At Norge er inne i en langt mer krevende økonomisk virkelighet nå enn for under to år siden er rimelig tydelig for alle. Sommeren 2014 var oljeprisen over 100 dollar fatet og hadde vært det lenge, noe som førte til rekordhøye investeringer på norsk sokkel. I januar i år var oljeprisen en stund under 30 dollar fatet. At det får konsekvenser for inntjening, investeringer og sysselsetting er dessverre uunngåelig.
Det viktigste i en slik situasjon er erkjenne at dette ikke er en midlertidig nedgang, der det bare er å vente på bedre tider, men en strukturell endring der olje- og gassvirksomhetens andel av verdiskapingen vil avta i årene som kommer. Det er sannsynlig av oljeprisen vil fortsette å være på et lavere nivå enn i 2014, selv om den skulle stige noe, og det er helt sikkert at oljeproduksjonen vil falle videre. Hva er det så vi må gjøre i en slik situasjon?
For det første er det ikke slik at oljesektorens betydning for norsk økonomi blir borte i årene som kommer selv om dens andel av økonomien er lavere enn før. Vi vil nyte godt av å være en verdensledende olje- og gassprodusent i flere tiår fremover. Derfor må vi legge til rette for det den kan være lønnsom og tiltrekke seg investeringer, ved å støtte opp om innsatsen for reduserte kostnader og fortsette og satse på forskning og utvikling som gjør oljeselskaper og leverandørindustri på norsk sokkel verdensledene,
For det andre må vi øke innsatsen for at andre deler av næringslivet skal kunne vokse, slik at vi vår flere ben å stå på. Andre deler av næringslivet nyter nå godt av en lavere kronekurs og lettere tilgang til blant annet ingeniørkompetanse og fagarbeidere enn før, og kan utnytte dette til å vokse. Men det blir lettere med en innsats fra myndighetens siden også, derfor blir det brukt mer penger på næringsrettet forskning og utvikling og på de innovasjonsvirkemidlene som erfaringsmessig gir god drahjelp i en omstilling som den vi nå er inne i.
For det tredje trenger vi flere gründere som skaper flere nye vekstbedrifter i Norge. Myndighetene bidrar gjennom ulike tiltak som letter kapitaltilgangen og kompetansevirkemidler, som er omtalt i den Gründerplanen som ble lagt fram i fjor høst og som jeg blogget om her. Der der det en rekke satsinger som nå følges opp.
Og for det fjerde er det slik at det er satt igang store satsinger i offentlig regi i de områdene av landet som er hardest rammet av økt arbeidsledighet, blant annet i form av at en rekke vedlikeholdsprosjekter i offentlig regi er blitt fremskyndet. Det å utnytte ledige hender til oppussing og vedlikehold av fengsler og andre offentlige bygg i dagens situasjon er veldig fornuftig.
Er det så slik at denne politikken lykkes? Oljeprisen får vil ikke gjort noe med, men studerer vi ledighetstallene NAV la frem rett før helgen, og ser både på hvordan ledigheten utvikler seg i ulike deler av landet og på hvor mange nye arbeidsplasser som er skapt den siste tiden, får vi et bra inntrykk av hvordan politikken treffer. Og selv om hovedbildet er at vi fortsatt er i en krevende situasjon, med 85 471 arbeidsledige, 5835 flere ledige nå enn for et år siden, er det flere lyspunkter det er verdt å merke seg også.
Det er for det første 1000 færre helt ledige i april enn det var i mars. Det er andre måned på rad med nedgang. For det andre viser sysselsettingstallene til Statistisk Sentralbyrå at det er 13 000 flere sysselsatte i 1. kvartal i år sammenlignet med samme periode i 2015. Det har med andre ord blitt skapt flere nye arbeidsplasser i Norge, også i en tid der ledigheten har økt.
Et siste og viktig poeng er at arbeidsledigheten mange steder i landet har falt det siste året. Rogaland er ikke uventet fylket med høyest antall helt arbeidsledige, 4,6 prosent, noe som er 3753 flere enn for et år siden, men også i Hordaland og Møre og Romsdal er det mer enn 1000 flere arbeidsledige nå enn det var for et år siden, I hele 10 fylker har det imidlertid vært nedgang i ledigheten. Nordland har 2,6 prosent ledighet og i Troms er den nå helt nede i 2,2 prosent. Fylkene med størst prosentvis nedgang i arbeidsledigheten det det siste året er Nord Trøndelag og Hedmark, der ledigheten har falt 9 prosent, Østfold der ledigheten har falt 8 prosent, og Oppland der arbeidsledigheten har falt 6 prosent det siste året.
Det er med andre ord slik at behovet for ny aktivitet, vekst og omstilling ikke bare er noe det snakkes om i politiske taler, men noe som foregår i praksis i bedrifter over hele landet, Arbeidsplasser i privat sektor er ikke noe politikere vedtar. Det er noe som skapes av bedrifter.som ser fremtidsmuligheter. Og heldigvis er det mange ute i bedriftene som akkurat nå ser nye muligheter, investerer og ansetter folk.
lørdag 30. april 2016
Noen lyspunkter i ledighetstallene
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar