Dette minner veldig om de erfaringene yr.no fortalte om tidligere i år da de på sitt jubileumsseminar oppsummerte sine 5 første år med deling av værdata (her kan man lese mer om yr.no sin historie). Det å slippe vanlige brukere til i tunge akademiske fagmiljøer er ikke ukontroversielt. Men som disses erfaringene viser kan man få mye glede av å ta sine brukeres lokalkunnskap på alvor.
Det som er enda et hakk vanskeligere enn å invitere brukerne sine på dugnad for å rette feil er å dele dataene sine på en gratis, åpen og uredigert måte med brukerne og la dem utvikle sine egne produkter og tjenester på basis av disse dataene. På yr.no sitt seminar hadde jeg en kort innledende innledning om hvorfor det både er prinsipielt viktig og kan gi stor samfunnsmessig verdiskaping å la andre få bruke offentlige data til å drive innovasjon og utvikle nye tjenester (Den innledningen ligger på Slidehare).
Her er det i dag stor forskjell på Meteorologisk Institutt og Statens Kartverk. Meteorologisk Institutt har delt sine rådata i fem år, noe yr.no er et svært vellykket bevis på. Det er også fritt frem for alle andre å få tilgang på samme vilkår. Det var en stor debatt i forkant av at denne beslutningen ble tatt, det var tross alt noen inntekter som ville forsvinne på grunn av bortfall av salg, men så vidt jeg vet er det ingen som i dag mener det var galt. De samfunnsmessige og økonomiske gevinstene ved å dele værdata overgår helt utvilsomt ulempene ved at noen små salgsinntekter forsvant og denne tjenesten er et interessant forbilde internasjonalt.
Statens Kartverk har foreløpig ikke gjort noe tilsvarende. Det gjør at tjenester og apper vi bruker daglig benytter kartdata med dårligere kvalitet fra for eksempel Google eller OpenStreetMap (slik Finn.no gjør) når de skal vise stedsinformasjon. Det er ganske paradoksalt at man har gratis tilgang til store internasjonale tjenester som dette når man skal vise en norsk adressse på et kart på et nettsted, men ikke tilgang til kartene som er finansiert av norske skattebetalere.
Men nå ser det endelig ut til at det er kommet bevegelse i denne saken, etter at den har vært på miljøvernminister Bård Vegar Solhjells bord og etter påtrykk fra blant annet IKT-Norge og Abelia. Hans forgjenger som miljøvernminister, Erik Solheim, var totalt uinteressert og uinformert om saken. Solhjell har engasjert seg personlig fordi han er interessert i innovasjonsmulighetene som skapes når man digitaliserer, åpner og deler. Aftenposten skriver i dag:
"Samtidig jobber Kartverket med at deres kartdata skal bli gratis tilgjengelig for alle. I dag må de fleste kundene deres kjøpe produktene gjennom ulike forhandlere. Frislippet skal skje innen 1. oktober, og det er regjeringen som har satt av ti millioner til tiltaket. Frislippet vil særlig få betydning for næringsliv og offentlige etater som kjøper karttjenester, samt de som vil lage teknologiske løsninger basert på kartdatene. (...) - Ved å koble våre data med andre datakilder åpnes det utallige muligheter, og bare fantasien setter grenser. Vi er interessert i at våre data, som er de best oppdaterte, blir brukt flest mulig steder, sier Flakstad i Kartverket."
Det er interessant når ledelsen i en etat som har strittet så kraftig imot en slik endring plutselig erklærer at "det er uttallige muligheter, og bare fantasien setter grenser". Da er det virkelig et håp om at det endelig er i ferd med å skje en grunnleggende endring i forståelsen. At det er fullt mulig å få til mer på dette området gjennom politiske grep blogget jeg om i fjor da jeg beskrev hvordan "Danmark frigir sitt digitale råstoff".
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar