mandag 19. oktober 2009

I hvilken 50-års periode forandret samfunnet seg mest?

Forandret samfunnet vårt seg mest mellom 1900 og 1950, eller forandret det seg enda raskere mellom 1950 og 2000? Ville en tidsreisende fra 1900 som ble fraktet 50 år frem i tid følge seg mer fremmed enn en tidsreisende fra 1950 som ble fraktet til år 2000?

Richard Florida stiller spørsmålet i innledningen i første kapittel i boken "The Rise of the Creative Class" fra 2002. Svaret på spørsmålet sier noe om kvantitet og kvalitet. Om overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Og om forskjellen på hardware og software.

For i utgangspunktet virker det kanskje ganske opplagt at vår tidsreisende fra 1900 ville oppleve langt større forandringer når han landet i 1950. Florida skriver:

"At first glance the answer seems obvious. Thrust forward into the 1950s, a person from the turn of the twentieth century would be awestruck by a world filled with baffling technological wonders. In place of horse-drawn carriages, he would see streets and highways jammed with cars, trucks and buses. In the cities, immense skyscrapers would line the horizon, and mammoth bridges would span rivers and inlets where once only ferries could cross. Flying machines would soar overhead, carrying people acrossthe continent or the oceans in a matter of hours rather than days. At home, our 1900-to-1950s time-traveler would grope his way through a strange new environment filled with appliances powered by electricity: radios and televisions emanating musical sounds and even human images, refrigerators to keep things cold, washing machines to clean his clothes automatically, and much more."

Forandringene i denne perioden var enorme. Og i tillegg ble også levealderen forlenget radikalt på grunn av nye medisiner, og maten folk spiste ble helt annerledes.

Vår tidsreisende fra 1950 som havner i 2000 ville i en helt annen grad kjenne seg igjen der han kom. Han ville kjøre bil på de samme veiene, ta toget fra samme stasjon og ta fly fra samme flyplass. TVen ville ha mange flere kanaler og være i farger, men ville være til å kjenne igjen den også. Og det elektriske utstyret i hjemmet, lyspærer, kjøleskap, komfyrer og vaskemaskiner går fortsatt på strøm. Så kanskje de fleste store oppfinnelsene kom før 1950 og forandringene siste 50 årene har vært mindre grunnleggende?

Nei, sier Richard Florida, forandringene er faktisk enda større i den siste 50-årsperioden. Men de er ikke så synlige på overflaten. Selv om den fysiske verden ligner ganske mye, ville vår tidsreisende fra 1950 ha større problemer med å forstå hvordan samfunnet virker i år 2000 på en hel rekke områder:

"Our second time-traveler, however, would be quite unnerved by the dizzying social and cultural changes that had accumulated between the 1950s and today. At work he would find a new dress code, a new schedule,and new rules. He would see office workers dressed like folks relaxing on the weekend, in jeans and open-necked shirts, and be shocked to learn they occupy positions of authority. People at the office would seemingly come and go as they pleased. The younger ones might sport bizarre piercings and tattoos. Women and even non-whites would be managers. Individuality and self-expression would be valued over conformity to organizational norms — and yet these people would seem strangely puritanical to this time-traveler. His ethnic jokes would fall embarrassingly flat. His smoking would get him banished to the parking lot, and his two-martini lunches would raise genuine concern. (...) People would seem to be always working and yet never working when they were supposed to. They would strike him as lazy and yet obsessed with exercise. They would seem career-conscious yet fickle—doesn’t anybody stay with the company more than three years?

Dette resonnementet til Richard Florida er innledningen til det som er hovedpoenget i resten av boken (første kapittel finnes her), at hoveddrivkraften for økonomisk vekst og utvikling i dagens utviklede økonomier er kreativitet og innovasjonsevne. Og fordi individualisme og kreativitet har blitt så sentralt for måten samfunnet vårt skaper verdier, har dette endret arbeidslivet og samfunnet helt grunnleggende i løpet av de siste par tiårene i følge Florida:

"Many say that we now live in an“information” economy or a “knowledge” economy. But what’s more fundamentally true is that we now have an economy powered by human creativity. Creativity—“the ability to create meaningful new forms,” as Webster’sdictionary puts it—is now the decisive source of competitive advantage."

Boken kan forøvrig anbefales på det varmeste og er godt egnet som innspill til en gjennomtenking av hva slags næringspolitiske virkemidler som trengs for å tiltrekke seg de kloke og kreative unge hodene vi er avhengig av å ha.

7 kommentarer :

  1. Gode poeng. Bruker de ofte selv også. Fin bok også :-)

    Selv om den er vel amerikansk i tilnærming og virkelighetsbeskrivelse, så er dokumentasjonen Florida har gjort ifht hvilke regioner som lykkes økonomisk og sosialt, såpass entydig, selv om den ikke er overraskende, at boken blir en god illustrasjon på hvordan regioner bør tenke.

