Indikatorrapporten 2013

Det fulle navnet er "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer". Fra 1997 til 2009 kom den ut på papir annenhvert år og var omtrent like tykk som telefonkatalogen. Nå kommer den hvert år, og finnes fortsatt på papir, men jeg vil tro de fleste i dag bruker versjonen på nettet som oppslagsverk når de skal finne tallene som forteller hvordan det norske forsknings- og innovasjonssystemet ser ut. Men på nettet kan man publisere nye tall og grafer fortløpende. Derfor er denne tykke boken i ferd med å bli litt tynnere enn før.

Rapporten er et samarbeid mellom Norges Forskningsråd, NIFU og Statistisk Sentralbyrå (SSB), der NIFU har det redaksjonelle hovedansvaret. Den er delt inn med et kapittel om norsk forskning i en internasjonal kontekst, to kapitler som på ulike måter ser på det nasjonale forsknings- og innovasjonssystemet og resultatene som produseres her, og til slutt et kapittel med regionale sammenligninger av FoU og innovasjon.

For oss som er opptatt av forskning og innovasjon, og ikke har noe mot å lese statistikk, er dette interessant lesestoff. Jeg har ikke rukket å se på så veldig mye foreløpig, men jeg merker meg noen av konklusjonene som er tatt inn som strekpunkter i det innledende sammendraget i kapittel 2 om "Det nasjonale FoU og innovasjonssystemet":

"Det ble brukt 45,4 millioner til FoU i Norge i 2011. I forhold til 2010 gir det en nominell økning på 2,7 milliarder kroner, eller en realvekst på 2,4 prosent. Til sammenligning var det en realnedgang i FoU-utgiftene fra 2009 til 2010 på 0,7 prosent".

"FoU-utgiftene utgjorde 1,65 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2011, ned fra 1,68 prosent i 2010 og 1,76 prosent i 2009."

"Fra 2010 til 2011 er det næringslivet som har hatt den største realveksten i FoU-utgifter (over 4 prosent), etterfulgt av instituttsektoren (nesten 3 prosent)."

"Helseforetakenes totale FoU-utgifter utgjorde 6,1 prosent av totale FoU-utgifter i Norge i 2011, mens det tilsvarende tallet for 2010 var 5,5 prosent."

"Fordelt på teknologiområder er det høyest FoU-utgifter innenfor IKT, mens bioteknologisk FoU har hatt den største veksten siden 2005".

"Bevilgninger til FoU i vedtatt statsbudsjett for 2013 anslås til 25,9 milliarder kroner. Det vil gi en realvekst på nærmere 3 prosent. I faste priser har det vært en utflating i FoU-bevilgningene etter 2010."

Disse sitatene, og tallene inne i rapporten, forteller oss at enkelte ting går i riktig retning, ikke minst i næringslivet, men at det er mulig å gjøre langt mer fra myndighetenes side for å fremme forskning og innovasjon. Norge er et av de dyreste landene i verden å drive næringsliv i. Det å bli et lavkostland er ikke noen realistisk mulighet. Da har vi ikke noen bedre alternativer enn å øke produktiviteten og lønnsomheten ved å satse enda hardere på kunnskap, forskning og innovasjon.