Den store bakrusen

Hvilke beretninger om effektene av de siste årenes økonomiske kriser er det som vil bli stående som de definitive beskrivelsene? De fortellingene som fremtidige generasjoner vil ta frem og studere for å forstå hva som egentlig skjedde da verden gikk av hengslene i slutten av det første tiåret i det nye årtusenet. Det er flere gode kandidater. En del av disse er blitt samlet i boken The Great Hangover - 21 Tales of the New Recession from the Pages of Vanity Fair, redigert av Vanity Fairs redaktør Graydon Carter.

Boken er på 480 sider i trykt versjon og består 21 essays som alle tidligere har stått på trykk i magasinet Vanity Fair, et av disse fantastiske amerikanske kvalitetsmagasinene, der man kan lese lange og grundige artikler, skrevet av noen av de aller beste pennene. I boken er det bidrag fra folk som Joseph Stiglitz og Niall Ferguson om de store linjene. Bethany McLean har skrevet om Fannie Mae og om hedgefond, og Michael Lewis har skrevet om både AIG og om Island (Wall Street on the Tundra, en artikkel jeg har blogget om tidligere).

Og så er det artikler med en rekke andre interessante vinklinger, blant annet om hvordan Harvards formue nesten ble utradert og om hvordan de tidligere ultrarike familiene har måttet selge hus og endre shoppingvaner. Av artikler som kan anbefales spesielt er også Mark Bowdens essay om New York Times begredelige økonomiske utvikling under eier og styreleder Arthur Sulzberger Jr. og Bryan Burroghs artikkel om storsvindleren Allen Stanford som bygget opp et bankimperium med forretningsadresse Antigua som tilbød alle en veldig høy innskuddsrente, men som egentlig var et pyramidespill med 8 milliarder dollar i potten.

En viktig delfortelling i den amerikanske finanskrisen handler om Bernie Madoff, en megler og investeringsrådgiver som spesialiserte seg på å håndtere svært rike privatpersoners, spesielt eldre amerikanske jøders, formuer og veldedighetesfond. Totalt er et sted mellom 10 og 20 milliarder dollar tapt i det som var verdenshistoriens største pyramidespill (på engelsk heter det Ponzi scheme, etter svindleren Charles Ponzi). Vanity Fair spilte en viktig rolle i å grave opp ting rundt Madoff og hans prosjekt, og bokens siste fjerdedel består av fem artikler som tar for seg ulike av dette. Jeg hadde ikke satt meg så godt inn i Madoff-skandalen tidligere, så disse artiklene er en svært god måte å få med seg hva det hele handlet om.

Skal man tro børsene om dagen så er det heller ikke slik at krisen er over med det første. Men på litt lengre sikt er gjerne hovedproblemet at man glemmer de feilene man har gjort tidligere og begynner å innbille seg at man er så smart at de virkelig store krisene ikke kan komme igjen. På en dag der Oslo Børs satt en ny årsbunn med klar margin er denne boken en nyttig påminning om hvor kraftig galt det kan gå, selv når nesten ingen venter det.