med eksempler fra stadig nye bedrifter og bransjer, inkludert helse- og utdanningssektoren.

Noe av det Clayton Christensen bidro til var forståelsen av at innovasjon ikke alltid handler om at store og mektige selskaper investerer mye ressurser i å utvikle nye og mer avanserte teknologier, produkter og tjenester. Noen ganger er det tvert imot slik at små utfordrere bruker teknologi eller helt nye forretningsmodeller til å gi kundene noe som er enklere og billigere, men får jobben gjort.

Eksemplene Christensen skrev om kom fra produksjon av harddisker, stålindustrien, digitale kameraer, lavpris flyselskaper, bilindustrien mediabransjen og telekom, for å nevne noen. Og fortellingen handler gjerne om, med noen variasjoner, store selskaper som der dømt til å investere stadig mer i avanserte produkter med stadig mer funksjonalitet, så mye funksjonalitet at mange kunder bare bruker en brøkdel av mulightene. Og da åpnes det et rom for nye lavprisutfordrere, som ikke bygger stadig større biler eller stadig flere funksjoner i tekstbehandlingsprogrammet, men som har enkle og  billige produkter som får gjort jobben.

For noen år siden var det mye om og med Clayton Christensen her på bloggen også. Jeg har lest de fleste av bøkene hans og skrevet om flere av dem. Oversikten over tagger viser at 412 innlegg er tagget med "innovasjon", 53 med "disruptiv" og 11 med "Clayton Christensen". Dessuten var jeg også i kontakt med ham ved to anledninger der han hadde oppdrag i Norge. Første gang i 2008, da jeg skrev om han i denne bloggens aller tidligste fase, Han holdt et foredrag om disruptiv innovasjon i helsesektoren på en stor internasjonal konferanse om telemedisin i Tromsø. Da pratet jeg med ham under en uformell lunsj også.

Andre gang var på en stor konferanse om innovasjon i utdanningssektoren på Fornebu i 2012 der han holdt et videooverført innlegg og svarte på spørsmål i to timer. Selv om han underviste ved verdens kanskje mest prestisjefylte universitet, Harvard, mente han det var sannsynlig at også den bransjen han selv tilhørte kunne bli et offer for disruptiv innovasjon, for eksempel i form av nettbaserte studietilbud.

Christensen var blant de største "guruene" blant business-foredragsholdere og bokforfatterne, aller mest på grunn av gjennombruddsboken "The Innovators Solution", en virkelig god og tankevekkende bok. En rockestjerne på de største næringslivskonferansene over hele verden. Men når man snakket med ham, eller han svarte på spørsmål fra publikum, var han en høflig og ydmyk mann som var nysgjerrig og ville høre om andres tanker og eksempler, og alltid på jakt etter ny kunnskap.

Så fikk møtte naturligvis Clayton Christensen motstand også, blant annet i The New Yorker i 2014 der Jill Lepore i artikkelen "The Disruption Machine" mente at han var mer opptatt av å finne eksempler som støttet opp under teoriene han allerede hadde enn av å stille kritiske spørsmål og utvikle ny kunnskap. Det ble en interessant debatt. Men også dette tok han pen måte og takket for interessen og slo fast at forskningen kommer videre nettopp når noen er opptatt av kritisk etterprøving av om funnene og teoriene stemmer.

Bortgjemte musikalske perler (111)

Jeg må medgi at jeg ikke er like begeistret for alt Miley Cyrus gjør og har gjort, spennvidden er ganske enorm, men sangstemmen er det definitivt ikke noe galt med. Og hun har også gjort mye bra musikk, både på plate og live, ikke minst gode coverversjoner av andres låter, med en spennvidde fra Dolly Parton til Led Zeppelin.

Klippet under er fra en BBC-studiosesjon der hun og Mark Ronson gjør en coverversjon av Ariana Grandes "No Tears Left To Cry". Når Miley Cyrus synger sangen kan man faktisk få med seg teksten:

Statssekretær for fjerde gang

Det er nesten blitt en tradisjon at det skjer noen større endringer i regjeringen i januar. Både i forfjor og i fjor kom det et nytt parti og nye statsråder inn i regjeringen i januar. I år var det et parti som dessverre valgte å forlate den borgerlige firepartiregjeringen. Derfor har vi i dag fått den største endringen i regjeringen Solberg siden den tiltrådte i 2013.

Jeg mener det er veldig synd at flertallsregjeringen med fire borgerlige partier ikke blir sittende, men samtidig er det slik at mange av de siste endringene i regjeringen er svært bra og spennende. Vi får et fornyet mannskap med mye energi og et sterkt ønske om å vinne valget også i 2021 og som sammen skal gå løs på mange store utfordringer før vi kommer dit.

