Vi var innom fleksibel arbeidstid i barnefamilier der man løser tidsklemma ved å ta fram PCen sent på kvelden, om sentrale fagforeninger skal ha vetorett i forhold til avvikende arbeidstidsordninger man er enige om lokalt, reiselivsbransjens behov for å ha flere folk på jobb i helgene enn i uken, hvordan offentlige kunder lager kontraktsvilkår med bemanningsbedrifter som forutsetter stor bruk av midlertidig arbeidskraft og hvorfor universiteter og høyskoler kan ha midlertidig ansatte i 20 år, men ikke bedrifter i privat sektor og mye annet interessant.
Begge bedriftene som innledet fikk også frem på en god måte hvordan økt fleksibilitet bidrar til en inngang i arbeidslivet for personer som ellers sliter med å komme inn. Roar Hall fortalte også om hvordan stadig flere av de som begynner i en midlertidig jobb i hans bedrift blir fast ansatte..
Det ble en bra debatt der synspunktene kom klart frem og kandidatene hadde satt seg svært godt inn i de fleste temaene, men spesielt mye nytt fikk vi vel strengt tatt ikke høre. I debattene om arbeidsmiljøloven er det et klart skille mellom de rødgrønne partiene som ikke vil endre noen ting i loven og de borgerlige partiene som vil beholde hovedtrekkene i loven, men ønsker å åpne for mer fleksibilitet på noen områder. Det betyr noe om flertallet i Stortinget er rødgrønt eller borgerlig.
Det er også et viktig poeng at dette ikke må være en debatt med arbeidsgivere og arbeidstakere på hver sin side. Fleksibiliteten fungerer best når alle opplever at de er tjent med den og den både bidrar til at oppgavene blir løst på en bedre måte og at balansen mellom arbeid og fritid fungerer bedre for ansatte. Tidligere i år skrev jeg en kronikk om dette sammen med nestleder Hege Gjessing i Akademikerne som var på trykk i Dagens Næringsliv. Jeg var også innom temaet i et innlegg her på bloggen da Stortinget behandlet den siste arbeidslivsmeldingen. Og det var et av temaene da Abelia samlet partilederne til debatt på årskonferansen vår i juni.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar