søndag 11. august 2013

Vellykket Arendalsuke

Det er fortsatt et par dager igjen med tettpakket politisk program på Arendalsuka, men det er ingen grunn til å vente med å slå fast at det har vært en dundrende suksess. Arendalsuka er en dugnadsbasert politisk festival der tettheten av sentrale politikere, journalister og organisasjonsfolk er høyere enn noe annet sted i Norge denne valgkampen.

Målsettingen i Arendal har vært å bli Norges svar på den svenske Almedalsveckan, et årlig arrangement på Gotland som har samlet svenske toppolitikere og organisasjonsfolk helt siden 1968. Denne ambisjonen har Arendalsuken klart å få til i løpet av bare to år. Det er helt tydelig at det fyller et behov for en åpen møteplass for politiske samtaler om aktuelle saker, i debattmøter, på stands og på cafeer og puber.

Jeg har vært to turer i Arendal i løpet at den siste halve uken. En gang i forbindelse med "kunnskapsdøgnet" på Arendalsuka der Abelia samarbeidet med studentorganisasjonene NSO og ANSA, Akademikerne, Tekna og Forskningsrådet om en politisk debatt om norsk satsing på høyere utdanning og forskning. Hilde Wibe fra Abelia var eminent møteleder og debatten ble streamet live på VGTV og kan sees her (møtestart er 10:40 ut i klippet). Og så tok jeg turen ned igjen på søndag for å delta i en debatt NITO arrangerte om behovet for å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Begge debattene var godt besøkt og handlet om temaer som det er viktig å adressere foran et valg.

Det er naturligvis ting som har talt mot at Arendalsuka skulle bli en suksess. Sjansen for å treffe vanlige velgere som ennå ikke har bestemt seg for hva de skal stemme er ikke kjempestor på et sted der hoteller, cafeer og puber er stappfulle av aktivister fra politiske partier og organisasjoner. Dette kunne gjort at politikerne valgte å prioritere andre møteplasser. Og rent reisemessig er ikke Arendal helt enkelt å besøke, med såpass lang avstand til Oslo at det ikke inviterer til å reise frem og tilbake så ofte. Fra andre steder i landet er reisen enda mer utfordrende.

Likevel har Arendalsuka lykkes med å skape den virkelig store politiske møteplassen i stortingsvalgkampen. Jeg skal ikke prøve å være ekspert på hvordan de har fått det til, men det er interessant å reflektere litt over hva det er som kjennetegner Arendalsuka som gjør at de til tross for noen utfordrende rammebetingelser har opplevd en slik suksess. Jeg tenker at det i hvert fall er et par ting:

For det første er Arendal et veldig hyggelig sted, med et lite og kompakt sentrum og et flott uteliv på cafeer og restauranter rundt Pollen, som er helt perfekt til formålet. Det er som en slags gigantisk Fafo-fest der man ved å vandre inn på hvilken som helst pub risikerer å treffe opp til flere statsråder, stortingsrepresentanter, politiske journalister og lobbyister, og kan sette seg ned og slå av en prat. I den "politiske gaten" var det også tett med folk som slo av en prat hos de 60-70 ulike partiene og organisasjonene som hadde stands. Arendal har dessuten behagelig lite biltrafikk i sentrum fordi de har ordnet seg med praktiske parkeringshus inne i fjellene rundt sentrum. Disse lokale fortrinnene blir utnyttet fullt ut hele uken og skaper en helt spesiell stemning.

For det andre er ikke dette et sentralstyrt og strengt regissert arrangement der en programkomité bestemmer temaer og innledere. Arrangøren begrenser seg til å ta ansvar for noen egne møter og har ellers innsett at nøkkelen til suksess er å la alle organisasjoner som vil arrangere noe få lov til å gjøre det, og satse på at summen av dette mangfoldet skaper en unik helhet . Stort sett alle møter er åpne for alle. Arendalsuka er en stor dugnad der deltagerne ikke bare kommer for å bli underholdt, men lager sine egne debatter om temaer de brenner for. Noen var nok redd for at det ikke ville være deltagere nok til alle møtene, men det jeg så mens jeg var der var noen svært tettpakkede møtelokaler og noen svært fornøyde deltagere.