For Høyres del betyr skriftet at det kommer nye unge ansikter inn i viktige posisjoner, mens noen av de som har vært med lenge bytter departement og kommer inn med nye ideer. Også for min del betyr endringene i regjeringen noen endringer. Jeg har fått avskjed i nåde av kongen for tredje gang, men er utnevnt til statssekretær for fjerde gang. Punkt 22 i beslutningen i kongen i statsråd om regjeringsendringene lyder:

"Statssekretær Paul Andre Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Linda Cathrine Hofstad Helleland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Etter å først å ha jobbet mer enn fire år for kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og et år som statssekretær for Monica Mæland i samme rolle, og deretter utnevnt til statssekretær en tredje gang som statssekretær for Nikolai Astrup som ble digitaliseringsminister i KMD, skal jeg nå fortsatt jobbe i KMD med digitalisering, omstilling og innovasjon, men i en litt større politisk ledelse ledet av Distirikts og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. Beskrivelsen av hva våre ansvarsområder er lyder slik:

"Stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland utnevnes til statsråd og overtar styret av regional- og distriktspolitikk, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, personvern og politikken overfor samer og nasjonale minoriteter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Distriktspolitikken vil naturligvis ikke bare handle om digitalisering og digitaliseringspolitikken vil definitivt ikke bare handle om distrikter. Men det er også noen veldig viktige koblinger mellom de to områdene. I en fremtidsrettet politikk for bosetting, bedrifter, innovasjon og gode offentlige tjenester i hele landet er en forutsetning god digital infrastruktur og tilgang til gode digitale tjenester. Den beste formen for desentralisering er ofte at en tjeneste leveres eller en oppgave løses hos den enkelte, ikke på et kontor et helt annet sted.  Det vi minst av alt trenger er en symbolsk reverseringspolitikk som prøver å gjenskape et samfunn som ikke finnes lenger.

Lavere skatt - høyere skatteinntekter

Normalt tenker vi at det er en sammenheng mellom skattenivå og skatteinntekter, der høyere skattesatser gir økte skatteinntekter, mens lavere skattesatser gir mindre penger inn til stats- og kommunekassene. Men slik har det ikke vært de siste årene. Det er tvert imot slik at skatteinntektene har økt gjennom flere år der skattesatsene har gått ned.

Hva er årsakene til dette? En mulig forklaring er naturligvis svingninger i konjunkturene eller i oljepriser som mer enn opphever effektene av skatteendringene. Og i en åpen og relativt oljeavhengig økonomi som den norske vil disse faktorene naturligvis ha stor betydning for hvordan inntektene utvikler seg.

Men det kan også være andre forklaringer som slår inn. Man kan for eksempel oppleve at skatteøkninger er så store at de er ødeleggende for investeringer aktivitet, at bedrifter flytter til land med lavere skatt, og at skatteinntektene etter en tid faller. Eller at en avgift på forbruk blir så høy at forbruket går kraftig ned, og at inntektene blir mindre Det hender jo også at en slik effekt er ønsket, for eksempel at veldig høye avgifter på miljøskadelige utslipp eller på tobakksbruk, har til hensikt å redusere forbruket, ikke å øke inntektene.

Og motsatt kan man også oppleve at lavere skatt på aktivitet man ønsker mer av, for eksempel investeringer og arbeid, slår ut i nettopp i høyere investeringer og flere i arbeid, slik at inntektene øker selv om skatten går ned. I Statistisk Sentralbyrås (SSB) siste skattestatistikk kan vi se at vi i Norge har nettopp denne situasjonen der skatteinntektene til stat og kommune øker selv om skattenivået for innbyggere og næringsliv er redusert med over 20 milliarder kroner. Statistikk for skatteinngangen i 2019 viser at det totalt kom inn 944 milliarder i skatteinntekter i 2019, en økning på 7,6 prosent fra 2018.

Bryter vi disse samlede skatteinntektene ned sine enkelte deler, ser vi at de 944 milliardene kan deles i fire hovedgrupper av inntekter. Innbetalingene til folketrygden er den største delen og består av 331 milliarder kroner i inntekter, en økning på 4,7 prosent fra 2018. Skattene til staten var på 274 milliarder kroner, en økning på 7,4 prosent.

Tredje komponent, som det alltid er knyttet stor spenning til og som skaper problemer hvis den krymper, er skattene til kommunesektoren. Disse har hatt en svært positiv utvikling de siste årenene. I 2019 var de på 205 milliarder kroner, opp 4,9 prosent fra året før. Det betyr at kommunene i Norge i gjennomsnitt har hatt langt mer penger de kunne bruke enn det man trodde da statsbudsjettet ble vedtatt året før. Og forhåpentligvis er noen av disse ekstra pengene satt på bok, for i dårligere tider kan det gå motsatt vei med inntektene.

Siste bit av skatteinntektene er den minste, men også den som svinger mest fra år til år. Her er det en direkte sammenheng mellom oljepris og skatt. I 2019 utgjorde skatten på petroleum 134 milliarder kroner, en økning på hele 21 prosent fra 2018.

