Human Development Index fra UNDP

Norge er igjen kåret til verdens beste land å bo i, i følge FN-organet UNDP. Noe norske medier selvsagt er opptatt av å feire. Det er naturligvis viktig å være best, og litt pinlig var det å bli slått av Island i fjor. Men det skjer nok ikke igjen på en stund, for neste gang det skal måles er det finanskriseåret 2008 som gjelder.

Men hva er det denne Human Development Index egentlig måler? Indeksen er en del av Human Development Report, en omfattende rapport utgitt av UNDP, der rapportens hovedtema i år er sammenhengen mellom utvikling og migrasjon. Et viktig og spennende tema.

Selve indeksen i rapporten rangerer faktorer som utdanningsnivå, levealder og bruttonasjonalprodukt pr innbygger i 182 land, målt i 2007. Måleenheter som sier ganske mye om situasjonen i fattige land og forskjellen mellom rike og fattige land. Men dette er indikatorer som er veldig dårlige til å måle forskjellen mellom for eksempel Norge (nr 1) og Danmark (nr 16). Danskene lever litt kortere enn nordmenn, derfor er de litt lenger ned på listen. Men Danmark er neppe et dårligere land å bo i av den grunn. Noen vil vel hevde at danskenes livsstil gjør Danmark til et særdeles godt land å bo i. (Danskene blir 78,2 år i snitt, mens nordmenn blir 80,5 år).

Listen viser at det er i alt 38 land med "Very High Human Development", der forskjellene innbyrdes er ganske små. Slovenia som er nr 29 på listen er poengmessig der Norge var rundt 1990. Og hvorfor er for eksempel USA på trettende plass og ikke øverst? Denne artikkelen fra "Powerline" sier noe om både politisk slagside og noen metodiske svakheter, blant annet i måten man behandler BNP:

"The last factor is per capita GDP. There are two problems with this as a measure of societal well-being. First, it penalizes countries where there are children--like the U.S.--since the numerator, GDP, is divided by the total population, not the working-age population. Second, the U.N. takes the view that when it comes to money (unlike education), enough is enough. Thus, the top 13 countries in per capita GDP tie with a GDP index of 1.000, even though their actual per capita GDPs vary from $85,382 to $40,658."

Når det gjelder forskjellene mellom rike og fattige land er det imidlertid ingen tvil om at noen land er betydelig bedre å bo i enn andre. Et barn født i Norge lever 30 år lenger enn et barn i Niger. Og gjennomsnittsinntekten i Norge er 85 ganger høyere.

Det er ganske interessant å se medieomtalen i en del av landene nedover listen, og hvordan man sammenligner seg med andre. The Korea Times er opptatt av at Sør Korea (nr 26 på listen for fjerde året på rad) er lenger ned enn "other advanced Asia-Pacific nations such as Australia, Japan, Hong Kong and Singapore." I Venezuela (nr 58) sammenligner man seg med helt andre. Der feirer regjeringen at landet har klatret fire plasser på listen siden sist, men slår likevel fast at landet likevel er bak Chile, Argentina, Uruguay og Cuba.

I Sri Lanka (nr 102) er man opptatt av at man er best i regionen (unntatt Maldivene) ved å være foran India, Pakistan, Bangladesh og Nepal. The Daily Star i Bangladesh (nr 148) er fornøyd med å ha klatret to plasser, og mener at det er fullt mulig å komme mye lenger opp på listen. I Nigeria (nr 158) er de opptatt av at Gabon, Kongo og Kenya er foran dem på listen.

The Times of India har en større artikkel om det store bildet i UNDP tallene (de har også egne artikler om migrasjonsproblemstillingene) og er blant annet opptatt av at Kina har klatret syv plasser og nå er klatret til 92 plass på listen. Mens India selv er på 134. plass, et bekymringsfullt fall i forhold til de to siste rangeringene:

"The ranking clearly showed India has slipped in comparative terms in ensuring a better quality of life for its citizens as in the previous index, compiled together for 2007 and 2008, it ranked 128, while the position the year before was 126."

The Jakarta Post i Indonesia (nr 111) slår fast at landet har falt fire plasser og er langt bak sine naboer i regionen. Mens man i Vietnam er ganske fornøyd med å være på 116. plass, for det har gått riktig vei gjennom flere år. Og slik er mønsteret over hele verden; man sammenligner seg med naboer og med land i samme økonomiske situasjon som en selv.

Og dette er vel noe av poenget. Slike målinger gir ikke noen nøyaktig rangering av lands utvikling, i hvert fall ikke for rike land. Men rangeringer bidrar til innsyn, til sammenligninger med andre land og til debatt. Det er ikke bare i Norge vil liker å slå nabolandene våre.