Det er langfredag og med tanke på dagens hovedbudskap kan vel en passende sang være "Death is not the end". Sangen er skrevet at Bob Dylan da han jobbet med albumet Infidels i 1983, men han droppet å ta med sangen der. Den dukket først opp på det langt svakere albumet "Down in the Groove" i 1988. I mellomtiden hadde The Waterboys oppdaget sangen og begynt å spille den live i en langt mer sprudlende utgave, men de ga den heller ikke ut på noe studioalbum (men den finnes på et litt obskurt Waterboys live-dobbeltalbum med gamle konsertopptak som kom i 1998).
Den mest kjente versjonen av Death is not the end er på Nick Caves "Murder Ballads" fra 1996. Her er den i en liveversjon fra MTV der han synger sammen med Kylie Minogue, Shane MacGowan og Mick Harvey og Blixa Bargeld.
En litt smårusten versjon kanskje, men man kan vel si at det stjernespekkede mannskapet i videoen i noen grad kompenserer for det. Albumet er like sjernespekket, de samme artistene synger sangen der, i tillegg til PJ Harvey.
Albumet Murder Ballads handler helt bokstavelig om mord. Noen har regnet ut at det er omkring 65 mord totalt, fordelt på de ti sangene på albumet. Det skulle bli 6,5 mord i gjennomsnitt pr sang. En aldri så liten kuriositet er at alle sangene på albumet handler om et eller flere konkrete mord, bortsett fra den siste sangen som er nettopp Death is not the end.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar