To uker til valget

Fra Poll of polls

Det er bare to uker igjen til stortingsvalget, et valg som både er veldig viktig og svært spennende. Denne spenningen er naturligvis også media opptatt av å formidle, noe som gjør at vi pumpes fulle av nye nasjonale og lokale meningsmålinger hver eneste dag. Det er i og for seg flott med oppdaterte daglige målinger, men faren er at mediene blir så opptatt av å lage nyhetsoppslag om små daglige svingninger at de glemmer det store bildet.

Den siste uken har vi for eksempel fått vite fra NRK at "Høyre stuper på ny måling", fra Dagbladet at "Erna stuper og kan knapt tro det", fra VG "Ny kalddusj for Erna" og fra E24 at  "Høyre-velgere går til FrP". I flere av disse oppslagene skapes det et inntrykk av at styrkeforholdet mellom blokkene nå er i ferd med å jevne seg ut og at valget vil bli jevnt. Det er helt forståelig at media ønsker å bygge opp under en spenning om det skjer et trendskifte, og man kan kanskje mistenke noen av redaksjonene for å ønske at det faktisk er slik, men er det riktig?

Tar man et skritt tilbake og velger å ikke bare se på tilfeldige svingninger i målingene fra dag til dag, men på det store bildet, er det mest oppsiktsvekkende at det ikke har vært særlig store endringer i styrkeforholdet mellom blokkene. Min favorittkilde er nettsiden Poll of polls som både analyserer de enkelte målingene og lager oversikter over gjennomsnittet av alle målingene. Basert på disse oversiktene ser man for eksempel at de rødgrønne partiene til sammen har 39,6 prosent i Dagbladets måling på lørdag, mens de hadde 41,6 prosent for en uke siden. De fire borgerlige partiene hadde 52,7 prosent på lørdag, mot 52,2 prosent for en uke siden. I de fleste andre målingene er summen av de fire borgerlige partiene enda et hakk høyere, og forspranget til de rødgrønne er på mellom 12 og 15 prosentpoeng.

"Alle" er klar over hvor effektiv Arbeiderpartiets valgmaskin er og hvor dyktig Jens Stoltenberg er til å drive valgkamp på TV. Vel, skal vi tro meningsmålingene er det foreløpig ingen tegn til at det har hatt effekt. På denne oversikten fra Poll of polls over Arbeiderpartietes lojalitet og oppslutning på ulike meningsmålinger det siste året har det ikke skjedd noen ting. Hvis nivået på VGs siste måling søndag på 28,2 prosent eller Dagbladets måling lørdag på 29,7 prosent blir valgresultatet vil det være Arbeiderpartiets nest dårligste valgresultat siden krigen. De må løfte seg helt opp til 32,7 prosent hvis det bare skal bli det tredje dårligste valgresultatet.

For Høyre er situasjonen omvendt. Høyre har riktignok falt litt tilbake, men dersom målingen i Dagbladet lørdag på 29,6 prosent eller den i VG søndag på 28,2 prosent blir valgresultatet vil det være det tredje beste valgresultatet i etterkrigstiden. Grafen over viser at det ikke er så veldig lang vei opp til de to beste resultatene på litt over 30 prosent fra 1981 og 1985 heller. Skulle Dagbladets måling blir valgresultatet ville det bety en fremgang for Høyre på 12,4 prosent fra forrige valg. Det ville i så fall være den største fremgangen for noe parti fra et valg til et annet i hele etterkrigstiden. Den gamle rekorden tilhører Senterpartiet som gikk frem 10,2 prosent ved "EU-valget" i 1993.

Skal man finne ting som i følge disse meningsmålingene virkelig er spennende vil jeg foreslå et par andre temaer. Det ene er Fremskrittspartiets oppslutning. Den spriker fortsatt kraftig mellom de ulike meningsmålingene. I NRKs måling 23. august hadde FrP 18,9 prosent mens de i Aftenposten samme dag hadde 13,9 prosent. Det store spriket i målingene av FrP skyldes i stor grad at byråene har valgt ulike metode og veier tallene ulikt, ikke at folk svarer forskjellig. Det blir veldig spennende å se hvilket nivå som er riktig, for det kan ha stor betydning for både styrkeforholdet mellom blokkene etter valget og styrkeforholdet internt på borgerlig side.

Det andre som virkelig er spennende er hvilke partier som kommer over og under sperregrensen. Slik valgloven er utformet har det enorm betydning om et parti får over eller under 4,0 prosent i et stortingsvalg. I øyeblikket er det hele fem partier som i følge målingene er så nær denne magiske grensen at det er grunn til å følge godt med. Det gjelder SV, Venstre, Senterpartiet, KrF og Miljøpartiet. Skulle et eller to av de etablerte partiene falle under, noe som ikke er usannsynlig, og MDG komme over sperregrensen, vil det kunne bidra til varige endringer av norsk politikk. Problemet er at det per i dag er umulig å si om det er rødgrønn side eller borgerlig side som vil tjene på effekten av sperregrensen.

Ting kan naturligvis endre seg noe de siste to ukene, men det skal bli veldig vanskelig å ta igjen et forsprang på 15 prosentpoeng, noe som utgjør mellom 20 og 30 mandater, på så kort tid. I følge Poll of polls handler det i så fall om å få 16 000 nye velgere over på rødgrønn side hver eneste dag frem til valget. Det kommer til å bli svært krevende. Og for hver dag som går uten noen bevegelse øker dette tallet.