søndag 10. mars 2013

En forskningsmelding som ikke svarer på det viktigste

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen brukte fredagen på å legge frem en ny stortingsmelding om forskning, og på å si at hovedproblemet er at det forskes for lite i næringslivet. Det har hun rett i. Men da er det helt uforståelig at det i en stortingsmelding på over hundre sider ikke er noen vesentlige tiltak som tar sikte på å stimulere mer forskning i næringslivet eller oppnå mer forskningsbasert innovasjon. Norsk Industri sier det slik i sin kommentar, med tittelen "Forskningsmelding rettet mot offentlig sektor":

"Meldingen og de nye tiltakene som presenteres fokuserer i hovedsak på universitets- og høgskolesektoren og offentlig forskning. - De største grepene i meldingen går ut på å redusere midlertidigheten blant ansatte i universitets- og høgskolesektoren, en 10-årig langtidsplan for forskning, ny nærings-ph.d.-ordning for offentlig sektor og ny gaveforsterkningsordning. I fremleggelsen etterlyser statsministeren mer privat forskning, samtidig som meldingen er svært tynn på tiltak for å øke denne forskningen."

Mens LO i sin kommentar til forskningsmeldingen sier dette om næringslivsrettet forskning:

"Det vi først og fremst savner i meldingen er en mer markert satsing på FoU i næringslivet, både internt i bedriften og i forskningsbedrifter (...) Det må til for at næringslivet skal nå sin del av tre prosent målet."

Universitetene er rimelig fornøyde med meldingen. Norge bruker allerede mest penger i verden på høyere utdanning (i følge side 11 i meldingen) og skal bruke enda mer. Det er lett å forstå at man er fornøyd med at vi skal bruke enda mer når vi allerede bruker mest penger i verden på offentlige universiteter og høyskoler. Universitetenes hovedutfordring er ujevn studiekvalitet og mangel på tematisk og faglig prioritering og spissing, ikke at de har for lite penger. Denne utfordringen sier meldingen en del fornuftig om i kapittel 8, men det er nokså uklart hva regjeringen vil gjøre for å løse dette problemet.

Hovedproblemet med forskningsmeldingen er at den ikke svarer på det viktigste. Den sier ikke hvordan offentlig politikk skal stimulere til forsking og innovasjon som tetter gapet mellom verdiskaping og velferdsutgifter i fremtiden, et problem som øker når oljeinntektene etter hvert vil gå ned. I Perspektivmeldingen 2013 som ble lagt fram for bare tre uker siden er regjeringen opptatt av at vi i 2060 vil mangle inntekter tilsvarende 6 prosent av verdiskapingen, eller 140 milliarder kroner, hvis vi ikke øker produktiviteten og innovasjonen. Perspektivmeldingen sier også at:

"Fortsatt høy økonomisk vekst krever evne til innovasjon, omstilling og effektiv ressursbruk også framover. Selv om Norge har mye olje og gass, er verdien beskjeden i forhold til inntektene som skapes i fastlandsøkonomien. Utviklingen i arbeidsinnsats og produktivitet betyr derfor mest for vår framtidige levestandard."

Da skulle man tro at en ny forskningsmelding som legges frem bare tre uker senere ville trekke opp strategien for hvordan vi som samfunn skal bruke forskingspolitikken til å utvikle mer innovative og mer produktive bedrifter, støttet opp av virkemidler for mer og bedre næringsrettet forskning og innovasjonsvirkemidler som gjør at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringslivet. Men her er den nye forskningsmeldingen fullstendig tom for tiltak, selv om staten i følge Forskningsbarometeret 2012 bare bruker 0,14 prosent av BNP på å støtte forskning i næringslivet.

Det er ikke nødvendig å finne på masse nye virkemidler. Det gjennomføres jevnlig evalueringer som viser at de virkemidlene Forskningsrådet har for næringslivet stimulerer til mer forskning og innovasjon, de gir kunnskapsdeling på tvers av bedrifter og de gir god samfunnsmessig avkastning. Det gjelder blant annet SkatteFunn, brukerstyrt forskning gjennom BIA, Forsknings og utviklingskontrakter og Forny 2020, virkemidlet for kommersialisering av offentlig finansiert forskning. Evalueringene viser også en positiv effekt av pengene staten bruker på de anvendte forskningsinstituttene, som er viktige innovasjonspartnere for både private bedrifter og offentlige virksomheter. Tross dette er det ingen planer om å gjøre mer av det som virker.

Nå sier riktignok forskningmeldingen at det skal innføres rullerende tiårsplaner for forskning i Norge, etter mønster av de nasjonale transportplanene. Det er sikkert en god ide, men hvorfor legger ikke da regjeringen fram en slik plan nå?. Den har sittet i snart åtte år og har hatt god tid til å skrive en slik langtidsplan, men i stedet legger den frem nok en stortingsmelding som sier det samme som den forrige for fire år siden. Og at en tiårsplan for forskning først kommer i 2015. At noen jubler over noe de ikke vet hva er som kommer om to år tyder på at forventningsnivået har blitt nokså lavt.

Stortingsmeldingen har som sagt et stort hull, men det er ikke så veldig vanskelig å fylle hvis flertallet i Stortinget er interessert. Når kunnskapsminister Kristin Halvorsen etterlyser mer forskning i næringslivet, når vi gjennom en rekke evalueringer vet hvilke virkemidler som bidrar til mer forskning og innovasjon i næringslivet, når vi vet hva næringslivet selv ber om og når vi vet at det er mer av dette som må til for å øke produktiviteten og dekke gapet Perspektivmeldingen 2013 beskriver, ja da burde det ikke være så veldig vanskelig å få det til.