Forskning og skatt

Temaet forskning og skatt er vel ikke akkurat det mest tabloide politiske temaet man kan reise en diskusjon om, men likefullt er det viktig å avklare hvordan vi kan stimulere forskning og utvikling i næringlivet, både i eksisterende bedrifter, i nye vekstbedrifter og i forskningsinstituttene. Derfor arrangerte NHO onsdag et godt besøkt seminar der jeg hadde gleden av å lede en liten paneldebatt på slutten om forskning og skatt der Arbeiderpartiet, Høyre og FrP deltok.

Selve foranledningen for dette seminaret er at Christian Hambro, advokat og tidligere direktør i Forskningsrådet, har skrevet en bok om FoU og Skatt. Boken går grundig inn i hvordan SkatteFunn fungerer, men er også en håndbok for næringslivsfolk og jurister i en del andre skattespørsmål man støter på i bedrifter som driver med FoU-virksomhet. I tillegg har boken noen forslag til forbedringer av skattevirkemidlene for forskning. Hambro delte dem i foredraget sitt på seminaret (som også ligger på NHOs nettsider) opp i det han kalte opprydding og det han kalte reformtanker:

I kategorien opprydding, ting som kan gjøres raskt og ikke er spesielt dyre eller kompliserte, finner vi fjerning av taket på lønnskostnader i SkatteFunn, tillate direkte utgiftsføring av FoU i bedriftenes regnskaper, lage mer fornuftige regler for avskrivning av immaterielle rettigheter og få fjernet forskningsinstituttenes skatteplikt. Skatteplikten for instituttene har ikke kommet som resultat av en politisk diskusjon og avklaring, men fordi fylkesskattekontorer og rettsapparatet har hatt noen konkrete enkeltsaker oppe til vurdering, og har brukt disse til å endre norsk forskningspolitikk. Da må politikerne komme på banen og rydde opp i helheten slik at vi får bedre og ikke dårligere rammevilkår for forskning i Norge.

I kategorien reformtanker lanserte Hambro to viktige ideer. Det ene er å innføre en egen og bedre SkatteFunn-ordning for særlig forskningsintensive unge bedrifter, bedrifter som bruker minst 15 prosent av omsetningen på FoU. Disse mener Hambro burde få trekke fra trekke fra 30 prosent av FoU-kostnadene på skatten og også ha et høyere tak for prosjekter enn i SkatteFunn. Begrunnelsen er at den ordinære SkatteFunn-ordningen fungerer bra, i hvert fall om man gjør noen justeringer, for å fremme mer forskning og innovasjon i vanlige små og mellom store bedrifter som trenger et FoU-prosjekt, mens de virkelig forskningsintensive bedriftene trenger en mer kraftfull risikoavlastning.

Det andre reformforslaget er å stimulere forskning og innovasjon i forbindelse med offentlige innkjøp, og etablere et nytt "ForvaltningsFunn" som et virkemiddel som støtter prosjekter som handler om innovative offentlige innkjøp. Tanken er at offentlige  virksomheter verken har budsjetter til FoU eller liker å ta den risikoen innovative innkjøp innebærer. Derfor trengs det et eget virkemiddel for å redusere risikoen.

Paneldebatten jeg ledet viste at Arbeiderpartiet ikke lenger er negative til et SkatteFunn, slik de var i mange år etter at ordningen ble innført av en borgerlig regjering. Hele panelet var dessuten opptatt av å vurdere forbedringer i SkatteFunn. Når det gjelder bruk av skatteincentiver mer generelt for å støtte forskning, blant annet for å fremme private investeringer i forskningsbasert nyskaping og for å risikoavlaste de mest forskningsintensive bedriftene, opplevde jeg at det fortsatt er en stor forskjell mellom Arbeiderpartiet på den ene siden, som snakker mot om tilskudd og virkemiddelapparat, og Høyre og FrP på den andre siden som er mer åpne for å stimulere nyskaping gjennom skattesystemet.

Ellers hadde Kristin Skogen Lund en utmerket innledning på seminaret om de delene av NHOs forskningspolitiske dokument Opptrapping 2030 som omhandler skatt og forskning. Ådne Cappelen fra SSB tok for seg det store bildet nasjonalt og internasjonalt når det gjelder balansen mellom tilskuddsordninger og skatteincentiver i forskningspolitikken. Så får vi se når forskningsmeldingen kommer i slutten av denne uken om noen av disse tankene har gått gjennomslag hos dagens regjering, eller om det trengs et skifte for å få til en kraftfull satsing.