National Strategy for Artificial Intelligence

Vi får ganske mange henvendelser fra flere kanter av verden om det finnes engelske versjoner av de mest sentrale meldingene, strategiene og handlingsplanene om digitalisering. Og det gjør det naturligvis.

Vi blir oppfattet som et land som ligger langt fremme og i mange andre land er det interesse for hva vi gjør her i Norge. Og vi er opptatt av å fortelle om og dele det vi gjør med andre, slik at vi kan lære av hverandre. Siste nytt innenfor engelskspråklige strategier er National Strategy for Artificial Intelligence, en oversettelse av den nettopp offentliggjorte norske strategien for kunstig intelligens. Den finnes her på engelsk i både webformat og i ulike nedlastbare formater.

Et annet nyttig oversatt dokument å vite om er Stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge som kom i forrige stortingsperiode og som pekte ut retningen for mye av det vi er i gang med i dag. Den finnes også i en engelsk kortvertversjon som gir god oversikt over hovedprioriteringene og retningen vi går i.

1000 milliarder dollar

Det finnes andre selskaper som er større målt i antall ansatte, eller i omsetning, men målt i markedsverdi, det vil si forventninger om fremtidig vekst og inntekter, er det noen amerikanske teknologigiganter som er fryktelig store.

I USA beskriver man noen ganger de aller største bedriftene som the $1trn club, selskaper som på et tidspunkt har blitt verdsatt til over 1000 milliarder dollar. Denne lille klubben har nå fått sitt fjerne medlem. Apple har vært der en stund og mer nylig Microsoft, men Amazons markedsverdi har vært over 1000 milliarder dollar bare en kort periode. Fjerde medlem i denne lille klubben er Alphabet, Googles morselskap.

The Economist skriver om dette i artikkelen "Alphabet joins the $1trn club", og slår fast at veksten ser ut til å fortsette videre. I artikkelen skriver de at:

Apple, Microsoft and (briefly) Amazon have all pulled it off. On January 16th Alphabet, Google’s parent company, became the fourth American company ever to have a market capitalisation of $1trn. Big Tech shares have continued to soar after a banner 2019, during which the quartet gained 46% in value, outpacing even America’s frothy stockmarket. Apple’s capitalisation has more than doubled since the start of last year, to $1.32trn. Add Facebook, and America Inc’s five most valuable firms have gained a cumulative $1.8trn in that period."

Bob Dylan: I Threw It All Away

En liten oppfølging fra i går, da jeg trakk frem Bob Dylans nye samleboks med bortgjemte perler fra country-epoken hans i årene 1967-69. Der han blant annet spilte inn noen demoer sammen med Johnny Cash som nå kommer frem i lyset. Bob Dylan har hat flere musikalske hamskifter, og disse årene da han blant annet spilte inn albumet "Nashville Skyline", er country-perioden til Dylan. Ikke alle liker den, men slik har det jo vært mange ganger når Dylan skifter retning.

Historien har også vist at det går over. Enten man ble sint og forvirret fordi Dylan skrudde på elektrisiteten eller ble evangelisk kristen, gikk Dylan stadig videre og utforsket noe nytt. Går man tilbake til musikken og hører den på nytt, var det jo i de fleste tilfellene slett ikke så ille.

Dagens bidrag er en annen sang fra samme epoke på slutten av 60-tallet. Denne gangen uten Johnny Cash som artist, men fra TV-showet til Johnny Cash i 1969 da Bob Dylan nettopp hadde gitt ut Nashville Skyline. Sangen "I Threw It All Away" handler om at Dylan tar på seg ansvaret for at et forhold til en kvinne gikk i stykker. Hvem vet vi ikke, men Joan Baez er ofte nevnt som en av de mulige kandidatene:

Bob Dylan og Johnny Cash: Wanted Man

Dette er gøy. Bob Dylan gir ut stadig nye box-sets med innspillinger som aldri tidligere er utgitt, og har nå kommet til Bootleg Series nr 15. Samlingen heter "Travellin' Thru" og inneholder 50 låter innspilt mellom 1967 og 1969, men som stort sett har ligget på arkivet siden. Jeg kommer nok tilbake til samlingen i sin helhet til sommeren, i serien om lange samleplater.

Her vil jeg trekke frem at denne samlingen også inneholder noen innspillinger Bob Dylan gjorde sammen med Johnny Cash. En helt fantastisk kombinasjon, og man lurer jo på om planen var å lage et album sammen dengang- Det ble det i hvert fall aldri noe av. Innspillingene her er ganske uferdige og humørfylt demo-versjoner. De har hatt det gøy i studio sammen. Her er "Wanted Man":

104 milliarder i fiskeeksport

Norge har en åpen økonomi. En stor del av det vi produserer selges til andre land og en stor del av det vi forbruker kjøpes fra andre land. Det å utnytte den internasjonale arbeidsdelingen slik Norge gjør er en viktig forutsetning for den høye levestandarden og det høye velferdsnivået vi har.

