Clayton Christensen og disruptiv innovasjon

New York Times skriver at Clayton Christensen, professor ved Harvard Business School, døde i forrige uke i sin hjemby Boston.  Christensen var kjent for sin forskning og sine bøker om "disruptiv innovasjon", en teori han stadig utviklet videre med eksempler fra stadig nye bedrifter og bransjer, inkludert helse- og utdanningssektoren.

Noe av det Clayton Christensen bidro til var forståelsen av at innovasjon ikke alltid handler om at store og mektige selskaper investerer mye ressurser i å utvikle nye og mer avanserte teknologier, produkter og tjenester. Noen ganger er det tvert imot slik at små utfordrere bruker teknologi eller helt nye forretningsmodeller til å gi kundene noe som er enklere og billigere, men får jobben gjort.

Eksemplene Christensen skrev om kom fra produksjon av harddisker, stålindustrien, digitale kameraer, lavpris flyselskaper, bilindustrien mediabransjen og telekom, for å nevne noen. Og fortellingen handler gjerne om, med noen variasjoner, store selskaper som der dømt til å investere stadig mer i avanserte produkter med stadig mer funksjonalitet, så mye funksjonalitet at mange kunder bare bruker en brøkdel av mulightene. Og da åpnes det et rom for nye lavprisutfordrere, som ikke bygger stadig større biler eller stadig flere funksjoner i tekstbehandlingsprogrammet, men som har enkle og  billige produkter som får gjort jobben.

For noen år siden var det mye om og med Clayton Christensen her på bloggen også. Jeg har lest de fleste av bøkene hans og skrevet om flere av dem. Oversikten over tagger viser at 412 innlegg er tagget med "innovasjon", 53 med "disruptiv" og 11 med "Clayton Christensen". Dessuten var jeg også i kontakt med ham ved to anledninger der han hadde oppdrag i Norge. Første gang i 2008, da jeg skrev om han i denne bloggens aller tidligste fase, Han holdt et foredrag om disruptiv innovasjon i helsesektoren på en stor internasjonal konferanse om telemedisin i Tromsø. Da pratet jeg med ham under en uformell lunsj også.

Andre gang var på en stor konferanse om innovasjon i utdanningssektoren på Fornebu i 2012 der han holdt et videooverført innlegg og svarte på spørsmål i to timer. Selv om han underviste ved verdens kanskje mest prestisjefylte universitet, Harvard, mente han det var sannsynlig at også den bransjen han selv tilhørte kunne bli et offer for disruptiv innovasjon, for eksempel i form av nettbaserte studietilbud.

Christensen var blant de største "guruene" blant business-foredragsholdere og bokforfatterne, aller mest på grunn av gjennombruddsboken "The Innovators Solution", en virkelig god og tankevekkende bok. En rockestjerne på de største næringslivskonferansene over hele verden. Men når man snakket med ham, eller han svarte på spørsmål fra publikum, var han en høflig og ydmyk mann som var nysgjerrig og ville høre om andres tanker og eksempler, og alltid på jakt etter ny kunnskap.

Så fikk møtte naturligvis Clayton Christensen motstand også, blant annet i The New Yorker i 2014 der Jill Lepore i artikkelen "The Disruption Machine" mente at han var mer opptatt av å finne eksempler som støttet opp under teoriene han allerede hadde enn av å stille kritiske spørsmål og utvikle ny kunnskap. Det ble en interessant debatt. Men også dette tok han pen måte og takket for interessen og slo fast at forskningen kommer videre nettopp når noen er opptatt av kritisk etterprøving av om funnene og teoriene stemmer.