tirsdag 3. september 2013

Skolevalgene 2013

Skolevalgresultatene er klare og kan studeres i detalj på NSDs skolevalgsider. Her er det mye interessante enkeltresultater og spennende variasjoner mellom fylker og landsdeler for politikknerder, ikke minst for oss som en gang i tiden reiste rundt og deltok i disse skolevalgdebattene, og faktisk syntes det var morsomt.

Men også partiene og mediene følger nøye med på resultatene. Selv om man ikke kan spå det nøyaktige valgresultatet ut fra dette (jeg bommet på det her på bloggen etter skolevalgene i 2009), er det slik at politiske stemningsskifter slår sterkere ut blant de yngste velgerne enn ellers i befolkningen. Derfor er skolevalgsresultatene en ganske god indikator på hva som kommer på selve valgdagen om en uke.

En ting bør man være litt oppmerksom på når man studerer tallene. Ved hvert eneste valg er det litt ulike oppfatninger om man bør sammenligne med skolevalget for to år siden eller fire år siden, gjerne litt farget av hva som ser penest ut for partiet det gjelder. Ved selve valget er vi vant til å sammenligne stortingsvalg med stortingsvalg og kommunevalg med kommunevalg, det vil si at vi ser fire år bakover i tid. Men skolevalg har gjerne et mer nasjonalt preg også i lokalvalgsår, og det kan derfor også gi mening å se to år bakover.

Da må vi imidlertid huske at skolevalgene i 2011 (som jeg blogget om her) var sterkt preget av at de ble gjennomført rett etter terroren på Utøya, med en sannsynlig ekstra sympatieffekt for Arbeiderpartiet, slik at det også kan være lurt å sammenligne dagens resultat med skolevalgene som ble gjennomført før stortingsvalget i 2009. Civita har for øvrig laget et litt mer omfattende notat om skolevalg i Norge helt fra 1983 til 2011, som gir et interessant sammenligningsgrunnlag over en 30-års periode der de politiske vindene har snudd flere ganger. Hva er det så vi kan lese ut av tallene fra årets skolevalg?

Høyre er skolevalgenes store vinner i år med 28,3 prosent av stemmene. Høyre har tradisjonelt gjort det dårligere i skolevalg enn ved selve valget og har ikke vært største parti siden 1987, før de offisielle skolevalgene man finner i oversiktene til NSD. Ved forrige stortingsvalg i 2009 fikk Høyre 16,2 prosent ved skolevalgene og i 2005 gjorde Høyre sitt dårligste skolevalg noen gang med 11,6 prosent. Også i forhold til det gode resultatet de fikk ved kommunevalget  i 2011 har Høyre gått frem med ytterligere 4,2 prosentpoeng.

Arbeiderpartiet er nok rimelig fornøyd tross litt tilbakegang i forhold til det spesielle valget i 2011. Årets resultat på 23,2 prosent kan sammenlignes med 23,4 prosent i 2009 og 21,7 prosent i 2005. Arbeiderpartiets bunnotering var 11.7 prosent i 2001. De har alltid ligget en del lavere ved skolevalg enn ved selve valget. Problemet denne gangen er imidlertid ikke at Arbeiderpartiet gjør det så dårlig på skolene, men at de ikke får noen form for drahjelp fra andre på rødgrønn side slik de har hatt tidligere.

Fremskrittspartiet er det tredje store partiet ved årets skolevalg. De fikk 15,6 prosent denne gangen. Det er ned fra 24 prosent i 2009 og hele 25,2 prosent i 2005, en periode Frp sloss med Arbeiderpartiet om å være størst på skolene. FrP er imidlertid bare 0,9 prosentpoeng ned siden 2011. Historisk gjorde FrP det alltid en del bedre ved skolevalg enn ved vanlig valg, men det siste tiåret har vel resultatene vært omtrent de samme hos de yngste som ellers. Uansett er de neppe helt fornøyd med dagens resultat.

SV har historisk gjort det veldig godt ved skolevalg og har hele fire ganger i historien vært det største partiet i landet, flere ganger med resultater over 20 prosent. De siste valgene har ikke SV vært i nærheten av slike nivåer. Med 5,1 prosent i år er SV blitt mindre enn Venstre og de er knapt nok større enn Miljøpartiet og Piratpartiet. Det kan være et signal om at SV får større problemer med sperregrensen enn meningsmålingene viser. På den annen side er man helt sikkert lykkelige over at Miljøpartiet heller ikke har tatt av på skolene.

Det kan også være interessant å se på hva skolevalgene sier om de ulike regjeringsalternatives oppslutning på de videregående skolene og hvordan dette har utviklet seg sammenlignet med de to forrige stortingsvalgene. Summen av Høyre og Fremskrittspartiet er for eksempel 43,9 prosent ved skolevalget i år, opp fra 40,2 prosent i 2009 og 36,8 prosent i 2005. Summen av H+FrP+V+KrF er nå på hele 53,4 prosent, opp fra 49,7 prosent i 2009 og 43,6 prosent i 2005.

De rødgrønne partiene har fått til sammen 32,3 prosent av stemmene ved skolevalgene, en dramatisk nedgang fra 39,9 prosent i 2009 og 46,5 prosent i 2005. Ungdommen er blitt betydelig mer borgerlige i sine partisympatier de siste åtte årene. Ser vi noe i nærheten av disse trendene på selve valgnatten så blir det et både solid borgerlig flertall og et regjeringsskifte.