Norge eksporterte varer for 904 milliarder kroner i 2019 og importerte varer for 756 milliarder. Mens importen var spredd på veldig mange ulike typer varer, er vareksporten mer konsentrert om noen veldig dominerende varer:

I 2019 eksporterte Norge råolje for 248 milliarder kroner, en vekst på 5 prosent, naturgass for 171 milliarder, opp 36 prosent og fisk for 104 milliarder, opp 8 prosent fra 2018. Fiskeeksporten har vært helt enorm også i et litt lengre tidsperspektiv. I 2010 var den på omkring 53 milliarder kroner og i 2000 var den omkring 31 milliarder kroner. Og sannsynligvis vil den vokse mye mer i årene som kommer, mens olje- og gasseksporten vil falle etter hvert som produksjonen på sokkelen går ned.

Nå er det ikke bare olje. gass og fisk som eksporteres fra Norge. Summen av den såkalte fastlandseksporten er 473 milliarder kroner, som Høyere enn summen av olje- og gasseksport fra Norge. Veksten i fastlandseksporten er på fire prosent det siste året.

Strategi for kunstig intelligens

De siste månedene har vi jobbet godt både med andre departementer, men også med forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige virksomheter, for å få på plass en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Og tirsdag var dagen da resultatet av arbeidet ble presentert.

Jeg har inntrykk av at strategien har blitt godt mottatt. Ikke fordi den har svaret for alle spørsmål som måtte dukke opp fremover, det kan man ikke ha når det gjelder slike muliggjørende teknologier, Det den peker på er at selv om teknologien i seg selv åpner mange nye spennende muligheter, vil vi være avhengig av at noen viktige forutsetninger er på plass.

Vi må ha fysisk infrastruktur i form av kommunikasjonsnett og regnekraft. Vi må ha data til å anvende KI på, data som hånteres på en sikker måte og i tråd med personvernreglene. Og vi trenger kompetanse til å lære opp og ta i bruk denne teknologien. Og ikke minst, trenger vi gode diskusjoner og avklaringer om etiske og demokratiske utfordringer, slik at vi bruker teknologien til å finne løsninger og skape bedre tjenester, men ikke til å rive ned tillit. I forordet til den nye strategien sier Nikolai Astrup det slik:

"Det er ikke til å komme utenom at KI også reiser noen vanskelige spørsmål: Hvem har ansvaret for konsekvensene av en beslutning som er truffet av KI? Hva skjer når autonome systemer tar egne beslutninger som vi ikke er enige i og som i verste fall fører til skade? Og hvordan sørger vi for at teknologien ikke viderefører og forsterker bevisst og ubevisst diskriminering og forutinntatthet? I disse dilemmaene er det en stor fordel å ha noen grunnleggende prinsipper å se hen til: Transparens, etterprøvbarhet og forsiktig utprøving. Disse prinsippene må ligge til grunn når vi utvikler og tar i bruk løsninger basert på KI."

Håndterer vi de vanskelige spørsmålet på en god måte kan dette virkelig bli en teknologi som bidrar ti vekst i næringslivet og bedre offentlige tjenester. Og det kan bidra til at Norge og Europa får et konkurransefortrinn i forhold til selskaper og land som ikke tar de personvernmessige og etiske spørsmålene på like stort alvor.

Største fotballklubber - målt i omsetning

Barcelona er størst i verden, foran Real Madrid, Manchester United og Bayern München. Det er rekkefølgen i den siste utgaven av konsulentselskapet Deloittes ligatabell over verdens største fotballklubber målt i størrelsen på klubbens økonomi.

Det Deloitte ser på er klubbens økonomiske omsetning, som består av tre ting: inntekter fra TV-rettigheter, kommersielle inntekter fra sponsorer, draktsalg og annet materiell, og inntektene fra billettsalget på kampene. I 22 år har denne rangeringen blitt laget, og det har vært en formidabel vekst:

"The leading 20 clubs by revenue together earned €9.3bn last year. Twenty-two years ago, when Deloitte compiled its first financial league table, the total for the top 20 was just €1.2bn. Behind this steep increase in revenue lie increasingly lucrative broadcasting contracts. Over the past five seasons, income from broadcasting has risen by 11% a year, and makes up 44% of the top 20 clubs’ revenues. In 2016-17 it overtook commercial income (sponsorship, merchandising and so forth), which brings in 39%. Match-day income (ticket sales, hospitality etc), which accounts for 16%, has been growing much more slowly."

I tabellen over ser vi hvordan de største TV-inntektene gir de spanske og engelske klubbene en noskå dominerende posisjon øverst på listen. Men TV inntekter kan gjøre en sårbare for svingninger, og nedsiden er stor hvis prestasjonene svikter. Når Barcelona og Manchester United holder stillingen øverst på listen til tross for svakere prestasjoner for tiden (Barcelona byttet nettopp ut treneren) er det, i følge The Economist, at disse klubbene har størst inntekter fra andre kilder enn TV, noe som bidrar til en økonomisk buffer, og litt bedre tid til å områ seg og komme tilbake etter en dårlig periode.

Briter søker pass i EU-land

En effekt av brexit, som inntraff ganske umiddelbart, men har økt på etter hvert, er at mange briter ønsker å ha et pass fra et EU-land i tillegg til sitt britiske pass. Dette for å kunne utnytte retten til å reise fritt innenfor EU-området også i fremtiden.

The Economist har sett på tallene og skriver om veksten i artikkelen "More Britons than ever are seeking EU passports". Der skriver de at:

"For Britons seeking to keep their EU citizenship, Ireland remains the most popular choice. But it is not the only one. Between 2016 and 2018, Germany granted citizenship to 17,000 Britons, or 5,700 per year, compared with an average of just 530 in the three years before Brexit. France issued passports to 1,733 British citizens in 2017, the most recent year for which data are available, up from 374 in 2015. Belgian and Dutch citizenship applications have each increased more than seven-fold since Brexit. Some countries have made efforts to hurry things along. The number of Brits seeking Swedish citizenship climbed steadily after the referendum. In 2019, after Swedish officials sped up their procedures, 4,277 were given citizenship, more than three times as many as the year before."

Så er det jo slik at selv om det å ha et pass som gjør at man er borger i EU gir rett til å kunne reise og arbeid i andre EU-land, så er det ganske store forskjeller mellom EU-landene når det gjelder hvilke krav som må være oppfylt. I Irland er det tilstrekkelig å dokumentere at en av foreldrene eller besteforeldrene ble født i Irland eller Nord-Irland, mens Spania stiller krav om man må ha vært bosatt der i minst ti år sammenhengende. Og noen land er liberale med doble statsborgerskap, mens andre er svært restriktive eller avviser muligheten helt.

Alt dette er med på å forklare hvorfor det er slik at 4277 briter fikk innvilget svensk statsborgerskap i 2019, mens det i Spania, der det er bosatt 300 000 briter, bare var 209 som søkte om å bli spanske borgere.

Bortgjemte musikalske perler (110)

Her er en helt ny versjon av en musikalsk perle som passer godt inn i denne serien.. Islandske Of Monsters and Men har vært i Australia og besøkt coverlåtprogrammet "Like a Version" på radiostasjonen Tripple J. Og der spilte de sin versjon av Post Malones sang "Circles". Det gjorde de veldig bra:

EUs klimakvoter virker

I en oppmuntrende artikkel skriver klimanettstedet Energi og klima at EUs marked for klimakvoter virker og bidrar til store utslippskutt. Overskriften er: "EUs kvotemarked virker: Høye CO2-priser, billig gass og mer fornybar kutter utslipp.". 

Artikkelen er absolutt verdt å lese, ikke minst for alle som er opptatt av å bruke markeds- og prismekanismer for å vri private investeringer i infrastruktur og innovasjon over til fornybare og miljøvennlige energiløsninger. Anders Bjartnes skriver i Energi og Miljø at:

"Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle. 

De siste dagene har det kommet mye ny informasjon om utviklingen i kraftmarkedene i Europa gjennom 2019. Den generelle trenden er store forandringer i kullets disfavør. Dette er for eksempel bildet i Spania, i Storbritannia, i Tyskland, i Nederland. Fornybar energi og gass overtar. Betingelsene for skifte fra kull til gass i kraftproduksjon har vært svært gode det siste året: CO2-prisen har vært høy, gassprisene lave. Det siste er dårlig nytt for de norske statsfinansene, men kombinasjonen høy CO2-pris og lave gasspriser er effektivt når kullet skal utkonkurreres. Denne trenden gir store klimakutt innenfor EUs kvotemarked."

Artikkelen beskriver også hvordan EUs klimakvotemarked har bidratt til store kutt i nasjonale utslipp i en rekke land, blant annet i Tyskland, Spania og Nederland. Men det er i Stobritannia den mest spektakulære omstillingen har skjedd. Den startet riktignok tidligere enn i mange andre land, og før EUs klimakvoter fastsatte prisen på utslipp, og har ført til at det på noen tiår er slik at kullkraftens andel av elektrisitetsproduksjonen har gått fra å være nesten total til å være null. Energi og klima skriver:

"Men den mest spektakulære utviklingen de siste årene har man sett i Storbritannia. Der startet kullets nedgang også litt tidligere enn på kontinentet, mye knyttet til den «særbritiske» CO2-prisen. Britene satte et «gulv» for CO2-prisen, mens den fortsatt var på et lavt nivå ellers i EU. Carbon Brief har lagt mye arbeid i denne grundige historien om transformasjonen av det britiske kraftsystemet."

Det er godt å se at politikk virker. Norge er heldigvis del av dette kvotemarkedet i EU, slik at næringsliv og investorer her har de samme insentivene til å omstille til fornybare og miljøvennlige teknologier. Samtidig har Norge noen av de mest kraftfulle virkemidlene på områder som ikke er omfattet av EUs klimakvoter, som i transportsektoren der avgiftspolitikken har ført til at Norge har verdens høyeste andel elektriske biler.

Norges 25 største kommuner - etter kommunereformen

Fra årsskiftet er det store endringer det norske kommunekartet. Siden 2013 er antall kommuner redusert fra 428 til 356. 112 kommuner har vært berørt av krevende og spennende sammenslåingsprosesser, der de fleste av disse sammenslåingene ble iverksatt fra 1. januar i år.

Mange av kommunene har brukt denne prosessen til tenke nytt om organisering og tjenestetilbud. Om nye og mer innovative måter å organisere tjenestetilbudet på. Om å organisere seg slik at man kommer nærmere innbyggerne, eller legger til rette for bedre digitale selvbetjeningsløsninger. Eller om å effektivisere administrative prosesser og frigjøre midler som kan brukes til andre og viktigere oppgaver.

Fordi ganske mange store kommuner er involvert i sammenslåinger er det slik at 1 av 3 innbyggere i Norge bor i en kommune som nylig er sammenslått. Disse endringene er ujevnt fordelt over landet. I Vestfold har antall kommuner gått ned fra 14 til 6, og alle er berørt, mens i Oppland og Hedmark er ingen kommuner slått sammen.

Det at så mange store kommuner er involvert i sammenslåinger skyldes gjerne at byområder vokser og at gamle kommunegrenser ikke lenger er tilpasset de oppgavene som skal løses. Viktige samfunnsoppgaver som arealplanlegging og samferdsel løses bedre når de er tilpasset bo- og arbeidsmarkedsregioner og ikke utdaterte administrative grenser. Samfunn og arbeidsliv har endret seg mye de siste tiårene, bosettingsmønste er annerledes enn før og kommunenes oppgaver har endret seg. Da må administrative inndelinger også tilpasses en ny virkelighet. Det har heldigvis veldig mange kommuner sett og gjort noe med, ikke minst mange av de store kommunene.

Så skal man heller ikke se bort fra at noen byer og kommuner har ønsket å klatre høyere på listen over Norges største. I noen sammenhenger kan størrelse gi oppmerksomhet og innflytelse. Og som et resultat av kommunereformen har listen over Norges største kommuner endret seg. SSB har nå ved årsskiftet laget en sak om hvilke kommuner som er Norges 25 største etter sammenslåingene. Nå er tallene basert på folketallet i de gamle kommunene 1.1.2019, men det er ikke så farlig. Tallene for 1.1..2020 er nok rett rundt hjørnet, og vil neppe endre rekkefølgen. Det interessante er at flere av de sammenslåtte kommunene klatrer mange plasser oppover listen.

I toppen er fortsatt Oslo suverent størst, med 681 000 innbyggere og på klar andreplass er Bergen med 281 000. Ingen av disse fant noen andre å slå seg sammen med. Trondheim derimot har vokst, fra 196 000 til 202 000 personer etter sammenslåing med Klæbu. Stavanger på fjerdeplass vokser også, fra 134 000 til 142 000 innbyggere etter sammenslåing med to øy-naboer i nord. Bærum holder stillingen på femteplass med 127 000 innbyggere.

På de neste plassene er det derimot blitt flere endringer som et resultat av noen store sammenslåinger. Kristiansand er fortsatt Norges 6, største kommune, men har vokst kraftig fra 92 000 til 110 000 innbyggere etter sammenslåing. Fredrikstad som var på 7. plass har falt ned til 10. plass, med 82 000 innbyggere. For ny på plass nummer 7 er nye Drammen kommune med 101 000 innbyggere, mens "gamle" Drammen hadde 69 000.  Gamle Asker hadde 62 000 innbyggere, mens den nye kommunen som er bygget sammen med Røyken og Hurum har 94 000 innbyggere. Og nye Lillestrøm kommune har 86 000 innbyggere, som også sikrer en plass blant de 10 største.

Ser vi videre på listen finner vi Sandnes, som er slått sammen med lille Forsand og har vokst til 78 000 innbyggere, mens Tromsø ikke er sammenslått og har 77 000. Men begge er nå ute av topp 10-listen og er passert av nye Asker, Drammen og Lillestrøm. En kommune som derimot klarer kraftig er nye Ålesund, en sammeslåing av fem kommuner med et innbyggertall på 66 000 mens det i "gamle" Ålesund var 42 000 innbyggere. Det gjør Ålesund til den klart største kommunen i Møre og Romsdal og den 13. største i landet.

På SSBs nye liste over de 25 største kommunene i Norge er det også interessant å merke seg at det er hele tre sammenslåtte Vestfold-kommuner, Sandefjord, Tønsberg og Larvik, som har klatret oppover listen, mens kommuner som Sarpsborg, Bodø, Skien og Arendal, som har samme grenser som før har falt flere plasser etter reformen.

