For oss som går rundt og lurer på slike ting var det derfor gledelig å se at den norske generalkonsulen i Guangzhou, Tormod C. Endresen, blogget om akkurat dette spørsmålet for en tid tilbake. Han sitter jo midt i det området i verden som kanskje vokser aller raskest, og ser hvordan byggingen av nye kraftverk foregår i praksis. Og det han skrev på bloggen er blant annet følgende:
"I fjor fikk vi ca. 80 gigawatt ny kullfyrt kapasitet i Kina. Samtidig er kinesiske myndigheter flinke til å stenge ned gamle kullkraftverk. Tar man hensyn til at rundt regnet 30 gigawatt gammel kapasitet ble stengt i fjor, står vi igjen med ca. 50 gigawatt netto tilvekst. Et typisk kinesisk kullkraftverk er 600 megawatt, noen er betydelig større. Uansett kan vi trygt si at den nye kapasiteten i fjor svarer til mer enn ett nytt kullkraftverk i uka, snarere ett og et halvt. Utbyggingen gikk raskere for noen år siden – da vi begynte å snakke om ”ett kullkraftverk i uka”. I perioden fra 2000 til 2008 var sannheten snarere to og et halvt kullkraftverk i uka. Og kullfyringen vil fortsette. Kina har en av verdens største kullreserver, og kull vil fortsatt skape hoveddelen av den energien som trengs for å videreføre Kinas vekst."
Påstanden om et nytt kullkraftverk i uka er med andre ord riktig, men kanskje litt beskjeden i forhold til det som har skjedd de siste ti årene i Kina. Den økonomiske veksten mellom 2000 og 2008 var så kraftig at det i gjennomsnitt ble åpnet to og et halvt nye kullfyrte kraftverk i uken, skriver Endresen. Hvorfor er det slik at Kina bruker så mye energi selv om landets BNP fortsatt er mye mindre enn USAs? Det er fordi de fabrikkene som produserer de fysiske varene vi kjøper i våre kjøpesentre; elektronikk, leker, klær og hvitevarer ligger i Kina. Det er ikke bare Kinas vekst som skaper økt energibehov og økte utslipp, vårt eget forbruk gir også økte utslipp i Kina.
Kina har gigantiske kullreserver og kan bygge nye kullkraftverk i lang tid framover. Det er primært to problemer. Det ene er at kullreservene er i nord og vest, mens de største energibehovene er i sør og øst. Det betyr at det er krevende å få til en infrastruktur som gjør det mulig å frakte så enorme kullmengder uten at det hindrer annen transport. Og så er det naturligvis klimautfordringene. Kina slipper allerede ut mest CO2 i verden. Hvis veksten fortsetter vil Kina i 2030 slippe ut like mye CO2 som den kvoten verden totalt sett bør holde seg innenfor, rundt 35 milliarder tonn i året.
Det gjør at Kina også er det landet som kanskje satser mest helhjertet for forskning og utvikling innen fornybar energi. Kina har satset kraftig på vannkraft lenge. Kina er nå også blitt verdens største produsent av vindturbiner og av solcellepaneler. Men selv med denne satsingen blir det vanskelig å redusere den store avhengigheten av kull.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar