lørdag 10. oktober 2009

Prisen for å ikke være George Bush

Mye er allerede sagt om hvor dumt det er å dele ut en fredspris til Barack Obama. Men den som har sagt dette aller best er prisvinner Obama selv i sin takketale i går:

"To be honest, I do not feel that I deserve to be in the company of so many of the transformative figures who have been honored by this prize, men and women who’ve inspired me and inspired the entire world through their courageous pursuit of peace."

Og det er helt sant. Obama har ikke utrettet så mye, noe han er veldig klar over selv og sier på en svært elegant måte. Derfor er det galt når Thorbjørn Jagland sier at det ikke er andre der ute som har gjort mer og som kunne ha vunnet.

Denne litt underlige fredsprisbeslutningen retter imidlertid søkelyset mot at par andre problemer det kan være grunn til å tenke på, et problem som har skadet fredsprisen og et som kan skade Obama:

For det første lider Nobels Fredspris av at dette er tredje gang på åtte år noen har fått en pris for å ikke være George W. Bush. Jimmy Carter fikk fredsprisen i 2002. Den gang sa Gunnar Berge rett ut at Carters pris var en markering rettet mot George Bush:

"Berge later told reporters that the current hostilities between the US and Iraq make awarding the Nobel Peace Prize to Carter relevant. Berge noted that Carter "has taken another position" than the Bush administration, and the Nobel Peace Prize is in part aimed at rewarding that position."

Da Al Gore vant prisen i 2007 var vel ikke et menneske i verden i tvil om at det ikke først og fremst var Gores egne handlinger (han gjorde ikke all verden for klimaet som visepresident og det var som filmskaper og taper av presidentvalget i 2000 han tok imot prisen), men George Bush sin manglende klimapolitikk som var hovedpoenget. Når Obama denne gangen vinner er begrunnelsen at han skaper håp og optimisme i verden, eller som det heter i Nobelkomiteens begrunnelse: "Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk." Et annet klima en hvem? Et annet klima enn George Bush naturligvis, den gamle skurken. Obama får prisen for å ikke være Bush.

Og det er her det andre problemet dukker opp, det at Obama også blir rammet på en negativ måte av å få fredsprisen. Slik New York Times beskriver det i dag:

"Whatever it meant on the world stage, in the United States the award to Mr. Obama was a decidedly mixed blessing. It was a reminder of the gap between the ambitious promise of his words and his accomplishments. It drew attention to the fact that while much of the world was celebrating him as the anti-Bush, he had not broken as fully as he had once implied he would from the previous administration’s national security policies."

I et USA der Obama sliter med å få igjennom både helsereform og klimapolitikk, og der han kritiseres stadig hardere for å bare prate og ikke gjennomføre noe, kan denne fredsprisen være til langt større skade enn nytte.

Jeg er blant dem som liker at USA spiller en lederrolle i verden. Mye mer kunne gått galt både i Afghanistan og på Balkan de siste årene om ikke USA, om en noe motvillig noen ganger, hadde tatt ledelsen. Og jeg tror Obamas måte å kommunisere USAs ambisjoner på og markedsføre USAs verdigrunnlag til resten av verden er langt bedre enn det Bush fikk til. Så intensjonen til Nobelkomiteen har nok vært den aller beste. Men som Nils August Andresen i Minerva skriver i en meget god artikkel om "Phyrrosseier for fredsprisen" er ikke dette en pris for god markedsføring, det er en fredspris:

"Men en uforpliktende tale i Kairo er ikke en handling man kan tildeles fredsprisen for. Obama har ikke i vesentlig grad lagt om politikken i forhold til den arabiske verden. Verden liker Obama bedre enn Bush, han har en fantastisk story, hans person, mer enn hans handlinger, har gjort at særlig europeere, men også arabere og asiater ser med blidere øyne på USA. Joda, det er en form for forbrødring i å markedsføre USA – men av en type som bør gi en markedsføringspris, ikke en fredspris."

Jeg vil også anbefale et innlegg Tom Therkildsen har skrevet om Fredsprisen til Obama med overskriften "Stakkars mann". Tom skriver også om hvor problematisk det kan være å gi noen påskjønnelse for innsatsen lenge før de har oppnådd noen resultater. Særlig når situasjonen er så krevende som det er nå:

"Dersom vi ser mer objektivt på de utfordringene Obama har som president er det sant og si vanskelig å peke ut ett eneste område der det virkelig går framover. Dessverre. En hel verden håper at han skal lykkes med å oppheve økonomiske tyngdelover, og bli den første som greier å løse manglende sparing gjennom å spare enda mindre - bare i enda større skala. Helsereformen hans sliter i motbakke. Han må reise til klimatoppmøtet i København uten noe klart mandat fra Kongressen, og vil derfor trolig ha lite forpliktende å tilby Kina, Russland, India, Brasil, EU og de andre landene han møter der."

