lørdag 12. mars 2011

30 år siden Sinclair ZX81

Det er i år 30 år siden jeg hadde min første datamaskin hjemme. Jeg ble minnet om det av BBC News nettsted som i dag skriver at det var våren 1981 Sinclair ZX81 ble lansert, en maskin som i basisversjonen hadde 1k (kilobyte) minne. Man ville trengt 50 000 slike maskiner for å ha nok datakraft til å kjøre dagens Word eller iTunes. Men det var naturligvis ingen som visste noe om slike bruksområder. Og internett var fortsatt over 10 år unna vanlige folk. Det var helt andre ting man brukte en hjemmedatamaskin til i 1981.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg fikk tak i maskinen min, jeg tror jeg må ha kjøpt den i England. Der kostet den 70 pund. Man kunne også kjøpe den som byggesett for 50 pund, men det var litt for komplisert for meg. I tillegg til maskinen hadde jeg en sort klump plugget inn på baksiden med 16k minneutvidelse og en knøttliten termisk printer som skrev på sølvfarget spesialpapir. Det hele måtte man koble til en liten vanlig svart-hvit TV og en mono kassettspiller som fungerte som lagringsmedium. Et bra bilde av hvordan dette så ut kan man se her.

Nå var ikke ZX81 verdens første datamaskin og den var definitivt ikke best. Men den var utrolig billig, mindre enn en tidel av en Apple II Plus. Den ble solgt i vanlige bokhandler og på postordre, og den var liten. Den ble derfor en enorm suksess i målgrupper som ellers aldri ville kunne drømme om å eie en datamaskin, og solgte i følge Wikipedia tilsammen 1,5 millioner eksemplarer. Mannen bak, engelske Clive Sinclair, ble både superkjendis og millionær.

Det eneste som ikke var helt opplagt var hva man skulle bruke maskinen til. Den hadde ikke farger og ikke lyd, og svært begrenset minne. Man måtte være veldig påpasselig med å ikke dytte borti minnet på baksiden, da ville maskinen fryse og det man hadde laget ville forsvinne for alltid. BBC skriver:

"It didn't do colour, it didn't do sound, (...) But it brought computers into the home, over a million of them, and created a generation of software developers. Before, computers had been giant expensive machines used by corporations and scientists - today, they are tiny machines made by giant corporations, with the power to make the miraculous routine. But in the gap between the two stood the ZX81. One wobble and your day was wasted.It wasn't a lot of good at saving your work - you had to record finished programming onto cassette tape and hope there was no tape warp. It wasn't even that good at keeping your work, at least if you had the 16K extension pack stuck precariously into the back."

Akkurat slik jeg husker det. Derfor var det nokså begrenset hva man kunne bruke dette vidunderet til. Tekstbehandling og andre hjemmekontoroppgaver var nytteløst, printer, tastatur og programvare var alt for dårlig. Jeg husker to ting man kunne gjøre med maskinen. Det ene var å prøve seg på litt enkel programmering i BASIC. Man kunne kjøpe bøker om programmering av ZX81 og prøve seg fram med å skrive noen enkle programmer.

Det andre var å spille spill. Fordi minnet var så knøttlite måtte spillutviklerne være utrolig kreative og krympe plassen til et minimum. Jeg tror de skrev i maskinspråk. Spillene ble lagret og distribuert på kassetter man kunne kjøpe og får tilsendt i posten. Jeg husker jeg hadde to spill, Space Invaders og sjakk. Det er jo utrolig imponerende at noen klarte å lage et fungerende sjakkspill til en maskin med bare 16k minne. Dagens bærbare PCer med 4 GB minne har 200 000 ganger større kapasitet til å kjøre programmer.enn en ZX81. Men det virket på et vis, og det var faktisk en helt liten industri av softwareutviklere som laget spill og annen programvare til ZX81.

For de som har sans for historiske linjer må det jo også nevnes at et av selskapene som bygget seg opp på å lage software til ZX81 var et selskap som het Psion og som bygget på denne erfaringen erfaringen da de i 1984 lanserte verdens første håndholdte datamaskin, Psion Organiser. Psion var i likhet med Sinclair et engelsk selskap, og skulle bli ledende på små  håndholdte maskiner (PDAer) med tastatur. Jeg hadde en Psion Series 5 fra 1998 og i mange år og veldig fornøyd med den. Ganske avansert liten sak som var langt forut for sin tid. Det tok mange år før noen mobiltelefon hadde tilsvarende bred funksjonalitet.