torsdag 5. september 2013

LOs leder fusker med fakta

I et stort oppslag i Dagens Næringsliv i dag svarer LOs leder Gerd Kristiansen på et utspill fra NHO om behovet for å gjøre arbeidsmiljøloven mer fleksibel. Ikke helt uventet er hun imot enhver endring i loven (artikkelen i DN er ikke på nett, men en leder om saken, "LOs nakketak", er i DN på nett).

Jeg er uenig med LO og mener at det er behov for å gjøre noen justeringer i arbeidsmiljøloven for å la den enkelte ansatte selv kunne velge å jobbe mer fleksibelt uten at bedriften av den grunn bryter loven. Men det er ryddig at LO sier klart fra om hva de mener. Det som ikke er ryddig er LO-lederens beskrivelse av det hun tror om arbeidsmiljøet i it-bedrifter, en av de store og voksende kunnskapsbaserte næringene i privat sektor. Som en kommentar til et oppslag i DN i går om en it-bedrift som etterlyste en mer fleksibel arbeidsmiljølov, sier Gerd Kristiansen at:

"- DN-eksemplet var en bedrift fra ikt-bransjen. Den bransjen er spesiell og har knapt noe skille mellom arbeidstid og fritid. Folk jobber dag og natt for å være "flinkest i klassen". Men i ikt-bransjen blir mange liggende igjen som fullstendig utbrente, sier hun."

Hvis dette er representativt for Gerd Kristiansens innsikt i forholdene i it-bedrifter, konsulentvirksomheter og andre kunnskapsintensive tjenesteleverandører i Norge, er det grunn til å være nokså bekymret. Det er i hvert fall to store feil med analysen hennes:

For det første er det ikke bare folk i it-bedrifter som tar frem en bærbar pc eller et nettbrett på kvelden, i helgene eller på andre tidspunkter det passer å jobbe. Det er noe mange har muligheten til å gjøre. Ikke fordi ansatte flest kan legge hele arbeidstiden akkurat når en måtte ønske det, men fordi det for mange er slik at deler av jobben handler om å skaffe informasjon, gjøre analyser, skrive dokumenter, svare på epost eller rett og slett være kreativ, oppgaver som kan egne seg godt til å løse på andre tidspunkter og på andre steder enn på jobben. Og der en slik frihet og fleksibilitet er en stor fordel. Dette er ikke noe som er spesielt for ansatte i it-bedrifter, det er et kjennetegn i alle type jobber der it-verktøy har fått en sentral plass og gjør at oppgaver kan løses på nye måter, inkludert mange i offentlig administrasjon.

For det andre må det være fullstendig feil at det er en overhyppighet av utbrenthet i denne delen av næringslivet. Da ville vi sett det i sykefraværstallene for it-bransjen. Men tallene viser det stikk motsatte. Mens det gjennomsnittlige sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) i Norge i følge SSB var 7,2 prosent i første kvartal 2013, er tallet for næringen informasjon og kommunikasjon bare 4,7 prosent, det laveste tallet noen næring har. I følge NHOs statistikk for medlemsbedriftene var det legemeldte sykefraværet  5,3 prosent totalt i NHO-området i første kvartal 2013. I Abelia-området i NHO, som omfatter forskning, undervisning, tele- og it-bedrifter, var det legemeldte sykefraværet 2,7 prosent i første kvartal. Det er et tall som tyder på at det er et sunt og godt arbeidsmiljø de aller fleste steder.

Skal man finne urovekkende høyre sykefraværstall må man lete helt andre steder. Høyest sykefravær av alle næringer har helse- og omsorgssektoren, som Gerd Kristiansen kjenner godt fra sin bakgrunn i Fagforbundet som organiserer ansatte i kommunal omsorg.. Den kommunale delen av helse og omsorgssektoren har i følge SSB et sykefravær på hele 11 prosent, et urovekkende høyt tall. Det legemeldte sykefraværet i helse og omsorg (både statlig og kommunal) er på hele 8,4 prosent, et veldig mye høyere tall enn de 2,7 prosentene vi finner hos ikt- og kunnskapsbedrifter i privat sektor.

Det ville være en fordel om debatten om mer fleksibilitet i arbeidstidbestemmelsene kan være basert på virkeligheten slik den er, og ikke på noen merkelige myter om hvordan ting foregår i private bedrifter.