Men så er det samtidig slik at sikkerhetsnettet er avhengig av en balanse mellom det som betales ut til innbyggerne i form av ulike velferdsordninger og ytelser, og pengene som kommer inn i form av skatter og avgifter lønnstagere og næringsliv betaler inn. Med mindre inntekter til staten fra olje og gass i årene som kommer blir handlingsrommet for nye satsinger mindre.
Og så er det ikke bare lavere inntekter som blir utfordringen, Befolkningssammensetningen i Norge endrer seg, med nedgang i antall fødsler og lavere innvandring, men vekst antall pensjonister for hver innbygger i yrkesaktiv alder. Dette gjør at sammensetningen av folketrygdens utgifter er i endring, og at utgiftene vil øke enda mer fremover. Fordi folketrygden er en så stor del av offentlig sektors økonomi, og en så viktig begrensning på hvilket handlingsrom vi vil ha på andre områder, er det viktig å ha kunnskap om hvordan utgiftene har utviklet seg de siste årene og å vite noe om hvordan det vil være i årene som kommer.
For å bidra til kunnskap og innsikt om utviklingen har NAV og Helsedirektoratet sammen laget en meget god rapport med tittelen "Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030" (omtale og lenke her). Den er på omkring 30 sider, ,med en god oversikt over utgiftsutviklingen siden 2010 og en fremskriving av utviklingen frem til 2030 som fremskriver dagens befolkningstrender og tar hensyn til regelendringer og reformer som allerede er besluttet. Gode grafer som viser utviklingen er det også.
I det innledende sammendraget om det store bildet slår rapporten fast at:
"Målt i realverdi i 2020-kroner har utgiftene til folketrygden økt med 65 milliarder kroner fra 2010 til 2018, til 488 milliarder kroner. Fra 2018 til 2030 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 94 milliarder kroner til 581 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,3 prosent i 2010, til 15,8 prosent i 2018 og videre til 16,7 prosent i 2030."
Rapporten slår videre fast at det særlig er høyere utgifter til alderspensjon som bidrar til økte kostnader, men at også den delen av utgiftene til helseformål og legemidler som dekkes over folketrygden vil øke mye i årene som kommer:
"Økte utgifter til alderspensjon har vært og vil være den viktigste driveren bak utgiftsveksten. Her har utgiftene i realverdi alene økt med 70 milliarder kroner siden 2010, til 236 milliarder kroner i 2018. Fram til 2030 venter vi en ytterligere økning på 55 milliarder kroner. For legemidler og andre helseformål ventes i alt en realvekst på 26 milliarder kroner fra 2018 til 2030. Det tilsvarer en sterk økning på 83 prosent, særlig drevet av økte legemiddelutgifter. Veksten skyldes både vridning mot dyrere legemidler og økt forbruk per pasient."
Så vil sikkert noen spørre: Er det ikke slik at det er vedtatt pensjonsreformer som blant annet gjør at folk må stå lenger i jobb enn før, og at dette derfor reduserer utgiftene til alderspensjon i årene som kommer? Og svaret på det er at; Jo, Norge har fått på plass pensjonsreformer som vil bidra til langt lavere utgifter enn de ellers kunne blitt. Rapporten sier at:
"I 2030 venter vi at regelendringer vil gi en årlig innsparing på 46 milliarder kroner sammenliknet med 2018. Dette gjelder i stor grad effekter av pensjonsreformen som alene ventes å gi en innsparing på 39 milliarder kroner."
Når folketrygdens pensjonsutgifter ikke går med med 39 milliarder kroner frem mot 2020, men tvert imot øker med 55 milliarder kroner, er det først og fremst fordi antall pensjonister blir enda høyere enn i dag. I en av tabellene kan vi lese at det i 2020 er 969 000 personer som mottar alderspensjon fra folketrygden, opp fra 657 000 i 2010. Og i 2030 vil det være over 1,2 millioner pensjonister i Norge.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar