lørdag 14. september 2013

Merkelvellianisme

Alt tyder på at Angela Merkel vinner sitt tredje valg på rad i Tyskland om en uke og fortsetter som regjeringsjef. Mye går bedre i Tyskland nå, blant annet er arbeidsledigheten den laveste på 20 år, og Merkel er populær. Og i motsetning til i Norge ser det ut som økonomiske resultater og personlig popularitet holder til valgseier. Merkels kristeligdemokratiske CDU vil få rundt 40 prosent av stemmene.

Det som ikke er helt klart er hvem hun skal regjere sammen med, dagens koalisjon med liberalerne i FDP eller i en storkoalisjon med sosialdemokratene SPD, slik det var i Merkels første periode som statsminister. I en briefing i denne ukens The Economist, "A safe pair of hands" beskrives det hvordan noe av suksessen til Angela Merkel skyldes at hun har beveget politikken inn mot sentrum og stjålet noen av opposisjonens kampsaker underveis. Hun har blant annet overtatt de grønnes motstand mot kjernekraft og venstresidens forslag om minstelønn. Merkelvellianisme har noen kalt denne evnen til å demontere opposisjonen ved å overta politikken deres i små skritt..

En interessant parallell til Norge er hvordan opinionen i landet og observatører utenfor landet kan vurdere samme partier og politikere nokså ulikt. I Norge ser vi det når det gjelder beskrivelsene av hva slags trussel Fremskrittspartiet representerer. Merkel er for mange i Sør-Europa selve symbolet på kombinasjonen av det handlekraftige og det onde, men blir oppfattet helt annerledes blant tyske velgere. The Economist skriver:

"Outside Germany, Mrs Merkel is identified above all with a particular stance in the euro crisis, one which says it can only be solved with “austerity” (meaning brutal budget cuts) on the part of formerly profligate governments and wider economic reforms to make the entire euro zone competitive again. Germans see things differently. (...) She has undertaken no big reform—the last one, liberalising Germany’s labour market, occurred a decade ago under her predecessor, Gerhard Schröder. Where she has made bold domestic changes, above all in deciding to give up nuclear power after the 2011 disaster at Fukushima in Japan, she has been adopting policies already favoured by the opposition parties. To Germans, therefore, Mrs Merkel is the opposite of ideological. She is a caregiver, like a Mutti, not a taskmaster, like her Irish or Greek caricatures."

Er det så slik at alt er i orden i Tyskland bare Angela Merkel får fortsette (og helst med sin nåværende koalisjon)? Nei, siker The Economist i sin lederartikkel "One woman to rule them all". Også Tyskland trenger reformer for å øke produktiviteten i arbeidslivet og vekstkraften i økonomien. Og ikke minst trenger Tyskland, i likhet ned Norge, investeringer i det som skal bygge fremtiden, utdanning, forskning og infrastruktur. The Economist skriver:

"Complacent Germans may be surprised to be told they need more reform. Yet despite today’s strength their economy has many underlying weaknesses. (...) The service sector should be opened to more competition. Higher education needs an overhaul: Germany has only one university in the world’s leading 50. More investment is required, especially in infrastructure and research and development. Energy prices must be cut. And the public sector needs to become more responsive and productive."

Her blogget jeg om forrige tyske valg i 2009. Merkel vant den gang tross finanskrisens herjinger, mens sosialdemokratene SPD gjorde sitt klart dårligste valg etter krigen og fikk bare 23 prosent av stemmene.