VG skriver om Arena ny omsorg

VGs nettutgave har mandag kveld lagt ut noen bra saker som viser hvordan omsorgsteknologi kan brukes til å skape et bedre tilbud til eldre med et omsorgsbehov, men som kanskje vil klare seg hjemme lenger i stedet for å være i en institusjon. Eller som rett og slett ikke får et godt nok tilbud fra det offentlige i dag.

Det er en sak om fremtidens eldreboliger som viser ulike teknologier som finnes. Og en sak der Rune Foshaug i Abelia kommenterer hvor kort vi er kommet i Norge i forhold til satsingen i en del andre land. Noen av politikerne som er sitert i den siste saken er opptatt av at vi ikke må erstatte mennesker med roboter i eldreomsorgen. Det er å snu problemstillingen på hodet. Problemet i årene som kommer vil være å få nok personer til å satse på en jobb i helse- og omsorgsyrker, ikke at de blir overflødige.

Det er allerede slik at over 540 000 personer arbeider i helse- og omsorgssektoren i Norge. Eldrebølgen gjør at det vil være behov for minst 100 000 til de neste 15 årene, noe som vil bety at hver fjerde som er i jobb i Norge etter hvert vil jobbe med helse, pleie eller omsorg. Det vil ikke være mangel på penger som er hovedproblemet i eldreomsorgen i årene som kommer, det virker som alle partiene vil bruke mer enn i dag, problemet er mangel på kompetent arbeidskraft. Selv om vi får 100 000 flere til å jobbe i denne sektoren vil de likevel være masse behov som ikke blir løst. Omsorgsteknologi kan bidra til at eldre mennesker og pårørende kan få hjelp til å klare seg bedre selv, slik at arbeidskraften kan brukes der den trengs mest.

I den politiske debatten høres det noen ganger ut som om målet er flest mulig institusjonsplasser. Det er ikke mitt inntrykk at de fleste eldre mennesker med et omsorgsbehov ber om å komme på en insitusjon hvis det er mulig å få hjelp til å klare seg lenger hjemme. Det er her omsorgsteknologi i form av sensorer, alarmer og kommuniksjonsverktøy  kan skape en tryggere ramme som gjør dette mulig. I stedet for å måtte velge 100 prosent oppfølging i en institusjon eller to prosent oppfølging hjemme, kan omsorgsteknologi bidra til en type mellomløsninger som ikke finnes i dag.

En sykehjemsplass koster omkring 3 millioner kroner å bygge og 850 000 kroner i året å drifte. Hvis en delvis omsorgstrengende person ser at teknologi gir tilstrekkelig trygghet og kontaktmuligheter til at hun heller vil være et år lenger i egen bolig, skaper det ikke bare mer fornøyde brukere. Det frigjør også så mye penger at vi får råd til både mye bra teknologi og flere hjemmebesøk fra både hjemmesykepleie og frivillige organisasjoner, og likevel får vi et positivt regnestykke for samfunnet.