SSB har en del ulike statistikker der de setter året 2005=100 og så måler de nivået i 2010. I denne femårsperioden har vi hatt en kraftig høykonjunktur i 2007 og deretter en stor finanskrise i 2008-09, så det er interessant å se hvor vi er nå når støvet legger seg. Vi kan jo begynne med å se på lønnsnivået. Setter vi lønn til 100 i 2005 så ligger lønnsnivået i dag på rundt 125 prosent av 2005-nivået. For å holde sin relative posisjon bør derfor en bransje ha vokst minst like mye som lønnsutviklingen.
Hvordan er det så med opp- og nedgangsbransjer i Norge siden 2005? Vi kan jo begynne med olje- og gassutvinning. I 2010 var oljeutvinning på 110 prosent mens gassutvinningen var på 118 prosent. Men svingningene i olje- og gasspriser gjør at dette tallet svinger ganske kraftig fra år til år. Ser vi i stedet på den øvrige industriens omsetningsutvikling 2005-10 så ser vi at det er store variasjoner mellom bransjer. Papirindustri, grafisk industri og metallindustri har stagnert, mens det har vært stor vekst innenfor næringsmiddelindustri, maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Samlet lå industrien i 2010 på 137 prosent av nivået i 2005, en pen oppgang i omsetning for industrien totalt.
Det er nettopp kommet noen nye tall for 2010 i ulike tjenestenæringer. Grafen over viser blant annet faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting som ligger på 184 prosent og forretningsmessig tjenesteyting som ligger på 164 prosent. Innenfor disse hovedområdene i tjenestesektoren er det noen områder som har hatt en enda større oppgang siste fem år, som for eksempel arkitektvirksomhet (213 prosent), forskning og utvikling (171 prosent), arbeidskrafttjenester (252 prosent) og vakttjenester (168 prosent).
I dag kom det nye tall for transport, reiseliv og ikt. Her er det en rekke ganske ulike områder med i statistikken. Flere av disse har hatt nedgang i forhold til lønns- og prisutviklingen i samfunnet, som for eksempel landsdekkende posttjenester (96 prosent av 2005-nivå), lufttransport (108 prosent), utgivelse av bøker og tidsskrifter (106 prosent) og produksjon og utgivelse av musikk (93 prosent). Men her er det også næringer med en brukbar vekst, som tjenester tilknyttet informasjonsteknologi (155 prosent), overnatting og servering (134 prosent), radio og fjernsyn (138 prosent) og utgivelse av programvare (160 prosent).
Som jeg har blogget om før så er det ikke slik at ting vender tilbake til det "normale" etter en stor økonomisk krise. Det som kommer ut av krisen er ikke helt det samme som det som gikk inn i krisen. Og disse tallene bekrefter vel at det i løpet av fem år har vært ganske store endringer i næringsstrukturen, både innenfor industrien og tjenestesektoren.
Paul,
SvarSlettAapenbart er vi paa vei mot en kunnskapsbasert tjenesteokonomi. Hvordan er det med antall sysselsatte i de ulike virkomshetene som utgjor denne okonomien? Historisk har vi hatt store industriarbeidsplasser hvor hundrevis av mennesker har jobbet. Er de tjenesteytende av samme kaliber mht sysselsetting?
Min tese er at vi vil trenge betydelig knoppskyting av hoykompetente arbeidsplasser for aa kunne absorbere den fremtidige arbeidsstyrken og unngaa arbeidsledighet.
Aa faa sine penger fra NAV kan neppe vaere tjenlig for en moderne okonomi.
Tor
@Tor: Tallene her handler om omsetning. Du har helt rett i at det ikke nødvendigvis er en sysselsettingsvekst som ligger bak. Nå er ikke dette noe helt nytt, industriens vekst de siste årene har i stor grad handlet om økt produktivitet og høyere priser (på noen varer som Asia eller oljeindustrien etterspør), men færre ansatte.
SvarSlettNår det gjelder tjenestesektoren så er vel en eventuell sammenheng mellom vekst og sysselsetting avhengig av forretningsmodell. I arbeidsintensive tjenestebransjer (eldreomsorg, renhold) er det sammenheng. Det er det også i timebaserte kunnskapstjenester (it-konsulenter, pr-rådgivere, reklame, design), mens i skalerbare og disruptive forretningsmodeller vil ofte vekst gi lavere sysselsetting.
Og det er jo som du har pekt på i bloggen din tidligere et slags dilemma i dette når et land må satse på næringer og forretingsmodeller som gir betydelig lavere sysselsetting pr produsert enhet. Men vi har neppe noe valg. Og derfor har du helt rett i at det trengs betydelig knoppskyting og innovasjon for å absorbere arbeidsstyrken (og for å skape den type arbeidsplasser som kan finansiere veksten i omsorgsektoren).