Et par kommuner er helt nye på denne listen og ville ikke vært i nærheten av å være blant de 25 største om det ikke var for kommunereformen. Nye Nordre Follo kommune har 58 000 innbyggere og er rykket opp til å bli den 15. største. Den er er en sammenslåing av ganske jevnstore Ski og Oppegård. Og aller mest klatrer Indre Østfold kommune som er en sammenslåing av 5 kommuner der den største bare hadde 15 000 innbyggere, mens den nye kommunen består av 44 000 mennesker. Da ligger den rett bak Moss, Larvik og Arendal, og har ambisjoner om å vokse videre både når det gjelder folketall og næringsetableringer.

Mobilitet i USA

Folk flytter. Fra utkantene til byene, fra innlandet til kystene. Fra steder der industrier i tilbakegang dominerer til steder der teknologiindustri og kunnskapsbasert tjenesteproduksjon er i vekst. Men først og fremt flytter folk dit det er utdanningsmuligheter og mulig å få jobb. Helst en bedre betalt jobb enn den man hadde før.

Høres det kjent ut? Vel i dette tilfellet er det ikke snakk om Norge, som i internasjonal sammenheng har en ganske balansert befolkningsutvikling, men om USA. Der flytter folk vestover og sørover, Fra innlandet til kysten, fra landsbygd til by og, ikke minst, til universitetsbyer og steder med fremvoksende teknologi- og tjenestenæringer.

Det er nettstedet Visual Capitalist som har skrevet om dette flotte kartet som illustrerer befolkningsutviklingen i alle USAs 3,142 fylker. Selv om USAs folketall totalt økte fra 309 millioner til 327 millioner fra 2010 til 2018, en økning på 6 prosent, var denne utviklingen ujevnt fordelt. Mens 1,489 fylker opplevde vekst var det  1,653 fylker i USA som opplevde en befolkningsnedgang. Visual Capitalist skriver:

"The American Heartland continues to feed the growth of urban centers — not only with its agricultural products and natural resources, but with its people as well. Across the nation, coastal urban centers are adding new citizens, while rural counties are seeing their populations decline."

Ser man litt nøyere på kartet ser man at det i USA ikke bare handler om by og land eller om innland og kyst. Noen små innlandsfylker er helt på topp over listen over de raskest voksende, mens andre områder, som er langt tettere befolket, er blant de store taperne. Dette handler gjerne om næringer i vekst og fall. I USA er det voldsom vekst i "fracking" av skifergass og skiferolje i områder som Nord Dakota og det nordlige Texas, som skaper ny industri og befolkningsvekst på små steder,. 

Mens gassnæringen er i vekst er kullgruver og kullkraftverk i rask nedgang. Nedgangen i kullindustrien fører til fraflytting og befolkningsnedgang i flere tidligere folkerike industriområder. Halvparten av alle kulljobbene i USA er i bare 25 fylker, og mange av disse er i stater som Vest Virginia og Kentucky.

Lana Del Rey: Break Up With Your Girlfriend, I'm Bored

Det er helg, og på tide med et musikalsk innslag. Jeg kom over dette klippet på YouTube der Lana Del Rey gjør en liten livekonsert hos BBC ganske nylig. Hun spilte mest egne låter , men gjorde også et cover av Ariana Grandes  "Break Up With Your Girlfriend, I'm Bored.". Ganske kult. Og som alltid med Lana Del Reys coverlåter får hun det til å høres ut som det er hennes egen sang:

Disneys store år

På samme måte som Disneys eventyrfortellinger ofte handler om en personer som gjennomgår en transformasjon til noe nytt og bedre, har Disneys egen utvikling de siste årene hatt samme utvikling. I følge The Economist har 2019 vært et eventyr for filmvirksomheten til Disney:

"Disney’s own story over the past decade has resembled a fairy-tale. In 2010 the firm claimed 14% of revenue from the North American box office, and became the first film studio to release two $1bn pictures—“Toy Story 3” and “Alice In Wonderland”—in a single year. By 2019 its share of the market had more than doubled, to 34%, according to Comscore, an analytics company (that figure rises to 38% when films made by 20th Century Fox, which Disney bought in March 2019, are included). Last year the studio dominated the box office like a comic-book superhero. It was responsible for eight of the ten highest-grossing films of the year: Avengers: Endgame”, “The Lion King”, “Frozen II”, “Spider-Man: Far From Home”, “Captain Marvel”, “Toy Story 4”, “Aladdin” and “Star Wars: The Rise of Skywalker”

Dette er ikke akkurat småfilmer, hverken når det gjelder inntekter eller utgifter, men filmer som har hentet inn over en milliard dollar hver i inntekter. Og noe av det mest interessante er at hovedtyngden av inntekter ikke kommer fra det gamle Disney-filmselsskapet, men fra selskaper Disney har kjøpt opp de siste ti årene: Pixar i 2006, Marvel Studios i 2009. Lucasfilm, som lager Star Wars-filmene, i 2012 og som i årene etter har bidratt med over 5 milliarder dollar i billettinntekter. 

