I hvilken 50-års periode forandret samfunnet seg mest?

Forandret samfunnet vårt seg mest mellom 1900 og 1950, eller forandret det seg enda raskere mellom 1950 og 2000? Ville en tidsreisende fra 1900 som ble fraktet 50 år frem i tid følge seg mer fremmed enn en tidsreisende fra 1950 som ble fraktet til år 2000?

Richard Florida stiller spørsmålet i innledningen i første kapittel i boken "The Rise of the Creative Class" fra 2002. Svaret på spørsmålet sier noe om kvantitet og kvalitet. Om overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Og om forskjellen på hardware og software.

For i utgangspunktet virker det kanskje ganske opplagt at vår tidsreisende fra 1900 ville oppleve langt større forandringer når han landet i 1950. Florida skriver:

"At first glance the answer seems obvious. Thrust forward into the 1950s, a person from the turn of the twentieth century would be awestruck by a world filled with baffling technological wonders. In place of horse-drawn carriages, he would see streets and highways jammed with cars, trucks and buses. In the cities, immense skyscrapers would line the horizon, and mammoth bridges would span rivers and inlets where once only ferries could cross. Flying machines would soar overhead, carrying people acrossthe continent or the oceans in a matter of hours rather than days. At home, our 1900-to-1950s time-traveler would grope his way through a strange new environment filled with appliances powered by electricity: radios and televisions emanating musical sounds and even human images, refrigerators to keep things cold, washing machines to clean his clothes automatically, and much more."

Forandringene i denne perioden var enorme. Og i tillegg ble også levealderen forlenget radikalt på grunn av nye medisiner, og maten folk spiste ble helt annerledes.

Vår tidsreisende fra 1950 som havner i 2000 ville i en helt annen grad kjenne seg igjen der han kom. Han ville kjøre bil på de samme veiene, ta toget fra samme stasjon og ta fly fra samme flyplass. TVen ville ha mange flere kanaler og være i farger, men ville være til å kjenne igjen den også. Og det elektriske utstyret i hjemmet, lyspærer, kjøleskap, komfyrer og vaskemaskiner går fortsatt på strøm. Så kanskje de fleste store oppfinnelsene kom før 1950 og forandringene siste 50 årene har vært mindre grunnleggende?

Nei, sier Richard Florida, forandringene er faktisk enda større i den siste 50-årsperioden. Men de er ikke så synlige på overflaten. Selv om den fysiske verden ligner ganske mye, ville vår tidsreisende fra 1950 ha større problemer med å forstå hvordan samfunnet virker i år 2000 på en hel rekke områder:

"Our second time-traveler, however, would be quite unnerved by the dizzying social and cultural changes that had accumulated between the 1950s and today. At work he would find a new dress code, a new schedule,and new rules. He would see office workers dressed like folks relaxing on the weekend, in jeans and open-necked shirts, and be shocked to learn they occupy positions of authority. People at the office would seemingly come and go as they pleased. The younger ones might sport bizarre piercings and tattoos. Women and even non-whites would be managers. Individuality and self-expression would be valued over conformity to organizational norms — and yet these people would seem strangely puritanical to this time-traveler. His ethnic jokes would fall embarrassingly flat. His smoking would get him banished to the parking lot, and his two-martini lunches would raise genuine concern. (...) People would seem to be always working and yet never working when they were supposed to. They would strike him as lazy and yet obsessed with exercise. They would seem career-conscious yet fickle—doesn’t anybody stay with the company more than three years?

Dette resonnementet til Richard Florida er innledningen til det som er hovedpoenget i resten av boken (første kapittel finnes her), at hoveddrivkraften for økonomisk vekst og utvikling i dagens utviklede økonomier er kreativitet og innovasjonsevne. Og fordi individualisme og kreativitet har blitt så sentralt for måten samfunnet vårt skaper verdier, har dette endret arbeidslivet og samfunnet helt grunnleggende i løpet av de siste par tiårene i følge Florida:

"Many say that we now live in an“information” economy or a “knowledge” economy. But what’s more fundamentally true is that we now have an economy powered by human creativity. Creativity—“the ability to create meaningful new forms,” as Webster’sdictionary puts it—is now the decisive source of competitive advantage."

Boken kan forøvrig anbefales på det varmeste og er godt egnet som innspill til en gjennomtenking av hva slags næringspolitiske virkemidler som trengs for å tiltrekke seg de kloke og kreative unge hodene vi er avhengig av å ha.