Lavere skatt - høyere skatteinntekter

Normalt tenker vi at det er en sammenheng mellom skattenivå og skatteinntekter, der høyere skattesatser gir økte skatteinntekter, mens lavere skattesatser gir mindre penger inn til stats- og kommunekassene. Men slik har det ikke vært de siste årene. Det er tvert imot slik at skatteinntektene har økt gjennom flere år der skattesatsene har gått ned.

Hva er årsakene til dette? En mulig forklaring er naturligvis svingninger i konjunkturene eller i oljepriser som mer enn opphever effektene av skatteendringene. Og i en åpen og relativt oljeavhengig økonomi som den norske vil disse faktorene naturligvis ha stor betydning for hvordan inntektene utvikler seg.

Men det kan også være andre forklaringer som slår inn. Man kan for eksempel oppleve at skatteøkninger er så store at de er ødeleggende for investeringer aktivitet, at bedrifter flytter til land med lavere skatt, og at skatteinntektene etter en tid faller. Eller at en avgift på forbruk blir så høy at forbruket går kraftig ned, og at inntektene blir mindre Det hender jo også at en slik effekt er ønsket, for eksempel at veldig høye avgifter på miljøskadelige utslipp eller på tobakksbruk, har til hensikt å redusere forbruket, ikke å øke inntektene.

Og motsatt kan man også oppleve at lavere skatt på aktivitet man ønsker mer av, for eksempel investeringer og arbeid, slår ut i nettopp i høyere investeringer og flere i arbeid, slik at inntektene øker selv om skatten går ned. I Statistisk Sentralbyrås (SSB) siste skattestatistikk kan vi se at vi i Norge har nettopp denne situasjonen der skatteinntektene til stat og kommune øker selv om skattenivået for innbyggere og næringsliv er redusert med over 20 milliarder kroner. Statistikk for skatteinngangen i 2019 viser at det totalt kom inn 944 milliarder i skatteinntekter i 2019, en økning på 7,6 prosent fra 2018.

Bryter vi disse samlede skatteinntektene ned sine enkelte deler, ser vi at de 944 milliardene kan deles i fire hovedgrupper av inntekter. Innbetalingene til folketrygden er den største delen og består av 331 milliarder kroner i inntekter, en økning på 4,7 prosent fra 2018. Skattene til staten var på 274 milliarder kroner, en økning på 7,4 prosent.

Tredje komponent, som det alltid er knyttet stor spenning til og som skaper problemer hvis den krymper, er skattene til kommunesektoren. Disse har hatt en svært positiv utvikling de siste årenene. I 2019 var de på 205 milliarder kroner, opp 4,9 prosent fra året før. Det betyr at kommunene i Norge i gjennomsnitt har hatt langt mer penger de kunne bruke enn det man trodde da statsbudsjettet ble vedtatt året før. Og forhåpentligvis er noen av disse ekstra pengene satt på bok, for i dårligere tider kan det gå motsatt vei med inntektene.

Siste bit av skatteinntektene er den minste, men også den som svinger mest fra år til år. Her er det en direkte sammenheng mellom oljepris og skatt. I 2019 utgjorde skatten på petroleum 134 milliarder kroner, en økning på hele 21 prosent fra 2018.