torsdag 17. mars 2011

Norges største gruppearbeid

Foto: Morten Sortland, NHH-symposiet
Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om NHHs nye forskningsprogrammer og bloggene deres. Men nå må jeg skryte litt av studentene der. Etter å ha vært med på Norges største grupppearbeid på NHH-symposiet, et arrangement studentene gjennomfører annenhvert år, er jeg veldig imponert over både ambisjonsnivå og gjennomføring.

Mesteparten av dagen i dag foregikk som et gruppearbeid om våre største fremtidsutfordringer mot 2050, innenfor infrastruktur, utdanning og kunnskap og innenfor energi og miljø. I tillegg til at alle deltagerne på konferansen jobbet i grupper, hadde studentene fått fem kjente toppledere fra ulike områder til å forbedrede seg litt ekstra og lede hver sin spesialkomponerte gruppe som diskuterte  fremtidsutfordringene med litt ulike "briller" på .

Idar Kreutzer ledet en gruppe som formulerte noen løsninger sett med et næringslivsperpektiv, Stine Bosse ledet en gruppe som diskuterte politisk lederskap, Sven Mollekleiv ledet en gruppe som snakket om frivillig sektors rolle, Tom Remlow ledet en gruppe studenter som diskuterte konsumentperspektivet og Kristin Skogen Lund ledet en gruppe som diskuterte ut fra utdannings- og kunnskapsperspektivet. Jeg var invitert med i denne siste gruppen av Kristin Skogen Lund, sammen med Marianne Aasen, leder i Stortingets utdannings- og forskningskomite, Leif Østli, en veldig markert rektor og skoleleder, Gudrun Thorsheim, student ved NHH og Shahzad Rana, seriegründer. Det ble en engasjert og lærerik diskusjon mellom folk med litt ulike roller og erfaringsbakgrunn.

Diskusjonen i gruppen viste at det er lett å formulere en visjon om at Norge skal være i fremste rekke når det gjelder utdanning og kunnskap i 2050, men vanskeligere å si mer presist hva det betyr. Hva er det egentlig vi skal være best på? Noe av utfordringen er at en god ambisjon for utdanning og kunnskap i 2050 må være opptatt av både spiss og bredde. Det å hindre frafall, sørge for at alle kan lese godt, forstå tall og får tilgang til en plattform for å kunne tilegne seg mer kunnskap er helt avgjørende for å lykkes dersom vi fortsatt skal være et høykostland der stort sett hele arbeidslivet krever mye kompetanse. Men vi må også satse på noen spisser og velge noen områder der vi skal utvikle verdensledende kunnskapsmiljøer, miljøer som er så gode at de trekker til seg fremragende studenter, forskere og bedrifter fra andre land. Og det alle var veldig enige om var at ledelse er mest avgjørende for å nå et slikt ambisjonsnivå.

Gruppen var snakket også om at det ikke bare er viktig å være ledende rent faglig innenfor tradisjonelle fagdisipliner vi velger å prioritere høyt, noen av de største mulighetene framover vil ligge i å kombinere kunnskap fra ulike fag og sektorer på nye måter. Smart bruk av teknologi for å bidra en bedre hjemmebasert eldreomsorg er et eksempel på en slik satsing der Norge kan ta en ledende rolle. Et annet område som er avhengig av at vi gjør ting på tvers av fagdisipliner og sektorer er utviklingen av nye og smarte energi- og miljøløsninger

NHH-symposiets nettsider har blant annet en oppsummering av plenumsdiskusjonen etter gruppearbeidet og et billedgalleri fra dette flotte arrangementet. Det var også en god påminnelse om at det er andre måter å lage konferanser på enn å bare ha en lang serie foredrag som deltagerne sitter passivt og lytter til.