søndag 20. mars 2011

Digitaliseringens disruptive kraft

At digital lagring og distribusjon av lyd, film, tekst og bilder har kraft til å endre spilleregler og ødelegge eksisterende bransjer er vel etter hvert blitt ganske åpenbart. Det er bare å spørre noen i en mediebedrift, et trykkeri, et plateselskap eller i filmbransjen, så får man høre en historie om hvor enorme endringskrefter de er utsatt for, og hvor vanskelig det er å finne fram til forretningsmodeller som gjør det mulig å tjene penger i en digital kontekst.

Vi har sannsynligvis bare sett begynnelsen på de disruptive virkningene av digitalisering, enda flere bransjer kommer til å bli berørt. Noen av disse har sannsynligvis ikke tenkt så mye på det foreløpig, og tror kanskje de vil slippe unna fordi de representerer en eller annen form for unik kunnskap eller verdiøkende tilleggstjenester som man kan ta betalt for. Jeg ble minnet om dette for noen uker siden da jeg leste en veldig interessant artikkel i New York Times om hva som har skjedd etter at notetrykk (sheet music) er lagt ut åpent og gratis på internett:

"The site, the International Music Score Library Project, has trod in the footsteps of Google Books and Project Gutenberg and grown to be one of the largest sources of scores anywhere. It claims to have 85,000 scores, or parts for nearly 35,000 works, with several thousand being added every month. That is a worrisome pace for traditional music publishers, whose bread and butter comes from renting and selling scores in expensive editions backed by the latest scholarship. More than a business threat, the site has raised messy copyright issues and drawn the ire of established publishers."

The International Music Score Library Project, imslp.org, (som har en søster som heter imslp.eu i Europa på grunn av opphavsrettslovgivning som er ulik i USA og Europa) har lagt ut noter til 85 000 musikkverk der rettighetene nå er utgått. Fortsatt er det slik at tradisjonelle musikkforlag selger noteark for penger også der opphavsretten har utgått, på samme måte som det selges bøker i bokhandler der forfatteren er død og rettighetene er opphørt. Det er ikke noe galt i det, vi betaler tross alt ikke bare for teksten, men for innpakning og distribusjon også. De som jobber i butikken skal jo ha betalt de også. Og det at man tar seg godt betalt begrunnes gjerne kulturpolitisk i tillegg, da kan man la gamle verk  kryssubsidiere forlagenes satsing på unge og nye talenter.

Men digitaliseringen forandrer på dette. Vi betaler ikke for innpakning og distribusjon hvis noe ligger gratis og tilgjengelig for alle på et åpent nettsted. Jobben og kostnaden er å konvertere fra analogt til digitalt. Når den jobben først er gjort er det forholdsvis små lagrings- og driftskostnader sammenlignet med fysisk distribusjon. Hvis noen tar denne jobben frivillig og gratis, som i IMSLP eller Wikipedia, eller med en reklamebasert forretningsmodell som Google Patents, er det ikke lett å være avhengig av å ta betalt fra en kunde. Og slik er det ikke bare med noteark. På en rekke andre områder, noen vi er klar over og noen vi ikke har tenkt på, vil de nye digitale forretningsmodellene skyve vekk både bedrifter og bransjer som ikke omstiller seg.