Sist ute var 20th Century Fox som Disney kjøpte i mars 2019. Et godt alternativ til å lage alle de mest populære filmene selv er tydeligvis å kjøpe selskapene som lager de mest populære filmene. Med så stor suksess når det gjelder produksjon av nye filmer er det ikke akkurat overraskende at Disney også etablerer seg som en av de store aktørene på beltal-TV i konkurranse med Netflix og HBO.

Folketrygdens utgifter frem mot 2030

Folketrygdens ulike ordninger utgjør i dag 35 prosent av statbudsjettet. Dette inkluderer mange av de mest sentrale velferdsordningene i Norge, som alderspensjon, uføretrygd, foreldrepenger, dagpenger, utgifter til legemidler og refusjoner for ulike helsetjenester. Ordninger som bidrar til det viktige sosiale sikkerhetsnettet vi har.

Men så er det samtidig slik at sikkerhetsnettet er avhengig av en balanse mellom det som betales ut til innbyggerne i form av ulike velferdsordninger og ytelser, og pengene som kommer inn i form av skatter og avgifter lønnstagere og næringsliv betaler inn. Med mindre inntekter til staten fra olje og gass i årene som kommer blir handlingsrommet for nye satsinger mindre.

Og så er det ikke bare lavere inntekter som blir utfordringen, Befolkningssammensetningen i Norge endrer seg, med nedgang i antall fødsler og lavere innvandring, men vekst antall pensjonister for hver innbygger i yrkesaktiv alder. Dette gjør at sammensetningen av folketrygdens utgifter er i endring, og at utgiftene vil øke enda mer fremover. Fordi folketrygden er en så stor del av offentlig sektors økonomi, og en så viktig begrensning på hvilket handlingsrom vi vil ha på andre områder, er det viktig å ha kunnskap om hvordan utgiftene har utviklet seg de siste årene og å vite noe om hvordan det vil være i årene som kommer.

For å bidra til kunnskap og innsikt om utviklingen har NAV og Helsedirektoratet sammen laget en meget god rapport med tittelen "Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030"  (omtale og lenke her). Den er på omkring 30 sider, ,med en god oversikt over utgiftsutviklingen siden 2010 og en fremskriving av utviklingen frem til 2030 som fremskriver dagens befolkningstrender og tar hensyn til regelendringer og reformer som allerede er besluttet. Gode grafer som viser utviklingen er det også.

I det innledende sammendraget om det store bildet slår rapporten fast at:

"Målt i realverdi i 2020-kroner har utgiftene til folketrygden økt med 65 milliarder kroner fra 2010 til 2018, til 488 milliarder kroner. Fra 2018 til 2030 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 94 milliarder kroner til 581 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,3 prosent i 2010, til 15,8 prosent i 2018 og videre til 16,7 prosent i 2030."

Rapporten slår videre fast at det særlig er høyere utgifter til alderspensjon som bidrar til økte kostnader, men at også den delen av utgiftene til helseformål og legemidler som dekkes over folketrygden vil øke mye i årene som kommer:

"Økte utgifter til alderspensjon har vært og vil være den viktigste driveren bak utgiftsveksten. Her har utgiftene i realverdi alene økt med 70 milliarder kroner siden 2010, til 236 milliarder kroner i 2018. Fram til 2030 venter vi en ytterligere økning på 55 milliarder kroner. For legemidler og andre helseformål ventes i alt en realvekst på 26 milliarder kroner fra 2018 til 2030. Det tilsvarer en sterk økning på 83 prosent, særlig drevet av økte legemiddelutgifter. Veksten skyldes både vridning mot dyrere legemidler og økt forbruk per pasient."

Så vil sikkert noen spørre: Er det ikke slik at det er vedtatt pensjonsreformer som blant annet gjør at folk må stå lenger i jobb enn før, og at dette derfor reduserer utgiftene til alderspensjon i årene som kommer? Og svaret på det er at; Jo, Norge har fått på plass pensjonsreformer som vil bidra til langt lavere utgifter enn de ellers kunne blitt. Rapporten sier at:

"I 2030 venter vi at regelendringer vil gi en årlig innsparing på 46 milliarder kroner sammenliknet med 2018. Dette gjelder i stor grad effekter av pensjonsreformen som alene ventes å gi en innsparing på 39 milliarder kroner."

Når folketrygdens pensjonsutgifter ikke går med med 39 milliarder kroner frem mot 2020, men tvert imot øker med 55 milliarder kroner, er det først og fremst fordi antall pensjonister blir enda høyere enn i dag. I en av tabellene kan vi lese at det i 2020 er 969 000 personer som mottar alderspensjon fra folketrygden, opp fra 657 000 i 2010. Og i 2030 vil det være over 1,2 millioner pensjonister i Norge.