Partifinansiering

Partifinansiering

Tidlig i september la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem oppdaterte tall over hvor mye penger de politiske partiene får inn fra ulike kilder. Tallene gjelder både sentralorganisasjonenes inntekter og penger som går til lokal- og fylkeslag i partiene. Nå gjelder disse tallene mellomvalgåret 2012 og ikke stortingsvalgåret 2013, der de ikke-offentlige bidragene sikkert er en del større, men det er likevel en interessant oversikt.

Medieoppmerksomheten om partienes inntekter handler gjerne om hvor mye penger partiene får i gave fra private givere. Når jeg ser på disse tallene opplever jeg at det mest oppsiktsvekkende ikke er hvor mye penger partiene får fra privatpersoner, men hvor mye de får fra staten og hvor lite de får fra private givere. Av nesten 550 millioner kroner i inntekter kommer hele 73,6 prosent fra det offentlige. Bare 2 prosent, eller 10,9 millioner kroner kommer fra privatpersoner til alle politiske partier til sammen. 9,1 millioner er bidrag fra kommersielle foretak. Begge deler er forbløffende lite.

Jeg går ut fra at det i valgåret 2013 kom mer støtte både fra fagforeninger og fra privatpersoner til de politiske partiene enn det kom i 2012. For i 2012 var det ikke så mye. Ser vi på tabellen som viser støtten til de ulike partienes sentralledd og lokalledd ser vi at 8,3 millioner, eller 1,5 prosent, var støtte fra organisasjoner i arbeidslivet til partiene. Av dette fikk Arbeiderpartiet klart mest, 5,7 millioner kroner. Av de øvrige partiene er det bare Senterpartiet som har støtte fra organisasjoner i arbeidslivet på over en million kroner.

Når det gjelder gaver fra privatpersoner var disse som nevnt på 10,9 millioner kroner, eller 2 prosent av inntektene. Her ligger SV på topp med en inntekt på 3 millioner kroner, foran KrF med 2,4 millioner, Høyre med 1,6 millioner og Rødt med 1,4 millioner. Temmelig magre beløp. Nå fikk riktignok Høyre inntekter på 8 millioner via tilskudd fra kommersielle foretak (de største kan man se her), men det er heller ikke særlig mye sammenlignet med den statlige støtten. Når noen medieoppslag får det til å virke som om vi opplever en form for amerikanisering av norsk politikk der private pengegaver avgjør valg, så er det bare tull. I et ordførervalg i en middels amerikansk by brukes det langt mer private penger enn dette.

Det spesielle i Norge er hvor lite privatpersoner er villige til å gi i gave for å hjelpe partiet sitt. Og hvor fullstendig avhengige partiene derfor er blitt av staten for å skaffe seg inntekter. Litt penger klarer heldigvis partiene å skaffe selv. I alt 115,6 millioner, eller 21,1 prosent av inntektene, kommer fra egen virksomhet. Av dette er 35 millioner kroner, eller 6,4 prosent, medlemskontingent. Av de 115,6 millionene i egne inntekter er det Arbeiderpartiet med 44,4 millioner og Høyre med 25,2 millioner som henter inn klart mest, SV og FrP har bare litt over 6 millioner i egne inntekter hver.

Fremskrittspartiet er det partiet i Norge som er mest avhengig av offentlig støtte. Av 77,9 millioner i inntekter totalt i 2012 var hele 70,1 millioner offentlig støtte.