Briter søker pass i EU-land

En effekt av brexit, som inntraff ganske umiddelbart, men har økt på etter hvert, er at mange briter ønsker å ha et pass fra et EU-land i tillegg til sitt britiske pass. Dette for å kunne utnytte retten til å reise fritt innenfor EU-området også i fremtiden.

The Economist har sett på tallene og skriver om veksten i artikkelen "More Britons than ever are seeking EU passports". Der skriver de at:

"For Britons seeking to keep their EU citizenship, Ireland remains the most popular choice. But it is not the only one. Between 2016 and 2018, Germany granted citizenship to 17,000 Britons, or 5,700 per year, compared with an average of just 530 in the three years before Brexit. France issued passports to 1,733 British citizens in 2017, the most recent year for which data are available, up from 374 in 2015. Belgian and Dutch citizenship applications have each increased more than seven-fold since Brexit. Some countries have made efforts to hurry things along. The number of Brits seeking Swedish citizenship climbed steadily after the referendum. In 2019, after Swedish officials sped up their procedures, 4,277 were given citizenship, more than three times as many as the year before."

Så er det jo slik at selv om det å ha et pass som gjør at man er borger i EU gir rett til å kunne reise og arbeid i andre EU-land, så er det ganske store forskjeller mellom EU-landene når det gjelder hvilke krav som må være oppfylt. I Irland er det tilstrekkelig å dokumentere at en av foreldrene eller besteforeldrene ble født i Irland eller Nord-Irland, mens Spania stiller krav om man må ha vært bosatt der i minst ti år sammenhengende. Og noen land er liberale med doble statsborgerskap, mens andre er svært restriktive eller avviser muligheten helt.

Alt dette er med på å forklare hvorfor det er slik at 4277 briter fikk innvilget svensk statsborgerskap i 2019, mens det i Spania, der det er bosatt 300 000 briter, bare var 209 som søkte om å bli spanske borgere.