mandag 11. mars 2013

Frafall i videregående- og høyere utdanning

Torsdag arrangeres NHOs kompetansedag. Her skal kunnskapsministeren og andre nøkkelpersoner diskutere om utdanningssystemet leverer det arbeidslivet trenger av kompetanse, både når det gjelder kvalitet og kvantitet.

At ikke alt står helt bra til kan vi blant annet lese ut av de siste tallene for "gjennomstrømming i høyere utdanning" fra Statistisk Sentralbyrå. Der står det at frafallet i høyere utdanning er så høyt som 41 prosent, og på vei oppover:

"Av de om lag 40 100 nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2000, var det 41 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år. Sammenlignet med studentene som startet ti år tidligere, er dette en økning på 6 prosentpoeng. Det er fortsatt høyest andel menn som ikke fullfører en grad. I 2000-kullet stod nesten halvparten av de mannlige studentene uten fullført grad etter ti år. Tilsvarende andel for kvinner var drøye 36 prosent."

Dette høye frafallet i høyere utdanning kommer på toppen av et høyt frafall i videregående skole. I de siste tallene for "gjennomstrømming i videregående opplæring" fra mai 2012 kan vi lese at antallet som har oppnådd studie- eller yrkekompetanse etter fem år på videregående skole holder seg stabilt på 70 prosent. Det betyr at 30 prosent ikke har oppnådd noen formell kompetanse:

"62 000 elever startet grunnkurs i 2006. I likhet med tidligere kull i videregående opplæring oppnådde i gjennomsnitt nesten syv av ti av disse studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Halvparten fullførte med studiekompetanse, 20 prosent med yrkeskompetanse, mens vel 30 prosent ikke oppnådde noen formell kompetanse. Av de som ikke oppnådde noen kompetanse, var 5 prosent fortsatt i videregående opplæring, 7 prosent hadde gjennomført Vg2 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått. 18 prosent hadde sluttet underveis."

Det virker som frafallet i videregående skole holder seg stabilt over tid. Tross ulike tiltak for å redusere frafallet er det ingen tegn til forbedring når en sammenligner de som begynte i 2006 med årskullene som begynte i 2004, 2002, 1998 og 1994. Andelen som ikke har formell kompetanse etter fem år ligger stabilt på 30 prosent. Det er imidlertid stor forskjell på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogrammer. Blant de med studieforberedende utdanningsprogram er det 16 prosent som er uten formell kompetanse etter fem år, mens tallet for de yrkesfaglige studieprogrammene er hele 45 prosent:

"50 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2006, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 30 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse eller et fagbrev. 25 prosent fullførte med studiekompetanse, mens 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år. 28 prosent av disse elevene hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet, mens 9 prosent fortsatt befant seg i videregående opplæring. 7 prosent hadde gjennomført hele utdanningsløpet, men strøk i ett eller flere fag."

Ser man tallene for frafall i videregående skole og høyere utdanning i sammenheng er det imidlertid ikke sikkert situasjonen i de studieforberedende utdanningsprogrammene er så mye bedre. Det kan virke som frafallet blant disse elevene kommer litt forsinket og slår ut som et høyt frafall i høyere utdanning. Frafallet på 41 prosent i høyere utdanning er ikke så ulikt frafallet på 45 prosent i yrkesfagene i videregående skole.

Tallene er bekymringsfullt høye og tyder på at noe helt fundamentalt ikke fungerer som det skal. At noen elever finner ut at den utdanningen de har begynt på ikke passer likevel og velger noe annet er naturlig. Det er også naturlig at noen begynner å jobbe før de fullfører. Men at mellom en tredel og halvparten aldri fullfører det de har begynt  på er en alvorlig sløsing med både enkeltpersoners og samfunnets ressurser.

Det tyder på at det enten: a) er veldig mange velger feil utdanningsretning i forhold til hva de er motivert for å ta, b) at veldig mange ikke har det kunnskapsgrunnlaget som kreves eller c) at kvaliteten i utdanningsprogrammene er så dårlig at studentene mister motivasjonen underveis. Kanskje er det en kombinasjon av flere ting. Det store frafallet er i hvert fall et problem det er viktig å gjøre noe med.