mandag 29. august 2011

Fire store politiske omveltninger samtidig

Thomas Friedman skriver stadig vekk gode kommentarer i New York Times om de store globale temaene, og i søndagens spalte skrev han glimrende om de fire store politiske krisene som nå har rammet verden samtidig:

"Hold onto your hats and your wallets. Since the end of the cold war, the global system has been held together to a large degree by four critical ruling bargains. Today all four are coming unstuck at once and will need to be rebuilt."

De fire systemene som kan gå opp i limingen er store og viktige nok til å true stabiliteten i verden hver for seg dersom mye går galt. Men nå er vi truet av kriser i alle fire samtidig.  Til sammen har de en helt ødeleggende kraft hvis vi ikke klarer å reformere og finne fast grunn igjen. Friedman beskriver de fire store krisene som truer oss slik:

"The European Union is cracking up. The Arab world is cracking up. China’s growth model is under pressure and America’s credit-driven capitalist model has suffered a warning heart attack and needs a total rethink. Recasting any one of these alone would be huge. Doing all four at once — when the world has never been more interconnected — is mind-boggling."

Thomas Friedman begynner med omveltningen i Midt Østen og konstaterer at det neppe vil være en eneste autokrat av den typen Midt Østen har i dag igjen ved makten om noen år. Den gamle modellen er ferdig, men vi vet ikke hvordan den nye modellen vil se ut. Og veien dit kan fortsatt bli både ubehagelig og farlig for landet selv og for omgivelsene, ikke minst fordi det er her de viktigste oljekranene i verden befinner seg.

Den andre krisen er krisen i EU. Systemet med felles valuta, men ulik finanspolitikk, er i ferd med å slå store sprekker. De såkalte PIIGS-landene bruker mer penger enn de har, men det er lite sannsynlig at velgerne i de andre landene vil ta regningen på lengre sikt. EU må omstille seg kraftig dersom det skal unngå fragmentering.

Tredje store endringsutfordring er det Kina som står overfor. Thomas Friedman skriver at Kina må bli rikt før det blir gammelt. Med det mener han at dagens eksportledede industrivekst ikke er bærekraftig på sikt, og spesielt ikke når USA og Europa er i krise og forbruket faller. Da må innenlandsk forbruk opp og næringslivet må i større grad rette seg inn mot hjemmemarkedet. Dette bør helst skje før eldrebølgen slår inn for fullt. Kina må legge om strategien og bli mye mer kunnskapsintensivt: 

"(China) has to move from an assembly-copying-manufacturing economy to a knowledge-services-innovation economy".

Fjerde store behov for omstilling finner vi i USA. Her har en lånefinansiert forbruksbølge laget et stort hull i statsfinansene som er blitt så alvorlig at utgiftene må kuttes kraftig. Det er krevende nok, men nå de to partiene ikke klarer å bli enige om tiltakene som skal gjennomføres heller, da er situasjonen svært alvorlig både for USA selv og for resten av verden. USA er verdens desidert største økonomi, og som alltid er det slik at USAs evne til å løfte seg ut av en krise bestyr mye for hvordan verden kommer ut av dette.