Venezuela etter Chavez

Blant de fremmøtte i Hugo Chavez begravelse i Caracas fredag var Irans president Mahmoud Ahmadinejad, Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko og Cubas statsleder Raoul Castro, tre av verdens minst demokratiske ledere. Det sier mye om hvilke forbilder og samarbeidspartnere Hugo Chavez hadde. Hans politiske prosjekt gjorde at han i løpet av sin tid som president i Venezuela også var gode venner med folk som Saddam Hussein, Robert Mugabe, Muammar Qaddafi and Bashar Assad.

Denne vennekretsen, det nokså mislykkede prosjektet til Chavez og hva fremtiden til Venezuela blir er et så interesssant  tema at det er blitt en egen briefing i The Economist denne uken. En briefing som går igjennom presidenthistorien til Hugo Chavez og ser på hva han fikk til og ikke fikk til. Den er verdt å lese. En grei oppsummering av hovedpunktene er:

"Behind the propaganda, the Bolivarian revolution was a corrupt, mismanaged affair. The economy became ever more dependent on oil and imports. State takeovers of farms cut agricultural output. Controls of prices and foreign exchange could not prevent persistent inflation and engendered shortages of staple goods. Infrastructure crumbled: most of the country has suffered frequent power cuts for years. Hospitals rotted: even many of the “missions” languished. Crime soared: Caracas is one of the world’s most violent capitals. Venezuela has become a conduit for the drug trade, with the involvement of segments of the security forces."