En masteroppgave om formuesskatt

NRK:  - Formuesskatt rammer ikke bedrifter

To studenter ved NHH ble tidligere i uken hovedpersoner i NRKs valgkamp, og helter hos de rødgrønne, fordi masteroppgaven deres om virkningene av formuesskatten i følge NRKs oppslag i Dagsrevyen beviser at "formuesskatten ikke rammer bedriftene" og at Erna Solberg tar feil.

Jeg vil anbefale folk som er opptatt av saken å lese masteroppgaven før man uttaler seg skråsikkert om at dette er en riktig konklusjon. Utredningen heter "Den norske formuesskatten - En analyse av skattens virkninger på små og mellomstore bedrifter" og er på høyst overkommelige 87 sider tekst, der selve analysen ikke begynner før på side 45. Er man i tvil om hva formuesskatt  er kan sidene 17-29 anbefales. Der redegjør studentene både for skattereglene og for den politiske debatten i Norge om formuesskatt.

Jeg mener at dette er en godt skrevet masteroppgave som analyserer noen interessante avgrensede problemstillinger om bedrifters skatteevne, men som ikke er i nærheten av å bevise at "formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene", slik NRKs oppslag hevdet. Det er flere grunner, på litt ulike plan, til at en slik konklusjon er helt misvisende.

For det første er det en viktig faktafeil i innslaget når både NRK og en professor ved NHH i innslaget på TV bruker formuleringer som at "bedriftene har råd til å betale formuesskatt". Det er ikke bedrifter som betaler formuesskatt, men personer. Den viktigste kritikken mot formuesskatten  handler om vi gjør nok for å stimulere til privat eierskap, for eksempel i gründerbedrifter. Et eierskap som er avgjørende for at det blir etablert nye bedrifter og for at det investeres tilstrekkelig til å få eksisterende bedrifter til å vokse. Hvis det er bedriften som begynner å betale formuesskatt er det nettopp fordi eierne må ta penger ut av bedriften for å betale skatt, noe som er særlig uheldig dersom bedriften ikke har noe overskudd og trenger langt tid på å utvikle det som skal gi lønnsomhet.

For det andre har studentene valgt å undersøke et svært lite antall bedrifter. De har strengt tatt ikke gjort noen egen undersøkelse heller, men koblet allerede offentlige talloversikter for regnskaps- og skattedata. Ikke de 250 000 aksjeselskapene som finnes i Norge og deres eiere. Heller ikke, slik det hevdes i NRK-oppslaget, for de 70 720 små og mellomstore bedriftene i Norge som har en dominerende hovedeier. Det studentene har sett på er  1565 bedrifter som er plukket ut fordi de oppfyller to kriterier samtidig: De har både betalt mer i formuesskatt enn årsresultatet i bedriften og de har betalt ut mer utbytte enn årsresultatet.

Denne avgrensningen gir ingen mening. Det er ikke slik at det å betale skatt på eierskap bare er at problem i denne lille gruppen bedrifter. Behovet en eier har for å skaffe penger til å betale skatt kan løses på andre måter enn ved å ta ut et større utbytte enn årsresultatet, for eksempel ved å selge aksjer eller ved å låne penger. Men ingen av disse metodene er spesielt bra for eierens mulighet til å investere i bedriftens videre vekst.

For det tredje er det slik at i denne lille gruppen av 1565 bedrifter har masterstudentene bare analysert to avgrensede problemstillinger: 1) Om disse bedriftene blir tappet for kapital og 2) om de har likviditetsutfordringer. At det må gjøres en slik tematisk avgrensning i en oppgave er helt forståelig, men den gjør også at studentene ikke berører mange av årsakene til at formuesskatten er problematisk. Noe de også erkjenner i oppgaven der de skriver på side 85:

"I vår utredning har vi hatt hovedfokus på kun to av mange argumenter i debatten rundt formuesskatt. Vi er ikke i tvil om at debatten om formuesskatt vil bestå helt til formuesskatten eventuelt avvikles. Det vil derfor være mange andre interessante områder å forske videre på."

Det kan jo i denne sammenhengen være greit å minne om noen av formuesskattens mest problematiske sider som ikke er tema i denne masteroppgaven (jeg blogget også om dette i vår da Aftenposten trakk noen av de samme konklusjonene etter å ha lest en rapport, men glemte å nevne hovedargumentene mot formuesskatt):

Det første problemet med formuesskatten er at den må betales av eiere av bedrifter enten bedriften går med overskudd eller underskudd. Hvis man mener at hovedprinsippet for beskatningen av næringslivet bør være at bedrifter betaler skatt av sitt overskudd og eiere betaler skatt av utbyttet de tar ut av bedriften, er det ikke særlig smart å i tillegg ha en egen skatt på kapital som er investert i maskiner, utstyr og aksjer for å styrke bedriftens vekstkraft. Uten eiere som investerer og tar den risikoen det er å satse egne penger på bedrifter blir det ikke noe nytt næringsliv.

For det andre er formuesskatten veldig problematisk for mange gründere i vekstbedrifter, personer som har bygget opp virksomheter som vokser raskt og øker i markedsverdi, men trenger tid før de tjener penger. Eierne må da betale formuesskatt, men i og med at bedrifter ikke går med overskudd så har de gjerne ikke noen oppsparte midler å betale skatten med. Da må grunderne enten ta ut et utbytte for å betale skatt, en situasjon masteroppgavens analyser delvis fanger opp, eller så må de selge aksjer eller ta opp lån for å betale skatt, noe masteroppgaven ikke behandler. Og den fanger heller ikke opp eiere som flytter ut av landet for å unngå en særnorsk formuesskatt eller personer som velger å investere i eiendom fremfor bedrifter fordi rammevikårene for å investere i eiendom er bedre.

Et tredje veldig viktig argument mot formuesskatt er at den har blitt en særskatt på norsk eierskap i bedrifter i Norge. Utlendinger og utflyttede nordmenn som eier norske bedrifter betaler ikke formuesskatt,. Det er ikke akkurat fremtidsrettet politikk å gjøre det mindre attraktivt for folk som bor i Norge å eie bedrifter i Norge enn det er for folk som bor i andre land.