tirsdag 13. august 2013

Studiestart i Stavanger

Denne uken er det semesterstart ved universiteter og høyskoler over hele landet, gjerne med en større formell markering for å ønske nye studenter velkommen. Mens Universitetet i Oslo har sin tradisjonsrike seremoni på Universitetsplassen i Oslo sentrum, har de nye universitetene funnet sine egne måter å markere dette. I fjor var jeg på de to campusene til universitetet i Agder, i Kristiansand og Grimstad, og holdt tale for studentene (jeg blogget om det her)

I år hadde jeg den meget hyggelige æren av å holde en tale til studentene ved Universitetet i Stavanger på den offisielle velkomstseremonien i den stappfulle Tjodhallen, der rektor Marit Boyesen, Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø og studentleder Håkon Ohren også hadde gode taler. Det var dessuten flere kulturelle innslag, blant annet med Stavangerbandet Poor Edward som var et veldig positivt bekjentskap.

Universitetet i Stavanger har klart å gjøre denne velkomstseremonien til en fin møteplass der de også inviterer samarbeidspartnere og samfunnsaktører ganske bredt. Jeg møtte flere av de lokale stortingsrepresentantene, fylkesmann Tora Aasland, styremedlemmer ved UiS, innovasjonsaktørene rundt universitetet og ikke minst ledere fra næringsliv og næringslivsorganisasjoner i regionen. Universitetet i Stavanger er heldige som har landets mest dynamiske arbeidsmarked, med en globalt ledende petroleumsklynge i spissen, men det er godt å se at de inviterer dette næringslivet til å komme på besøk sammen med de nye studentene.

Hva sier man så til nye studenter som skal begynne på et universitet? Akkurat de er ikke så veldig vanskelig i en tid med mer globalisering, mer konkurranse og stadig raskere endringer, og der Norge har et langt høyere kostnadsnivå enn landene rundt oss. Utvikling av ny kunnskap, formidling og deling av kunnskap og evnen til å ta kunnskap i bruk blir enda viktigere enn før. Og det er opplagt at universitetenes rolle blir enda viktigere enn før i og med at universitetene har mulighet til å tenke langsiktig og være opptatt av å finne bedre svar på de virkelig store spørsmålene, mens bedriftene er nødt til å være kortsiktige og resultatorienterte på en helt annen måte.

Ut av et universitet formidles det kunnskap til omgivelsene på flere ulike måter, blant annet som forskningsresultater, lærebøker, foredrag og kronikker. Men det er studentene som er de aller viktigste bærerne av kunnskapen som skal bidra til at dagens næringsliv og arbeidsliv skal bli mer innovative og mestre omstilling i en verden der forandringene kommer stadig raskere. Næringslivet trenger kunnskapsmedarbeidere som ser ting andre ikke ser, griper nye muligheter når de oppstår, finner nye svar på problemer og stiller helt nye spørsmål. Forhåpentligvis vil også mange av studentene motiveres av studiene til å bli gründere som bygger egne bedrifter.

Vi har ingen bedre alternativer i Norge enn å satse på kunnskap for å møte utfordringene som oppstår på grunn av endringene rundt oss og kostnadsnivået vårt. Det synes jeg ikke valgkampen bærer helt preg av foreløping. Utfordringen er å bevege høyere utdanning og forskning fra å være "nok en sektor vil skal satse litt på" til å bli en hovedstrategi. For i et kunnskapssamfunn er høy studiekvalitet, fremragende forskning og gode rammevilkår for innovasjon i næringslivet selve forutsetningen for å få til alt det andre.