    Dessuten er den en god illustrasjon på at landet vårt burde ha vært inn i færre, større og sterkere regioner. Men sentraliseringskreftene i partiledelsene og sentralbyråkratiet er for sterkt i Norge. Det taper vi innovasjonskraft på, og det er synd.

    SvarSlett
  2. Ja, jeg er helt enig i at dette med attraktive og livskraftige regioner er sentralt hos Florida. Vi sliter her i Norge med å tenke stort nok. Floridas regioner i USA er er betydelig større enn en normalt norsk fylke. Og må være det for å ha kritisk masse.

    Ellers er noe av det spennende med Florida at han skjærer litt klar av den tradisjonelle høyre-venstre inndelingen av politikken. Han har motstandere begge steder.

    SvarSlett
  3. Dette er spennende! Jeg har lest tilsvarende bøker som forsøker å se de store linjene med ulike vinkler. Alt fra Freakonomics til 'Guns, Steels and Germs' (Jared Diamond?), til 'Det Femte Trinn' av Dag Terje Andersen, og 'Karaokekapitalisme' og 'Funky Business' av Nordstrøm og Ridderspore. Noen år i andre deler av verden utvider også perspektivet og innsikten i hvordan våre verdisyn (kulturelle ballast/historie) spiller inn på vår arbeidsmoral, evne til kreativitet (kollektivisme vs individualisme, ydmykhet for autoriteter vs akseptert opposisjon osv.)

    Bare synd endel av våre politikere synes å være totalt uvitende om slike perspektiver!

    SvarSlett
  4. mye i det at forandringene fra 1950 til i dag er større enn de forgående 50. Vi vet det vanskelig å venne seg til sosiale koder enn til tekniske gjenstander som ikke "tar igjen".

    Men hva med Floridas bok? Jeg hadde tenkt å lese den, men har lest så mange tildels drepende kritikker av den at jeg avskrev den som substansløst pratmakeri rettet mot dem som er (eller tror de er) med i den samme "kreative klasse" I et leserinnlgg på Amazon sto det at i Floridas verden var tydeligvis ikke John D. Rockefeller ikke blant de kreative, mens det ser ut til at Dilberts sjef er det.

    SvarSlett
  5. Hei Ivar. Richard Florida er litt "rockestjerne", med eget management rundt seg. Og har jo klart det kunststykket å være en stjerne både for innovatører i næringslivet og lokalpolitikere som vil satse på kultur og arkitektur. Florida får kritikk fra både høyre og venstre. Kritikken fra venstre handler ofte om at han er en elitist som dyrker en liten gruppe kreative innovatører og ser ned på andre grupper..

    Jeg er uenig i det. Jeg synes det er ganske gode og nyanserte analyser i boken. For eksempel av samspillet med byen San Fransisco som gjør at Silicon Valley ikke bare er et "nerdistan". Men mange i både industridominerte regioner (Detroit)og tjenestedominerte regioner (Las Vegas) kan nok bli provosert av noen av påstandene til Florida.

    Du kan jo ta en titt på bloggen hans: http://www.creativeclass.com/

    SvarSlett
  6. I "Frp-koden" går Marsdal gjennom tankene om den kreative klassens framvekst, og uttalelser i den retningen fra både Erik Solheim, Rune Gerhardsen (og om jeg husker rett, deg også?). Har du lest kritikken og hva er din kommentar til den?

    SvarSlett
  7. Hei Snorre. Har ikke lest boken til Marsdal (hvis jeg kan kjøpe den til Kindle skal jeg gjøre det). Men jeg tror jeg vet omtrent hva kritikken går ut på, det er omtrent samme type kritikk fra ytre venstre i andre land inkludert USA.

    Kritikken fra ytre venstre kan vel beskrives som dels en tradisjonell marxistisk klasseanalyse der de "kreative" mellomlagene bare er noen lag som ligger mellom de som egentlig arbeider og eierne som tar ut profitt

    ...og dels en mer moralsk kritikk av at man fremhever noen ganske privilgerte grupper med høy utdanning som har alle muligheter. Kritikerne vil hevde at man da fortrenger de negative sidene ved denne utviklingen, men økte sosiale ulikheter, at ikke alle kan være med osv.

    Mitt svare er vel at den første kritikken er feil. Det skjer en overflytting av hvor potensialet for verdiskaping er størst. I høykostregioner er det det vanskelig å konkurrerer på standardiserte industrielle prosesser innen vare- og tjenesteproduksjon. Men forskning- og innovasjon, og andre spesialiserte tjenester - særlig de som lager nye konsepter, teknologier og forretnignsmodeller blir viktigere. Det er her den kreative klassen opererer. Og hele samfunnet tjener på det, ikke bare de unge kreative.

    Den andre kritikken har mer for seg. Det blir viktigere for jobbsikkerhet og velstand at man har kompetanse og at regioner klarer å trekke til seg talenter og frembringe miljøer som er ledende internasjonalt. Men et er jo noe av det dere som er politikere kan hjelpe til med slik at de negative konsekvensene blir mindre.

    SvarSlett