Arbeidsmarkedet 2. kvartal

Klikk på bildet for å forstørre

Hvert kvartal legger Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem nye tall om hvordan arbeidsmarkedet ser ut. Det kom nye tall på onsdag om status i andre kvartal 2013, ledsaget av en haug med tabeller om kjønn, alder, fylker, næringer, deltid, midlertidighet og andre forhold som er interessante. Tabellen til venstre viser for eksempel sysselsetting i ulike næringer i Norge.

I en annen tabell kan man se at antall sysselsatte i Norge har økt med 7000 personer fra 2. kvartal i 2012 til 2. kvartal 2013. Det totale antallet i jobb er da kommet opp i 2 611 000. I den grad vi skal bekymre oss for noe her må det være at sysselsettingsveksten på 7000 er lavere enn veksten i arbeidsstyrken, som økte med 17 000 personer. Og denne er igjen lavere enn befolkningsveksten siste år som var på 54 000 personer mellom 15 og 74 år. Noe som betyr at andelen yrkesaktive gikk litt ned.

Er man ikke fornøyd med de 24 tabellene SSB har laget kan man lage sine egne tabeller i statistikkbanken deres. Det er nødvendig hvis man vil se på utviklingstrekk og trender over tid, utover det som har skjedd det siste året. En ting det kan være interessant å se på er ulikheten i sysselsetting mellom menn og kvinner i et av verdens mest likestilte land. Lager man en slik tabell viser den at 66,2 prosent av kvinnene og 71,4 prosent av mennene i Norge mellom 15 og 74 år er i arbeid. Andelen kvinner i jobb har økt kraftig i tidligere tiår, men det siste tiåret har den vært helt stabil, mens andelen sysselsatte menn har falt litt, fra 73,2 prosent i 2003.

Den store kjønnsforskjellen ligger ikke i andelen yrkesaktive, men i hvor mange som jobber deltid. Ved å bruke statistikkbanken kan man lage en tabell som viser at menn har en gjennomsnittlig arbeidstid på 36,4 timer pr uke, mens kvinners gjennomsnittlige arbeidstid er 30,3 timer, fordi langt flere yrkesaktive kvinner jobber deltid. Statistisk sentralbyrå har funnet ut at 73 000 av de som jobber deltid er undersysselsatte i den forstand at de kunne tenke seg å jobbe flere timer. Men dette er et lavt tall sammenlignet med hvor mange som faktisk jobber deltid i Norge. Det er i dag 371 000 som jobber lang deltid (20-36 timer i uken) og 333 000 som jobber kort deltid (1-19 timer).

Når det gjelder utviklingen i antall sysselsatte i ulike næringer over tid er dette litt vanskeligere å sammenligne. Bransjer endrer seg og definisjonene av de ulike næringene ble forandret for noen år siden slik at man ikke kan lage så lange tidsserier . Men det er mulig å lage en ganske detaljert tabell over sysselsettingen i ulike næringer som sammenligner dagens tall med tallene for fem år siden. Da ser vi at de store sysselsetterne i Norge, som varehandel, byggenæringen og transportbransjene har vært nokså stabile de siste fem årene.

Bransjene som vokser er dels i en offentlig sektor som vokser, der særlig helse og omsorg har vokst kraftig (fra 499 000 til 530 000 sysselsatte), men også offentlig administrasjon vokser. I privat sektor er det en imponerende vekst i Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, en kategori som omfatter konsulenter av ulike slag, rådgivende ingeniører og anvendt forskning. Summen av disse har vokst fra 131 000 til 150 000 sysselsatte på fem år og er blitt en stor næring i norsk sammenheng.

Når det norske kostnadsnivået øker og gjør det vanskeligere å konkurrere i bransjer der andre land har langt lavere lønnskostnader, vil sysselsettingen falle i disse bransjene. Den vil også falle i bransjer som kan automatisere vekk store deler av arbeidsprosessene sine, blant annet gjennom mer bruk av roboter og informasjonsteknologi. Den nye veksten må da komme i næringer som tåler et noe høyere lønns- og kostnadsnivå fordi de er mer kunnskapsintensive, ,mer spesialiserte, mer innovative eller på annen måte kan håndtere kostnadsbildet. Veksten i konsulentbransjene er et eksempel på at denne omstillingen skjer i Norge. Det samme gjelder informasjonsbransjen, som inkluderer ikt-tjenester, og programvare, medievirksomheter og forlag, som har vokst fra 95 000 til 107 000 sysselsatte på fem år.

En annen litt interessant bransje er kultur, underholdning og fritid, som har vokst fra 38 000 til 54 000 sysselsatte, og er på nivå med finansnæringen. Man kan sikkert diskutere om denne veksten er et eksempel på denne vridningen over til mer kunnskapsintensive bransjer med høyere verdiskaping, eller om denne veksten mer er et resultat av at vi er blitt rikere og mer villige til å bruke penger på underholdning og fritid. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av begge deler.