søndag 4. oktober 2009

Hvor dyrt er det å redde klimaet?

I sin faste spalte i New York Times skrev nobelprisvinner Paul Krugman for noen dager siden om bekymringen han har for at klimatiltakene Obama har foreslått i USA vil bli skutt ned i Senatet:

"But on climate change, as on health care, the sticking point will be the Senate. And the usual suspects are doing their best to prevent action. Some of them still claim that there’s no such thing as global warming, or at least that the evidence isn’t yet conclusive. (...) ...the main argument against climate action probably won’t be the claim that global warming is a myth. It will, instead, be the argument that doing anything to limit global warming would destroy the economy."

De som var på Zero 09-konferansen i forrige fikk en innføring av Jonathan Lash om hvordan Demokratene tross stort flertall både i representantenes hus og i senatet, sliter med "The Gang of 16", 16 partifeller av Obama, mange av dem fra kullproduserende delstater, som skaper problemer i Senatet.

Krugman ser litt på argumentene for at økonomien blir ødelagt av å gjennomføre klimatiltak. Han slår fast at det på ingen måte stemmer og argumenterer
for det første for at sløsingen med energi og ressurser på en del områder er så stor at mange klimatiltak vil være direkte lønnsomme både for den enkelte og for samfunnet selv på helt kort sikt. Og selv om vi i tillegg gjennomfører store kutt i utslippene av klimagasser, tiltak som krever langt større omlegginger, så vil heller ikke dette påvirke økonomien mer enn at vi fint vil klare å betale for det:

"Second, the best available economic analyses suggest that even deep cuts in greenhouse gas emissions would impose only modest costs on the average family. Earlier this month, the Congressional Budget Office released an analysis of the effects of Waxman-Markey, concluding that in 2020 the bill would cost the average family only $160 a year, or 0.2 percent of income. That’s roughly the cost of a postage stamp a day.By 2050, when the emissions limit would be much tighter, the burden would rise to 1.2 percent of income. But the budget office also predicts that real G.D.P. will be about two-and-a-half times larger in 2050 than it is today, so that G.D.P. per person will rise by about 80 percent. The cost of climate protection would barely make a dent in that growth. And all of this, of course, ignores the benefits of limiting global warming."

Krugman er for øvrig også inne på noe av det samme som Nicholas Stern var på Zero 09, at det ikke først og fremst er næringslivet som i dag bremser når det gjelder klimatiltak. "It's easy being green" hevder Paul Krugman. Et synspunkt som for øvrig er helt på linje med det "Lavutspillsutvalget" ledet av Jørgen Randers la fra i kapittel 8 i sin rapport om "Et klimavennlig Norge" i 2006.

Klimapolitikk er med andre ord en form for moderniseringspolitikk der utfordringen er å gjøre ting på smartere måter enn før, og forbruke mindre energi enn før. Noen av tiltakene vil koste penger i form av omstillingskostnader, men forbausende lite egentlig. Og siden vi vil slippe opp for hydrokarboner (noe som vil gjøre energi dyrere) etter hvert uansett er det ikke så dumt å ligge langt fremme med løsninger som også andre kan ta i bruk.