Obama har en ekstremt krevende jobb, og han har bare såvidt kommet i gang. Vi får håpe denne fredsprisen ikke bidrar til å gjøre jobben enda vanskeligere.

8 kommentarer :

  1. Jeg synes hele "fredsprisen" har utviklet seg til en stor vits de siste årene. Obama er i godt selskap av de som ikke har utrettet noe for freden i verden (så langt). La meg nevne Yassir Arafat.
    Obama snakker og snakker. Jeg kunne heller tenkt meg at fredsprisen gikk til en person som virkelig arbeider for fred, midt i de krigsherjede områdene. Ikke en fyr i dress og slips, som snakker pent om en verden som ikke eksisterer.
    Lovte ikke Obama å bringe hjem soldatene fra Irak og Afganistan? Har det skjedd? Nei, De er der fremdeles, og mange har fått forlenget oppholdet sitt med mange måneder. Han snakker også om å sende minst 10 000 til!
    Men det er en ting jeg er helt sikker på; Han kommer til å skrive en meget flott "fredspristale"!

    SvarSlett
  2. Hele denne tildelingen har en litt flau bismak, som når man ser at noen dummer seg kraftig ut, uten at de selv forstår det. Det _kan_ hende Obama en gang vil fortjene fredsprisen- men det vet vi så langt ingenting om. Dette ligner mer på handlingene til en overivrig fanklubb, og det slår meg som rimelig ironisk at nettopp Jagland er sjef i denne klubben. Det er ikke alltid like lett å ta hans uttalelser og handlinger alvorlig. Dette blir enda et negativt vedheng ved fredsprisen, en pris som burde være glassklar, storslått og seriøs.
    Uten at jeg skal spekulere i hva Obama tenkte der han sto og skulle si noe om prisen, var jeg sikkert ikke alene om å synes at han så flau ut. Han også.

    SvarSlett
  3. Interessant perspektiv. Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg mener om tildelingen. På den ene siden så har han ikke utrettet noe. På den andre siden har han satt i gang veldig mye, også i form av forpliktende avtaler.

    Som de fleste kommentatorer påpeker er denne utdelelsen ment for å gi arbeidet Obama har satt i gang ytterligere drivkraft. Spørsmålet blir i tillegg om ikke medlemmer av Nobelkommitteen, inkludert dens leder, har sine egne agendaer når de gir prisen til verdens for øyeblikket mest populære politiker.

    SvarSlett
  4. En god ting er at Obama i det minste selv er ærlig om at han ikke fortjener fredsprisen. Årets fredspris er en direkte flau affære, og forhåpentligvis blir den glemt fortest mulig. Jeg må si meg enig med andre som har kommentert her: Hvorfor ikke la prisen gå til noen som virkelig fortjener den?
    Dette smaker alt for mye av noen som fisker etter goodwill, og kanskje også for å vise hvor "framsynte" de er.

    SvarSlett
  5. Nobelprisen har blitt et politisk verktøy. Hele verden ser det, på tide å gjøre noe med det, dette er flaut.

    SvarSlett
  6. Den eller de som nominerte Obama var fremsynte: Fristen for nominasjon gikk ut 12 dager etter at Obama ble innsatt som president.

    Begrunnelsen for pristildelingen hadde Jagland heldigvis litt tid på å koke sammen...

    SvarSlett
  7. Jeg synes det kan virke som om APs representanter i Nobelkomiteen her har vært utsatt for en eller annen for politisk press fra partiledelsen, som populistisk sett har mye å tjene på å "få Obama til Oslo".

    Det er ikke lenge siden Jonas Gahr Støre nominerte Thorbjørn Jagland som Norges representant til leder for Europarådet, og det er vel ikke første gangen sosialistene gjør hverandre tjenester på denne måten.....

    SvarSlett
  8. En arrogant "fredsprisvinner" Obama og en arrogant statsminister. Hva har vi vel mer i vente i 2010...???

    De har nok med sitt så lenge det disse to menn er ute etter,er å løpe ærend for de "store gutta" der ute, de som står bak giftvaksiner og medisiner og de som har med våpenindustrien og alt som kan forurense luften og mennesket enda mer! Bilderbergergruppen har du vel hørt om og andre korrupte organisasjoner disse "fredens menn" går i møte med!

    http://rense.com/

    Lise Tollefsen Slembe
    Leder for Borgerrettighetspartiet (BRP)
    og HULK org. (help for youth in seriouse lifecrises)
    http://www.hulk.no

    SvarSlett