mandag 30. september 2013

Mye bra i samarbeidsavtalen

Om samarbeidsavtalen i Aftenposten
Det blir en Høyre-FrP-regjering, slik de fleste spådde i forkant av valget (mens jeg tilhørte det mindretallet som trodde på en firepartiregjering). Det som imidlertid er blitt en spennende nyvinning er at de fire borgerlige partiene som utgjør et klart flertall i Stortinget har laget en felles samarbeidsavtale som regulerer samarbeidet på de saksområdene avtalen omfatter.

Dette er ikke en regjeringsplattform, så det er mange viktige politikkområder som mangler eller bare såvidt er nevnt i avtalen, men for oss som er opptatt av kunnskap, utdanning, forskning, innovasjon og privat næringsliv, og har spilt inn en del forslag til forhandlerne, er det mye positivt i avtalen. Allerede i verdigrunnlaget er det tatt inn følgende formulering om å skape verdier før man kan dele dem:

"Samarbeidspartiene bygger sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Verdiskapingen skal stimuleres i hele landet. lnfrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp, det må bygges ut mer vei og bane, og det må satses på innovasjon, forskning og utvikling. Samarbeidspartiene vil styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap."

Den verdimessige forankringen når det gjelder synet på valgfrihet og på private og frivillige initiativer er formulert slik innledningsvis i avtalen:

"Samarbeidspartiene bygger sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Samarbeidspartienes verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv. Samarbeidspartiene vil skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ."

Det er også et eget punkt i det felles verdigrunnlaget som formulerer partienes ambisjoner når det gjelder satsing på kunnskap og kompetanse:

"Samarbeidspartiene bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og g¡øre arbeidsplassene tryggere."

Når det gjelder konkrete tiltak i samarbeidsavtalen som berører næringslivet er det blant annet varslet en kommunereform, et lærerløft i skolen, redusert formuesskatt og arveavgift, økt minstefradrag på lønnsinntekt og bedre fradragsordninger for medeierskap i bedrifter. Dessuten skal det etableres et nytt utbyggingsselskap for veier som skal sikre en raskere og mer effektiv utbygging. De som måtte være bekymret for at summen av tiltakene kan føre til en uansvarlig pengebruk vil være fornøyd med at handlingsregelen ligger fast:

"Handlingsregelen ligger fast. Pengebruken innenfor handlingsregelen tilpasses situasjonen i økonomien. Økt bruk av oljepengene brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Et nytt offentlig u¡valg nedsettes for å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet. Hvor langt vi lykkes i å nå de politiske målene vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet."

Fordi vi får en blå-blå regjering som er avhengig av støtte fra noen andre i Stortinget for å få flertall vil det på noen politikkområder være slik at den får gjennomført det som står i denne samarbeidsavtalen, men ikke mer. På andre områder vil det være slik at vil være naturlige allianser med mange partier i Stortinget.

Hva så med de politikkområdene der Abelia har etterlyst tiltak og som ikke er nevnt i samarbeidsavtalen, som en mer fleksibel arbeidsmiljølov, bedre rammevilkår for gründerbedrifter, økt studiekvalitet i høyere utdanning og mer satsing på næringsrettet forskning og innovasjon? Dette er områder særlig Venstre har vært opptatt av å løfte frem før valget. Fordi en regjering med Høyre og FrP har et flertall på Stortinget sammen med Venstre burde det gi noen svært gode muligheter for resultater også på disse områdene, særlig hvis det kommer noen gode formuleringer i en regjeringserklæring.